Pågående prosjekter

En randomisert kontrollert nasjonal multisenterstudie der man sammenlikner to operasjonsmetoder for behandling av lumbal spinal stenose: Minimal invasiv dekompresjon og X-stop. Operasjonsmetodene ble sammenliknet med hensyn på klinisk effekt, helseøkonomiske data og billedmessig resultat samt biomekaniske endringer etter operasjon. Pasienter i aldersgruppen 50 – 84 år ble inkludert i perioden 2007-2011.

For tiden holder vi på med 6 års oppfølging av pasientene.

Studien ledes fra Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer. De deltagende sykehusene er Sykehuset Innlandet, Lillehammer og Sykehuset Innlandet Elverum, Oslo Universitetssykehus Ullevål og Universitetssykehuset Nord-Norge og Ålesund sjukehus.

Overlege Greger Lønne, Sykehuset Innlandet Kirurgisk avd. Lillehammer disputerte i 2015 med en avhandling basert på 2-års data fra denne studien.

 

Vitenskapelige publikasjoner:

Minimally Invasive Decompression Versus X-Stop in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Controlled Multicenter Study. Lønne, Gunnar, Greger ; Johnsen, Anker, Lars ; Rossvoll, Ivar ; Andresen, Hege ; Storheim, Kjersti ; Zwart, John ; Nygaard, P., Øystein.  Spine, 2015, Vol.40(2), p.77-85

 

Comparing cost-effectiveness of X-Stop with minimally invasive decompression in lumbar spinal stenosis: a randomized controlled trial. Lønne, Greger ; Johnsen, Lars Gunnar ; Aas, Eline ; Lydersen, Stian ; Andresen, Hege ; Rønning, Roar ; Nygaard, Øystein P. Spine, 15 April 2015, Vol.40(8), pp.514-20

 

MRI evaluation of lumbar spinal stenosis: is a rapid visual assessment as good as area measurement? Lønne, Greger ; Ødegård, Bent ; Johnsen, Lars ; Solberg, Tore ; Kvistad, Kjell ; Nygaard, Øystein.  European Spine Journal, 2014, Vol.23(6), pp.1320-1324

 

En nasjonal multisenterstudie hvor man sammenlikner to operasjonsmetoder for behandling av cervical radikulopati (nerveavklemming i nakken). Operasjonsmetodene ble sammenliknet med hensyn på klinisk effekt, helseøkonomiske data og billedmessig resultat samt biomekaniske endringer etter operasjon.

Det ble randomisert til enten innsetting av bur eller skiveprotese. Pasientene var blindet for hvilken behandling de fikk og kirurgene var blindet for type implantat pasientene skulle ha helt til dekompresjonen var utført. Pasienter i alderen 25 – 60 år ble inkludert i perioden 2008 – 2012. De ble fulgt opp med spørreskjemaer, klinisk undersøkelse MR og røntgen før opr og etter  8-12 uker, 6 mnd, 1 år og 2 år.Det foregår for tiden 5 års oppfølging.

Studien ledes fra Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer og 5 nevrokirurgiske avdelinger deltar (St. Olavs Hospital, Haukeland, Tromsø, Ullevål og Rikshospitalet).

3 stipendiater er knyttet til studien (En ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og to ved St. Olavs Hospital)

 

Vitenskapelige publikasjoner:

 

The Norwegian Cervical Arthroplasty Trial (NORCAT): 2-year clinical outcome after single-level cervical arthroplasty versus fusion-a prospective, single-blinded, randomized, controlled multicenter study. Sundseth J, Fredriksli OA, Kolstad F, Johnsen LG, Pripp AH, Andresen H, Myrseth E, Müller K, Nygaard ØP, Zwart JA; NORCAT study group. Eur Spine J. 2016 Dec 23. doi: 10.1007/s00586-016-4922-5. [Epub ahead of print]

 

Heterotopic ossification and clinical outcome in nonconstrained cervical arthroplasty 2 years after surgery: the Norwegian Cervical Arthroplasty Trial (NORCAT). Sundseth, J. ; Jacobsen, E.A. ; Kolstad, F. ; Sletteberg, R.O. ; Nygaard, O.P. ; Johnsen, L.G. ; Pripp, A.H. ; Andresen, H. ; Fredriksli, O.A. ; Myrseth, E. ; Zwart, J.A. European Spine Journal, 1 July 2016, Vol.25(7), pp.2271-2278

 

The Neck Disability Index (NDI) and its correlation with quality of life and mental health measures among patients with single-level cervical disc disease scheduled for surgery.

Sundseth J, Kolstad F, Johnsen LG, Pripp AH, Nygaard OP, Andresen H, Fredriksli OA, Myrseth E, Züchner M, Zwart JA. Acta Neurochir (Wien). 2015 Oct;157(10):1807-12.

 

En multisenterstudie hvor hovedmålet er å kartlegge mekanismer som forårsaker og opprettholder ryggsmertene og dermed forstå hvorfor akutte isjas- eller korsryggsmerter i noen tilfeller blir kroniske.

Pasienter i alderen 18-65 følges opp i 1 år med blodprøver til genetisk testing, spørreskjemaer og klinisk undersøkelse  ved inklusjon og spørreskjemaer ved 6 mnd og 1 år.

 

Studien ledes fra FORMI (Forskningsenhet for muskel- og skjeletthelse) ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

 

En nasjonal multisenterstudie hvor man prøver ut en 3 mnd antibiotikakur (Amoxicillin) for å se om dette kan reduserer plagene hos pasienter som har hatt ryggsmerter i minst et halvt år samt forutgående skiveprolaps og nå har Modic forandringer på MR. Man vil samtidig forbedre MR undersøkelsen, kartlegge om MR funnene påvirker behandlingseffekten, samt undersøke om klinisk resultat har sammenheng med genetiske faktorer og om behandlingen er kostnadseffektiv.

Pasienter i aldersgruppen 18-65 år får enten antibiotika eller placebomedisin (medisin med uvirksomt stoff). Før behandlingen starter, i løpet av tablettkuren og 1 år studiestart utføres det i alt fem kliniske kontroller med blodprøver og utfylling av spørreskjemaer. Blodprøvene som blir tatt skal brukes til å undersøke sammenhengen mellom genetiske faktorer og effekten av behandlingen. Det tas ny MR før studiestart og det er et tilbud om ny MR etter 1 år.

Studien ledes fra FORMI (Forskningsenhet for muskel- og skjeletthelse) ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

 

https://kliniskestudier.helsenorge.no/antibiotikabehandling-av-pasienter-med-langvarige-korsryggsmerter-og-modic-forandringer

 

En internasjonal multisenterstudie hvor man sammenlikner resultatene av kirurgisk versus ikke-kirurgisk behandling av brudd i 2 nakkevirvel (densfraktur) hos eldre (55 år og eldre).   Slike brudd behandles i dag enten med operasjon eller med stiv nakkekrage. Begge disse behandlingsmetodene er godt innarbeidet og er blitt brukt i lang tid, men det er fortsatt ikke avklart hvilken metode som gir det beste resultatet hos eldre. Pasientene får standard behandling (den behandling legen finner hensiktsmessig) og følges i 2 år med spørreskjemaer, klinisk undersøkelse og bildeundersøkelser.  

 

Forskningsprosjektet koordineres fra Leiden University Medical Center i Nederland og er et samarbeidsprosjekt mellom flere sykehus i Europa og tre sykehus i Norge (Stavanger, Tromsø og Trondheim). Den norske delen av prosjektet ledes av Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg og nakkesykdommer ved St. Olavs Hospital, Trondheim.

 

Resultater fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi viser at det er klare forskjeller mellom sykehusene mhp resultater etter ryggkirurgi. Hvis man justerer for risikofaktorer blir forskjellene betydelig mindre. Dette tyder på at forskjellen i resultater skyldes ulik indikasjon for kirurgi og ikke kvaliteten på selve kirurgien.

En risikokalkulator for bruk ved prolaps kirurgi og kirurgi for spinal stenose vil gi pasienten en individuell og objektiv vurdering av muligheten for å bli bedre, uendret eller verre etter kirurgisk behandling basert på pasientens egen risikoprofil. Beslutningen om å opererer er et resultat av en prosess mellom kirurg og pasient der pasienten i forkant av operasjonen har fått generell informasjon. Hver pasienten har imidlertid et sammensatt bilde av ulike risikofaktorer. En risikokalkulator kan gi pasienten en mer presis vurdering basert på pasientens egen risikoprofil. Da kan pasient og kirurg sammen ta en bedre fundert beslutning. Data for utvikling av kalkulatoren er basert på data fra mer enn 30000 pasienter i Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi.

 

Et samarbeidsprosjekt med Real Spine, Leipzig, Tyskland om utviklingen av en simulator for opplæring av spinale kirurger. Simulatoren er en fysisk modell med utskiftbare moduler som gir kirurgen mulighet til å bruke vanlige instrumenter og operasjonsmikroskop for å gjøre vanlige ryggoperasjoner. Instruktøren kan legge inn problemer underveis som blødning fra ulike blodkar, spinalvæskelekkasje etc. Foreløpig er det utviklet en modul for prolapskirurgi, men flere moduler er under utvikling.

Lumbal spinal stenose er vanligste årsak til operasjon i ryggen hos pasienter over 60 år. Pasientene er som regel plaget med smerter i bena når de går, smerter som bedrer seg når de bøyer ryggen fremover. Tilstanden skyldes et trangt område nederst i ryggkanalen (lumbal spinal stenose), som gjør at nervene til bena blir påvirket. Andelen eldre i befolkningen med lumbal spinal stenose er sterkt økende. Formålet med studiet er å utforske preoperative prediktorer for vellykket og dårlig behandlingsresultat etter kirurgi for lumbal spinal stenose. Videre skal to ulike operasjonsteknikker sammenlignes, begge benyttes hyppig i behandlingen av lumbal spinal stenose (mikrokirurgisk dekompresjon med bevaring av midtlinjestrukturer og åpen laminektomi). Data hentes fra Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR), et register som er samtykkebasert.

Prosjektleder: Overlege og førsteamanuensis II Sasha Gulati

Prosjektperiode: 2013-2018

Doktorgrader: Ulf S. Nerland (disputert feb -16), Charalampis Giannadakis (Disputert sep -16)

Vitenskapelige publikasjoner:

Comparative effectiveness of microdecompression and laminectomy for central lumbar spinal stenosis: study protocol for an observational study. Nerland US, Jakola AS, Solheim O, Weber C, Rao V, Lønne G, Solberg TK, Salvesen O, Carlsen SM, Nygaard OP, Gulati S. BMJ Open 2014

Minimally invasive decompression vs open laminectomy for central lumbar spinal stenosis – A pragmatic comparative effectiveness study. Nerland US, Jakola AS, Solheim O, Weber C, Rao V, Lønne G, Solberg TK, Salvesen O, Carlsen SM, Nygaard OP, Gulati S. BMJ 2015

Does daily tobacco smoking affect outcomes after microdecompression for degenerative central lumbar spinal stenosis? – A multicenter observational registry-based study. Gulati S, Nordseth T, Nerland US, Gulati M, Weber C, Giannadakis C, Nygaard ØP, Solberg TK, Solheim O, Jakola AS. Acta Neurochir 2015

Microsurgical decompression for central lumbar spinal stenosis – A single-center observational study. Giannadakis C, Hammersbøen LE, Feyling C, Solheim O, Jakola AS, Nerland US, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S. Acta Neurochir 2015

The risk of getting worse: Predictors of deterioration after decompressive surgery for lumbar spinal stenosis – A multicenter observational study. Nerland US, Jakola AS, Giannadakis C, Solheim O, Weber C, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S. World Neurosurg 2015

Does obesity affect outcomes after decompressive surgery for lumbar spinal stenosis? – A multicenter observational registry-based study Giannadakis C, Nerland US, Solheim O, Jakola AS , Gulati M, Weber C, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S. World Neurosurg 2015

Is there an Association Between Radiological Severity of Lumbar Spinal Stenosis and Disability, Pain, or Surgical Outcome?: A Multicenter Observational Study. Weber C, Giannadakis C, Rao V, Jakola AS, Nerland U, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S, Solheim O. Spine (Phila Pa 1976). 2015

Surgery for lumbar spinal stenosis in individuals aged 80 and older: A multicenter observational study.Giannadakis C, Solheim O, Nordseth T, Gulati AM, Jakola AS, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S.  J Am Ger Soc. 2016

Surgery for lumbar spinal stenosis in patients with rheumatoid arthritis – A multicenter observational study. Gulati AM, Giannadakis C, Hoff M, Haugeberg G, Nygaard ØP, Solberg TK, Gulati S. European Journal of Rheumatology. 2016

Response to comments on «Microsurgical decompression for central lumbar spinal stenosis: a single-center observational study». Gulati S, Giannadakis C. Acta Neurochir. 2016.

Surgical management of lumbar spinal stenosis: a survey among Norwegian spine surgeons.  Weber C, Lønne G, Rao V, Jakola AS, Solheim O, Nerland U, Rossvoll I, Nygaard ØP, Peul WC, Gulati S. Acta Neurochir. 2016.

 

Isjias er vanligste årsak til operasjon i ryggen. Pasientene er som regel plaget med smerter i ett eller begge ben. I tillegg foreligger også ofte korsryggssmerter. Tilstanden skyldes oftest en lumbal skiveprolaps som klemmer på en eller flere nerverøtter. Det er viktig med forskning for å avklare hva som er optimal kirurgisk håndtering av tilstanden og hvilke faktorer som påvirker behandlingsresultater. Vi skal utforske preoperative prediktorer for vellykket og dårlig behandlingsresultat etter kirurgi for lumbal skiveprolaps. Videre skal vi sammenligne to ulike operasjonsteknikker som begge benyttes hyppig i behandlingen av lumbal skiveprolaps (mikrokirurgisk prolapsfjerning og åpen operasjon).

Prosjektleder: Overlege og førsteamanuensis II Sasha Gulati

Prosjektperiode: 2016-2019

Vitenskapelige publikasjoner:

Open discectomy vs microdiscectomy for lumbar disc herniation - a protocol for a pragmatic comparative effectiveness study. Sørlie A, Gulati S, Giannadakis C, Carlsen SM, Salvesen Ø, Nygaard ØP, Solberg TK. F1000Res. 2016.

Lumbar microdiscectomy for sciatica in adolescents – A multicenter observational registry-based study. Gulati S, Madsbu MA, Solberg TK, Sørlie A, Giannadakis C, Skram MK, Nygaard ØP, Jakola AS. Acta Neurochirurgica. 2017 (In press).

Surgery for lumbar disc herniation in individuals aged 65 and older: A multicenter observational study. Madsbu MA, Solberg TK, Salvesen Ø, Nygaard ØP, Gulati S. JAMA Surgery. 2017 (In press).




     

Sist oppdatert 09.04.2018