Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Habilitering - Autismespekterforstyrrelser hos voksne
Fellesbetegnelsen autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser omfatter barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom. Disse tilstandene har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.
Om autismespekterforstyrrelser
Å streve sosialt
Det vanligste problemet ved autismespekterforstyrrelser er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk. Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes det som et «spekter».
Oversikt og forutsigbarhet
Mennesker med autismespekterforstyrrelser trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.
Overbelastning og sanseinntrykk
Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.
Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.
Forskjellige utfordringer
Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med autismespekterforstyrrelser som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved autismespekterforstyrrelser, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.
Mange med autismespekterdiagnoser har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.
Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med autismespekterforstyrrelser, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av de som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og aktuell prioriteringsveileder, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Ved utredning av autismespekterforstyrrelse er det viktig at henviser beskriver aktuell problemstilling med vekt på:
Utviklingshistorie
Evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
Om pasienten har begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
I hvilke situasjoner en ser dette og hvordan det arter seg
Legg ved kopier av relevante utredninger / spesialistvurderinger dersom disse er tilgjengelig.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Dersom det er behov for å kunne avklare en diagnose innenfor autismespekteret må vurderingen bygge på en grundig utredning. Du vil bli spurt om medisinske forhold, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørende eller andre nærpersoner.
Du vil også kunne bli spurt om:
om du har psykiske plager, og i så fall deres varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
mulige sammenhenger mellom slike plager og eventuelle belastende hendelser i oppveksten og i nåværende livssituasjon
tidligere psykiske lidelser og behandling
bruk av medikamenter
bruk av rusmidler
grad av fysisk aktivitet
problemer i privatliv, studier eller arbeid
personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Vanlig utredningstid er fra 2 til 6 måneder, i noen tilfeller lengre. Dersom det fremkommer tilleggsproblematikk kan det være aktuelt med ytterligere observasjon og utredning.
Behandling
En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en autismespekterforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe for de plagene og problemene du har søkt hjelp for. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen, som er spesielt tilpasset deg. Denne planen handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i krevende situasjoner, på hvilken måte du ved behov kan be om hjelp, og hvordan andre kan bistå deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpasninger i hverdagen, på skole og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.
Dersom du har psykiske plager, for eksempel depresjon, angst eller søvnproblemer, er det viktig at du får god og tilrettelagt hjelp for dette.
Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus har laget en arbeidsbok for mennesker med autismespekterforstyrrelser som kan være nyttig lesning for deg og dine pårørende, men også for personell i helse- og sosialtjenestene som du samarbeider med.
Mennesker med autismespekterforstyrrelser har ofte behov for sammensatte tjenester. Her kan du få hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no: Individuell plan - helsenorge.no
Tilbud til pårørende
Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.
Oppfølging
Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)
Front desk opening hours: Monday–Friday 07:00–15:30.
St. Olavs hospital tilbyr et gratis trådløst gjestenett (wifi) for tilkobling til internett:
Koble enheten din til trådløsenettet HMNGuest.
Åpne nettleseren og følg veiledningen på skjermen.
Du vil få en SMS med brukernavn og passord.
Passord er gyldig i én uke.
Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen.
Free wireless guest network:
St. Olavs Hospital offers a free wireless guest network (wifi). The guest network is available at all hospital locations throughout the region.
Connect your device to HMNGuest.
Open your browser and follow the instructions.
You will receive a password by SMS and then you can use guest network online.
Passwords can be sent to any mobile phone with a Norwegian mobil number.
Passwords are valid for one week at a time.
Når du blir behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse) må du som regel betale en egenandel.
I tillegg må du som regel betale en egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser, og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.
Hvis du ikke møter til avtalt time, så kan du bli avkrevd et gebyr.
When you receive treatment at an outpatient clinic (without being admitted to hospital), you will usually be required to pay a patient fee.
You will also normally need to pay a patient fee for X-ray and ultrasound examinations, as well as for nuclear medicine imaging examinations when you are not admitted to hospital.
Some groups of patients are exempt from paying the patient fee.
If you do not attend your scheduled appointment, you may be charged a non-attendance fee.
