Henvisning til revmatologisk avdeling

Henvisninger til revmatolog

Alle pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har rett til nødvendig helsehjelp. Noen pasienter med degenerative sykdommer er også prioritert i revmatologien.

Revmatologiske avdelinger i Norge har stor pågang av henvisninger, og må derfor prioritere pasientene. For å gjøre dette på best mulig måte er vi avhengige av gode henvisninger fra fastlegene.  Særlig viktig i vår vurdering av henvisningene er undersøkelsen som legen utfører, samt andre objektive holdepunkter som gir mistanke om inflammatorisk revmatisk sykdom, og ikke kun pasientens opplevelse av smertene.

For å bli prioritert korrekt må en henvisning inneholde:

• Klar problemstilling/anamnese med symptom­mønster (varighet av tilstanden, hvor smerten er, forverrende og lindrende faktorer, hva som er forsøkt av ikke- medikamentell og medikamentell behandling)
• Kliniske funn ved undersøkelse
• Laboratoriefunn
• Eventuell bildediagnostiske undersøkelser, gjerne med hele beskrivelsen fra radiolog kopiert inn

Spesifikt for mistanke om artritt/polyartritt:

• Varighet og lokalisasjon av leddplager (hvilke ledd/ deler av rygg/ andre kroppsdeler)
• Hovne eller ømme ledd – inkludert klinisk undersøkelse
• Morgenstivhet, redusert funksjonsnivå
• Laboratoriefunn – SR/CRP, eventuelt RF/Anti-CCP, samt relevant serologi ved mistanke om reaktiv artritt

Ved mistanke om spondyloartritt/sakroiliitt (tidligere kalt Bekhterevs sykdom):

• Tilstedeværelse av inflammatoriske ryggsmerter
• Varighet av ryggplager (generell varighet over 3 mnd)
• Morgenstivhet > 30 minutter
• Lindring ved aktivitet
• Effekt av NSAIDs
• Vevstype HLA-B27, annen assosiert komorbiditet som psoriasis, IBD, uveitt
• MR av iliosakralledd og evt MR columna avhengig av symptomutbredelse (eventuelt røntgen eller CT): inflammatoriske ryggsmerter utgjør en svært liten del av årsakene til kroniske ryggsmerter (prevalens ca. 0.5% i Norge). Det kan ikke gjøres UL for å bedømme det aksiale skjelettet, og for vurdering hos revmatolog må det foreligge MR som indikerer inflammatorisk rygglidelse. Det gjelder også for pasienter som er HLAB27 positive. Dersom MR ikke viser noen holdepunkter for inflammatorisk ryggsmerter trenger pasienten ikke utredning hos revmatolog, med mindre det foreligger perifer leddaffeksjon. Degenerative ryggforandringer kan også gi ryggsmerter som ligner inflammatoriske ryggsmerter. Pasienten bør ikke ha tatt Prednisolon eller fulldose NSAIDS 2-3 uker før MR tas.

For henvisninger angående Raynauds fenomen:

• Varighet og alvorlighet – hvilke deler av kroppen er affisert
• Symptomer eller funn som gir mistanke om sekundær Raynauds, f.eks bindevevssykdom eller hematologisk sykdom (generell lab inkl. hematologi og CK; ANA)
• Om pasienten bruker sentralstimulerende midler/ADHD medisin; som ofte forårsaker Raynauds; og om denne evt er forsøkt seponert/endret
• Om det er forsøkt blodtrykksmedisin eller ikke – medikamentelle tiltak

Revmatologi - prioriteringsveileder - Helsebiblioteket