We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Klumpfot
Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.
Klumpfot er ei relativt sjeldan medfødd fotfeilstilling som ved riktig behandling gjev ein tilnærma normal fot hos dei aller fleste. Det medisinske namnet på denne diagnosen er pes equino varus, som blir forkorta til PEV.
I tillegg til forandringene i foten har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Leggen og foten er ofte litt kortere, og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. Navnet «klumpfot» kommer fra tidligere tider da disse pasientene fikk lite eller ingen behandling av fotfeilstillingen sin. Det gjorde at foten ble helt vridd innover som en klump og medførte et betydelig funksjonstap.
Dagens behandlingsmetoder gir oftest et godt resultat med velfungerende føtter. Føttene blir gjerne litt stivere enn normalt, men er ofte ikke til hinder for deltakelse i fritidsaktiviteter og lignende. Det er imidlertid ikke uvanlig at barn med klumpfot blir litt fortere slitne enn jevnaldrende.
Forekomst og årsak til klumpfot
I Norge er forekomsten av tilstanden ganske stabil og 1,4 per 1.000 fødte barn blir født med klumpfot. I halvparten av tilfellene blir barna født med forandringer på begge føttene. Tilstanden er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter.
Årsaken til klumpfot er ukjent, men det er sannsynligvis en viss grad av arvelighet. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot hvis en av foreldrene eller søsken har tilstanden.
Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.
Klumpføtter før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.
Utgreiing
Diagnosen blir vanlegvis stilt ved fødselen, men kan også sjåast på ultralyd frå omkring 18. svangerskapsveke.
Behandlinga består av skånsam og gradvise tøyingar av foten og ved bruk av seriegipsing. Dei aller fleste barna treng i tillegg ein liten operasjon for å løyse akillessena (akillotomi). Den stramme hælsena held foten i den uønskte spissfotstillinga. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre veker, og deretter bruke ei skjene på føtene om natta fram til cirka 5-årsalderen.
Seriegipsing
Behandlinga startar vanlegvis i løpet av den første veka etter fødselen og fortset deretter med vekefaste gipsingar på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunnar til det, kan behandlinga utsettast i fleire veker utan at det har negativ innverknad på sluttresultatet.
Skjenebehandling ved klumpfot
Etter at den siste gipsen er fjerna, får barnet ei skjene (fotabduksjonskinne). Begge føtene er inkluderte i denne skjena, også dersom barnet berre har klumpfot på éin av føtene. Skjena består av to sandalar eller sko som blir festa til ei rett skjene.
Fysioterapi
Barn med klumpfot blir følgde opp av barneortoped og ved fleire sjukehus vil dei også bli følgde opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyingar for å halde foten mjuk og unngå at han går tilbake i feilstilling, og å rettleie og legge til rette for best mogleg behandling for barnet og foreldra.
Brosjyrar til foreldre som tøyer etter rettleiing
Instruksjonar og bilete i nettversjonen (under) kan lastast ned som brosjyre i PDF-format:
Tilbakefall av klumpfot førekjem hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanlegaste årsaka til tilbakefall er at skjena ikkje blir brukt som avtalt. Ein studie viste at utan oppfølging av skjenebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skjena som anbefalt var det berre seks prosent tilbakefall.
Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mogleg. Behandlinga er ein ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.
Som regel bruker barnet tre gipsar med gipsskifte kvar andre veke, altså cirka seks veker samla. Kjem vi ikkje til mål med gipsing må vi vurdere å løyse akilles-sena éin gong til.
Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til ei betre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gonge, kan det vurderast flytting av ei sene som heiter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett fram.
Nokre barn kan ha føter som er svært vanskeleg å korrigere og kan ha fleire tilbakefall. Dersom det ikkje er noko framsteg etter fleire seriegipsingar anbefaler vi at barnet blir tilvist til vurdering på spesialsjukehus med eiga barneortopedisk avdeling.
Oppfølging
For dei fleste barna er føtene korrigerte i løpet av cirka to månader med vekefast gipsskifte. Når barna fyller eitt år og begynner å gå, vil dei fleste ha føter som ser normale ut.
Sjølv om føtene er godt korrigerte etter den første behandlinga kan føtene dra seg tilbake inn i feilstillinga seinare. Det er derfor viktig med jamlege kontrollar.
Det er heller ikkje unormalt at barnet treng ny behandling i form av tøyingar, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få ein så funksjonell fot som mogleg.
Om barnet ikkje får noko tilbakefall fram til åtteårsalderen så får dei mest sannsynleg lite eller få problem seinare i livet. Barnet kan delta i vanleg fysisk aktivitet og bruke vanleg skotøy. Dersom det er behov, kan barnet bruke ortopediske sko tilpassa foten.
Trøndelag ortopedisk verksted (TOV)
St. Olavs hospital har et samarbeid med Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV) når det gjelder bestilling og tilpasning av skinner og eventuelt spesialsko.
Kontroller
Kontroller skjer videre ved Fotklinikk på barneortopedisk poliklinikk. Her deltar barneortoped, fysioterapeut og ortopediingeniør fra TOV. Første kontroll er ca 2 uker etter gipsfjerning, og deretter etter ca 4 uker. Videre hver 3-4 måned til barnet er- år.
Prognose
Prognosen er god og tilbakefall er sjelden etter 7-årsalder. Dersom korrigeringen er vellykket vil dette gi barnet få plager senere i livet. Barnet vil kunne bruke vanlige sko og delta i normal fysisk aktivitet.
Økt antall omsorgsdager
Pasienter som blir behandlet for fotfeilstilling har gjerne en del kontroller på sykehus og i forbindelse med behandlingen. Det kan da bli aktuelt å søke om økt antall omsorgsdager (“syke-barn-dager”) slik at foreldre får dekket sitt jobbfravær.
Stønad til ortopediske hjelpemidler
Utgifter til ortoser og skinner blir dekket av folketrygden og det er ingen egenandel. Barneortopeden sender søknad til NAV. Dersom det er behov for spesialsko kreves en egenandel som vil være varierende i forhold til hvilken skomodell barnet skal ha.
Vær oppmerksom
Sjå under kvar enkelt behandling.
Sist faglig oppdatert 4/10/2025
Kontakt
Kvinne-barn-senteretBarn ortopedi og plastikk kirurgi
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.
For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
Tog
Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
Flybuss
Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
Bussforbindelser regionalt og lokalt
For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.
Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya.
Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune. Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya. Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.
Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.
Sentralbord St. Olavs hospital: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00
CALLBACK:
Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)
Utstyr og forbruksmateriell til hjemmebehandling leveres ut etter avtale med behandlingsansvarlig klinikk. Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB) har ansvaret for denne tjenesten.
Eksempler på behandlingshjelpemidler er både forbruksmateriell som sonder, kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og medisin teknisk utstyr som CPAP, insulinpumper, forstøvere for hjemmebehandling.
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.
Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.
Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.
