Et av de vanligste spørsmålene som dukker opp etter man har fått en diagnose er: hvem skal jeg fortelle det til?
Pasient 1:
"Jeg fikk diagnosen for ca. 5 år siden etter en utredning. Var egentlig ikke så overasket. Synes det var fint å få en diagnose, for det hjalp å sette en del ting på plass som jeg har tenkt på.
Men det gjorde ikke at jeg fikk lyst til å springe til arbeidsgiveren min eller alle vennene mine og si det med en gang. Fordi, for det første at det var min sak, men for det andre at jeg ikke hadde lyst å være noen bokstaver. Hadde lyst å være meg. Men jeg kommer med et sett med bokstaver, og da må de bokstaveres når det passer, og ikke bare fordi at jeg har fått noe nytt å fortelle. For det var min nyhet."
Pasient 2:
"Ja, jeg har ADHD og jeg sa ifra til arbeidsgiveren min, og arbeidsgiveren min tok det veldig fint. For jeg er Tine, med eller uten en diagnose."
Åpenhet rundt diagnoser er et vanskelig tema, som fører til mange problemstillinger det dessverre ikke finnes klare svar rundt. Det er likevel noen spørsmål og refleksjoner det kan være viktig å gjøre seg nå som du har fått en ADHD-diagnose.
Det første en kan tenke på er forskjellen på det å holde noe hemmelig og å holde noe privat. Å holde noe hemmelig er å holde noe skjult fordi at vi føler at vi må, og da jobber vi aktivt for at ingen skal finne ut av det. Det at noe er hemmelig er ofte knyttet til skam.
Å holde noe privat handler derimot bare om å velge å ikke fortelle noe, og er sjeldent forbundet med skam. Det å holde noe privat er heller ikke det samme som å ikke være åpen. Vi snakker for eksempel sjeldent om kjærlighetslivet vårt med fremmede på bussen. Dette er privat.
Det å holde noe privat handler i stedet om å stille seg spørsmålet: hvem trenger å vite at jeg har ADHD for at jeg skal fungere best mulig? Trenger arbeidsgiveren min å vite det for at de skal klare å være en best mulig arbeidsgiver? Eller for at jeg skal være en best mulig ansatt? Trenger vennene mine å vite det for at jeg eller dem skal klare å være en best mulig venn? Om det er slik kan det være lurt å si det. Hvis ikke, har det kanskje ikke så mye å si om de rundt vet at du har diagnosen eller ikke.
Det vil alltid oppstå situasjoner hvor dette med åpenhet er spesielt vanskelig. Disse er ofte preget av at man ser viktigheten av å si at man har diagnosen, men man er usikker på om dette kan få negative konsekvenser. Her kan brukerorganisasjonen ADHD Norge være et sted hvor man kan få mer informasjon eller rådgivning, men til syvende og sist er det du selv disse som må gjøre disse vurderingene.
