Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

For deg som er pasient ved SLB

Her finner du informasjon for deg som er pasient ved Seksjon lindrende behandling.

Illustrasjonsbilde av pasient i en sykehusseng

SLB kan være til hjelp både for deg og dine pårørende om du har en kreftsykdom du ikke blir frisk av. Vi behandler plagene som kreftsykdommen fører med seg. Du kan fortsatt få aktiv behandling mot kreftsykdommen. Dette skjer i samarbeid med de legene som har ansvaret for din kreftbehandling.  Et slikt samarbeid kalles ofte et integrert behandlingsforløp. SLB kan også hjelpe deg om aktiv kreftbehandling ikke er til nytte, og vurdere om du har behov for hjelp eller tjenester fra andre faggrupper. Hvis målet ditt er å være hjemme så lenge som mulig, kan vi bidra med det, eventuelt legge til rette for opphold ved en annen institusjon, for eksempel sykehjem.  

Du kan bli henvist til SLB av din fastlege, sykehuslege, eller annen lege som behandler deg. Henvisninge​r sendes elektronisk, men legen din kan også ringe SLB ved behov for rask hjelp. Da vurderer vi om en poliklinisk time eller innleggelse er mest hensiktsmessig for deg. Før du møter på poliklinikken første gang blir du oppringt av en sykepleier fra SLB. I tillegg får du tilsendt et brev og en SMS med informasjon om avtalt time. 
 

Førstegangskonsultasjon er det første møtet vårt med deg som pasient og dine pårørende. Samtalen gjennomføres som regel sammen med både lege og sykepleier. Under samtalen gjør vi en grundig kartlegging av situasjonen til deg og din familie. Vi informerer dere om SLB og hva vi kan tilby dere ved vår avdeling. Basert på denne samtalen og en bred faglig vurdering av din situasjon, legger vi en plan for videre oppfølging.

Førstegangskonsultasjonen inneholder blant annet:

  • Oppsummering av din kreftsykdom og tidligere sykdommer du har hatt.
  • Kartlegging og vurdering av aktuelle plager, samt klinisk undersøkelse.
  • Kartlegging av behov for oppfølging fra andre faggrupper.
  • Samstemming av medikamentliste.
  • Plan for neste time og avklaring av hvilken sengepost du hører til ved behov for innleggelse.
  • Utlevering av «Pasientens perm» med kontaktinformasjon, oppdatert medikamentliste og annen relevant informasjon.

  • Konsultasjoner ved SLB poliklinikk kan gjennomføres både ved oppmøte på poliklinikken, på telefon eller ved videokonsultasjon, hjemme hos deg eller ved en institusjon.
  • Hvor ofte du skal møte til konsultasjon, innholdet i samtalen og hvor det skjer, tilpasses hver enkelt.
  • Ved behov kan du bli henvist til ulike fagpersoner i SLB sitt tverrfaglige team. Hvis det er aktuelt å drøfte din situasjon på et av teamet sine møter, vil du spurt i forkant.
  • Hvis du har behov for å utføre ulike prosedyrer som krever mer tid enn en poliklinisk time, men som ikke krever innleggelse, kan det være aktuelt med et dagopphold ved SLB poliklinikk. Eksempler på slike prosedyrer kan være innleggelse av sentrale venekateter, ulike dren eller blodoverføringer. 
  • All oppfølging ved SLB poliklinikk skjer i samarbeid med fastlege og andre som er involvert i din situasjon.
 

En innleggelse ved SLB sengepost kan være ditt første møte med SLB, eller det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt. Vanlige årsaker til en innleggelse kan være:

  • Mange og sammensatte plager fra din kreftsykdom, som det er vanskelig å komme i mål med poliklinisk. En innleggelse i noen få dager gir oss muligheten til en mer intensiv kartlegging av årsaken til plagene, til å starte opp med tiltak og justere disse underveis. 
  • Det oppstår en akutt situasjon, for eksempel en infeksjon, og du har SLB som din sengeposttilhørighet.
  • Du er innlagt ved en annen sengepost på sykehuset og de mener du har behov for spesialistkompetanse for lindring av dine plager og planlegging av videre oppfølging etter utreise.
  • Du skal få strålebehandling som symptomlindring av din kreftsykdom, og det er vanskelig å gjennomføre det poliklinisk.
  • Det er behov for å legge inn et spinalkateter for å lindre smerter.

Situasjonen til kreftpasienter kan være kompleks. Ofte er det behov for å involvere andre yrkesgrupper enn leger og sykepleiere i din behandling. Ved SLB arbeider vi i tett samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, ernæringsfysiologer og preste- og samtaletjenesten for å kunne gi et best mulig tilbud til deg og din familie. Disse gruppene kan hjelpe deg med følgende:

Fysioterapeut

Sykdom og behandling kan medføre ulike symptomer og plager som igjen kan påvirke funksjon, aktivitetsnivå og livskvalitet. Vi kartlegger blant annet smerter, hevelser, pust, funksjon og aktivitet. Deretter tilpasser vi tiltak for å nå ditt konkrete mål. Dette kan for eksempel være smertelindrende tiltak, veiledning i forflytning og tilpasset aktivitet/trening.

Ergoterapeut

Ergoterapeuten har som mål å bidra med tilrettelegging for mestring av viktige aktiviteter i din hverdag med kreftsykdom. Vi kartlegger funksjon  (forflytningsvansker, personlig stell, kognitive utfordringer, fatigue med mer), og vurderer sammen med deg hvilke tiltak og tilrettelegginger som kan være aktuelle, inkludert behov for tekniske hjelpemidler. Hva er viktig for deg?

Sosionom

Sykdom og skade kan medføre økonomiske, følelsesmessige og praktiske utfordringer i hverdagen. Sosionomen bistår pasienter, pårørende og etterlatte med informasjon, råd og veiledning knyttet til trygderettigheter, økonomiske forhold, stønader og ytelser etter blant annet trygde- og sosiallovgivningen. Vi tilbyr støttesamtaler om følelsesmessige reaksjoner ved sykdom, sorg og endringer i livssituasjon, samtidig som vi bistår med søknadsskriving og kontakt med hjelpeinstanser utenfor sykehuset. 

Ernæringsfysiolog

Klinisk ernæringsfysiolog kartlegger og vurderer pasientens ernæringsstatus for å tilpasse ernæringsbehandling og -oppfølging. Tiltak utarbeides med utgangspunkt i din totalsituasjon, og dine ønsker og forutsetninger, med hovedfokus på livskvalitet og gjennomførbarhet. Klinisk ernæringsfysiolog bidrar med løsninger som kan lette symptomer, bevare funksjon og støtte deg i hverdagen med kreftsykdom. 

Preste- og samtaletjenesten

Preste- og samtaletjenesten er tilgjengelig for pasienter, pårørende, etterlatte og ansatte hele døgnet. Du bestemmer selv hva du vil snakke om. Ofte handler samtalene om tap som følge av sykdom, og om hvordan livet, slik det har blitt, kan bli best mulig. Livsfilosofi og tro er tema hvis du selv ønsker det.

Preste- og samtaletjenesten har en livssynsmangfoldig profil, der flere livssyn er representert. Tjenesten består av fem sykehusprester, en muslimsk kulturkonsulent og en sykehushumanist. To av prestene er tilknyttet Psykisk Helsevern og én Orkdal sykehus.

Preste- og samtaletjenesten kan kontaktes på døgnbetjent vakttelefon: 913 48 862

Hvilke tjenester som er aktuelle for deg hjemme, er avhengig av hvilke utfordringer du har akkurat nå. Det er vanlig ved alvorlig kreftsykdom at det i perioder oppstår behov for hjemmetjeneste, opphold i sykehjem eller andre institusjoner, i tillegg til oppfølging ved SLB. 

Kreftforeningen og Vardesenteret har også gode tilbud, som kan være aktuelle for deg og dine pårørende. Mange av disse tilbudene blir gjort tilgjengelig digitalt, slik at du har tilgang til dem uansett hvor du bor.

For at du lettere skal få oversikt over hvilke tilbud/tjenester som finnes og er tilgjengelige, kan SLB i samarbeid med kommunen kartlegge behov for, og koordinere, ulike tjenester og tilbud fra kommunen eller private aktører.

Eksempel på aktuelle tilbud/tjenester finner du under boksen «Nyttig informasjon og lenker».

Smerter 

Smerter er et symptom som oppstår hos opp til 70 % av pasienter med alvorlig kreftsykdom. Å ha smerter kan oppleves skremmende og kan påvirke livskvaliteten din. Det er viktig å vite hva som er årsaken til at du har smerter, slik at du kan få riktig behandling. Smertebehandling kan være rettet direkte mot kreftsykdommen ved hjelp av stråleterapi, kjemoterapi eller kirurgi. Det kan også være medisinsk behandling som påvirker lokale forandringer, som hevelse eller trange forhold i vev, samt ulike smertestillende medisiner. Hva som er riktig behandling mot dine smerter kartlegges og vurderes av behandlende lege. All smertebehandling evalueres og justeres etter behov, og vårt mål er at du skal være best mulig smertelindret.
 
 

Forstoppelse

Forstoppelse er en vanlig plage ved alvorlig kreftsykdom. En vanlig årsak er bivirkninger av smertestillende medisiner, som morfin eller morfinlignende stoffer. Det er svært viktig at du starter med avførende medisiner når du bruker slike smertestillende medisiner.
 
Det er vanlig å bruke avførende medisiner med to ulike virkningsmåter:
 
Det ene er romfyllende og mykgjørende medisiner som Duphalac/Laktulose/Movicol eller medisiner som påvirker bevegelsen i tarmen din, for eksempel Laxoberal-dråper eller Toilax-tabletter.
 
I tillegg kan det være nødvendig å stimulere tarmen ytterligere med Klyx/Dulcolax stikkpille. Hvilke medisiner du skal bruke, vurderes av din behandlende lege. Når årsaken til forstoppelse kommer av selve kreftsykdommen, for eksempel ved trange partier i tarm eller væske i buken, blir tiltakene rettet direkte mot disse årsakene.

Kvalme

Det er mange og sammensatte årsaker til kvalme hos kreftpasienter. Det kan være bivirkninger av medisiner, forstoppelse eller andre tilstander i mage/tarm-kanalen. Det kan også være kvalme knyttet til andre tilstander som følge av alvorlig kreftsykdom. Behandlingen av kvalme tar utgangspunkt i årsaken til kvalmen. Behandlende lege gjør en grundig kartlegging av årsakssammenhenger og gir medisinsk behandling ut fra denne vurderingen. 

Ernæring

Kreftklinikkens kliniske ernæringsfysiolog har utarbeidet nyttige kostråd for kreftpasienter. Kostrådene er utarbeidet som enkle informasjonsbrosjyrer som du kan skrive ut.

 

Angst og uro

Når du blir alvorlig syk og livet er truet vil mange av oss bli engstelige og redde. For mange vil en samtale om situasjonen, med lege, sykepleier, annet helsepersonell, venner eller familie være til hjelp.

Likevel har mange behov for avslappende medisiner. Ofte benytter vi benzodiazepiner (eksempelvis Sobril, Stesolid, Vival, Midazolam). Disse medikamentene kan dempe følelsen av angst og uro, men kan føre til at du føler deg trettere enn ellers.

Hvis du opplever angst eller uro i forbindelse med din kreftsykdom kan du diskutere medikamentbruk og doser med din sykepleier eller lege.

Informasjon fra Kreftforeningen om psykiske reaksjoner ved kreftsykdom.

 

Sist oppdatert 23.02.2026