ADHD er en helseutfordring som sjeldent opptrer alene. Her skiller vi ofte mellom samtidige lidelser, som er problemer som har egne diagnoser, og det vi kan kalle for tilleggsutfordringer, psykiske og fysiske plager som ikke har egne diagnoser.
Eksperter er enige om at ADHD ikke fører til andre lidelsene direkte, men at det er en risikofaktor, eller en sårbarhet. Ett eksempler på dette kan være at en person med en ADHD-type med mye impulsivitet vil være i større risiko for å prøve ut rusmidler, om disse finnes i nærmiljøet. Et annet eksempel vil være at igangsettelsesvansker eller problemer med planlegging, vil kunne gjøre det ekstra vanskelig å komme seg ut av onde sirkler, og gjøre oss sårbare for å utvikle angst og depresjon.
Vi ser også at personer med ADHD har større sjanse enn andre for å få andre diagnoser. Disse inkluderer for eksempel dysleksi, dyskalkuli, epilepsi, eller autismespekterlidelser. Vi er ikke helt sikre på hvorfor det er slik, men om dette gjelder for deg, om du ønsker å vite mer, kan du lese mer ved å følge noen av lenkene på denne siden.
Mange som har ADHD vil i løpet av livet søke hjelp for samtidige lidelser, som for eksempel angst og depresjon. Da er det viktig å være åpen om ADHD diagnosen til behandler og tidlig snakke om hvordan din ADHD påvirker deg. Dette vil øke sjansene for å få til en mer helhetlig behandling av dine utfordringer.
Det kan være forvirrende og demotiverende om en sliter med flere lidelser samtidig, spesielt når det virker som de henger sammen. For hvor skal man da starte?
Selv om alt henger sammen kan det være viktig å huske at det kan være lurt å fokusere på en ting av gangen. Det vi vanligvis ser er nemlig at om en ting blir bedre, blir ofte andre ting bedre også.
