Insulin

Når bukspyttkjertelen produserer for lite insulin, vil sukkernivået i blodet stige og det  blir nødvendig å tilføre kroppen insulin for å regulere blodsukkeret til et normalt nivå igjen.

Insulin fremstilles i dag kunstig ved hjelp av genteknologi og er nesten identisk med insulin som kroppen produserer selv. 

Insulin kan ikke tas opp i kroppen via magesekken, men må tilføres ved injeksjoner i underhudsfettet. Det transporteres over i blodbanen og føres videre til kroppens celler. 

For å regulere blodsukkeret bruker vi to typer insulin. Hurtigvirkende og langtids virkende insulin. 

Oppbevaring/holdbarhet

Insulinampuller og ferdigfylte insulinpenner oppbevares ved 2-8 grader (i kjøleskap), frostfritt og beskyttes mot direkte lys, sol og varme. Insulin som er tatt i bruk kan oppbevares 30 dager i romtemperatur. 

Insulin er følsomt for påvirkninger som temperatur og fysisk skade. Kvaliteten kan endres og virkningen bli dårligere. 

Kast insulin som er blitt oppbevart i mer enn en måned i romtemperatur og som har vært utsatt for temperatur over 28-30 grader og under 0 grader.

‼️Følg også med på holdbarhetsdato for insulinet som oppbevares i kjøleskap.

Injeksjonsteknikk

Det er aldri kjekt å få et stikk eller å måtte stikke seg. Det kan oppleves som ubehagelig og plagsomt. En trøst kan være at de fleste blir vant til det og injeksjonene blir rutine og en del av hverdagen, nesten som å pusse tenner. 

Under innleggelsen får dere øve på dette sammen med sykepleieren. 

Slik gjør dere:

Klargjør insulinpennen ved å sette på en kanyle (4mm er anbefalt). Still inn en liten mengde insulin (0,5 -1 enhet) ved å vri på enden av pennen og trykk ut insulin mengden for å påse at nålen er fylt med insulin. 

Vær oppmerksom på luftbobler i insulin ampullene. Luftbobler kan fortrenge deler av insulindosene og bør derfor fjernes. Hold pennen loddrett slik at boblen stiger opp. Still inn en mindre mengde insulin og trykk denne ut samtidig som pennen holdes i loddrett posisjon. 

Still inn insulindosen som skal settes.

Insulinet injiseres ved hjelp av en kanyle i fettlaget under huden. Nålene er svært tynne og korte. Hold en injeksjonsvinkel på 90 grader. For å unngå å sette insulin i muskelen som ligger under fettlaget løftes fettlaget opp ved hjelp av et to eller tre-fingersgrep. 

Er insulindosen stor kan det være lurt å ta god tid ved injisering. Da rekker dosen å bli fordelt uten et for stort press under huden. Når insulinet er levert holdes kanylen 
inne i 15 sekunder for å gi insulinet tid til å fordele seg. Slipp rolig grepet de siste 
sekundene. Slik unngår du at insulin følger med kanylen ut. 

Det er ikke nødvendig å desinfisere hudområdet du skal stikke da det er liten fare for infeksjon. Håndvask og god hygiene er likevel viktig.

Skulle det bli vanskelig å tilvenne seg hyppige stikk den første tiden finnes det hjelpemidler som kan gjøre overgangen enklere. I-port er en stikkeport/pute som 
krever kun ett stikk, og som byttes hver tredje dag. Her settes insulinet ved bruk av 
insulinpenn i I-portens silikonpute på magen.

Injeksjonssteder

Bruker du insulinpenn settes hurtigvirkende insulin i magen og langtidsvirkende insulin i låret. 

Insulinet absorberes raskere der blodgjennomstrømningen er størst, og effekten på blodsukkeret blir bedre. Absorbsjon av insulin skjer raskere i underhudsfettet på mage enn på lår. Hurtigvirkende insulin ønsker vi skal virke raskt og derfor settes dette i magen. 

Kanylen til en insulinpumpe festes med tilhørende plaster og ligger i underhudsfettet på mage, lår eller nedre del av ryggen, på setet eller overarm. Kanylen byttes hver 2.-3. dag.

Variasjon/rotasjon av stikkested er viktig for å sikre jevn oppsuging av insulin og for å forebygge skade eller forandringer i huden som lipohypertrofier. Lipohypertrofier er fettputer som kan oppstå ved gjentatte injeksjoner på samme sted. Disse fettputene absorberer ikke insulin på samme måte som friskt vev og kan derfor påvirke blodsukkeret  og behovet for insulin. 

Dersom insulindosen blir satt i muskelen, under fettlaget, er det verken mer  smertefullt eller direkte farlig. Det er likevel viktig å kjenne til at opptaket av insulinet som settes i lårmuskelen økes. Ved stikk i magen er opptaket fra muskel og fettlag imidlertid den samme. 

Insulinpumpe

En insulinpumpe vil levere insulin via en kanyle i underhudsfettet. Den benytter kun hurtigvirkende insulin. Pumpen har ett program for kontinuerlig tilførsel av insulin (basaldose) og ett for mat og korrigering av blodsukkeret (bolusdose). 

De fleste insulinpumper har slange fra pumpen til kanylen. Slange og kanyle byttes hver 2.-3. dag. Insulinleveringen styres fra pumpeenheten. Det finnes også en slangeløs insulinpumpe (patchpumpe). En pod fylles med insulin og festes på huden. Den leverer insulin via en kanyle til underhudsfettet og styres ved hjelp av  en fjernkontroll.

Insulinpumper inneholder en boluskalkulator der IK (insulin/karbohydratforhold) og IF (insulinfølsomhete) legges inn på forhånd. Ved måltid oppgis antall karbohydrater og aktuell blodsukkerverdi. Alternativt kun blodsukkerverdien om du kun ønsker å 
korrigere blodsukkeret. Pumpen foreslår en insulindose basert på innstillingene. 

Det er ingen fare for at insulinpumpen skal løpe «løpsk» og gi deg for mye insulin. 

Ved pumpeutfordringer

Ved svikt i insulinleveringen vil blodsukkeret stige. Ofte vil pumpen gi varsel om at noe er galt og du kan rette opp feilen. Årsakene kan være løse koblinger, tett slange eller kanyle, eller lekkasje fra nål/innstikksted. Det kan også skyldes tomt batteri eller tom insulinbeholder (reservoar), men pumpen skal alltid gi varsler i forkant av 
en slik situasjon. 

Sjekk alltid pumpen ved varsler og ved mistanke om svikt i insulintilførselen. 
Skift slangesett og kanyle og følg blodsukker nøye. 

Da en insulinpumpe kun benytter hurtigvirkende insulin, har brukeren 
lite tilgjengelig insulin i kroppen få timer etter tilførselsvikt. Svikt i insulintilførselen kan føre til rask utvikling av høyt blodsukker og syreforgiftning.