Bakgrunn for utvikling av tilbudet

Med økende press på helsetjenesten og krav om reduserte ventetider, har Nidelv DPS over tid arbeidet med å sikre riktig tilbud til rett pasient og å utvikle hensiktsmessige polikliniske tjenester og Tidlig Avklaring (TA) har vært en sentral del av dette (Holgersen et al, 2021). Å redusere ventetid er fornuftig, da psykiske plager kan medføre stor lidelse og alvorlige funksjonstap. Å gi helsehjelp så tidlig som mulig til de som trenger det mest er i tråd med god klinisk praksis og riktig ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Alvorlighetsgrad og behandlingsbehov vurderes, og normale reaksjoner på livsbelastninger må skilles fra psykisk lidelse.

Pasientpopulasjon i det allmenne psykiske helsevernet har ofte en sammensatt helseproblematikk og er i behov for sammensatte intervensjoner for å ivareta kompleksiteten. Kunnskap som understreker nødvendigheten av et integrerende biopsykososialt perspektiv i behandlingen av psykiske lidelser (Engel, 1977; Bolton 2023) er bevisst lagt til grunn i TA-modellen. En åpen utforskende holdning som «Hva har skjedd med deg?» fremfor «Hva er galt med deg?» illustrerer dette kliniske perspektivet. Betydningen av belastende livshendelser og kontekstuelle faktorer står sentralt.  Det er i tråd med nyere allmennmedisinske perspektiver (Getz og Mjølstad, 2023; Kirkengen og Næss, 2021).

Nidelv DPS har gjennom utviklingsarbeidet erfart at behandlere i TA utviklet bred kunnskap om det totale helsetjenestetilbudet og fikk mengdetrening i samarbeid med øvrige hjelpeinstanser. Dette ble en viktig faktor for å sikre sammenhengende helsetjenester. Samarbeid og samhandling er en allmennpoliklinisk funksjon som er tatt inn som fast praksis i TA. Tett og rask samhandling med til eksempel kommunehelsetjenesten, for korte drøftinger eller samarbeidsmøter der pasienten deltar, legger ofte grunnlag for gode overganger mellom tjenester.

Bred og tverrfaglig teoretisk tilnærming, med et helhetlig blikk i en tidlig fase, legges til grunn for videre oppfølging og intervensjoner. Teoretisk rammeverk for modellen kan forstås i tråd med den biopsykososiale modell og modeller om systemisk resiliens (Ungar, 2011; Masten & Ciccetthi, 2016).

I tillegg til en tidlig vurdering settes det i gang tidlige tiltak. Arbeidsformen i TA er eklektisk, der helhetlige og kortvarige intervensjoner tilpasses utfra pasientens kontekst. En viktig målsetting er tidlig innsats, fleksibilitet og fokus på ulike livsområder. Dette samsvarer med retningslinjer for psykososial oppfølging etter ulike typer kriser (Helsedirektoratet, 2016). Utviklingen av TA modellen ved Nidelv DPS, Tiller er inspirert av arbeidsformen og arbeidet med psykologiske kriser som gjøres i norske ambulante akutt team (Ruud et al., 2022; Holgersen et al., 2025).

TA modellen er utviklet som et fagutviklingstilbud i klinikk, og et pågående forskningsprosjekt vil undersøke om modellen har effekt og belyse ulike fenomen med arbeidsmodellen (Kvestad et al., 2024; Kvestad et al, 2025).