Diagnose
Habilitering - Utredning av voksne personer med utviklingshemning/kognitiv svikt
Utviklingshemming er en tilstand der utviklingen har stoppet opp eller gått saktere enn normalt når det gjelder intellektuelle ferdigheter og evne til selvstendighet i dagliglivet. Dette må ha skjedd før 18 år for kunne bli vurdert som en utviklingshemming.Mistanke om denne diagnosen kan fremkomme hos personer som:
- Er tidligere evnetestet med resultater i området for utviklingshemming (IQ under 70) før fylte 18 år.
- Alltid hatt vansker med å fungere selvstendig sammenlignet med jevnaldrende på ett eller flere områder.
Det er fire grader av utviklingshemming, som sier noe om hvor store utfordringer personene har med å fungere selvstendig i hverdagen. Disse er lett, moderat, alvorlig og dyp utviklingshemming. Vanligvis får personer med moderat og lavere fungering diagnose i løpet av oppveksten.
Mistanke om lett utviklingshemming fører ikke alltid til en diagnose i løpet av utviklingsperioden. I overgangen til voksenlivet opplever mange at de ikke mestrer kravene i hverdagen, som for eksempel vansker med språklige, sosiale og/eller praktiske ferdigheter. De har som regel hatt vedvarende vansker gjennom hele skolegangen, og har ofte blitt vurdert som å ha «forsinket utvikling» i barnealder. Forsinket utvikling innebærer for eksempel å begynne å gå og snakke senere enn andre på samme alder.
Personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske og kroppslige tilleggsvansker sammenlignet med befolkningen forøvrig.
Dersom de nedsatte evnene og selvhjelpsferdighetene først viser seg etter fylte 18 år, kan ikke diagnosen utviklingshemming stilles.
For å få diagnosen utviklingshemming må det være:
- Betydelig svekket intellektuell funksjon
- Betydelig svik i adaptive ferdigheter
- Debut i utviklingsperiode
Henvisning og vurdering
Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).
Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg. I HAVO får du en koordinator og det blir sammen med deg satt opp en plan for utredning og behandling.
Lokal tekst, spesifikk informasjon som bare gjelder for St. Olavs hospital:
Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver uke. Inntaksteamet består av:
- Seksjonsleder/ psykologspesialist
- Overlege/psykiater
- Overlege/nevrolog
- 4 teamledere
Henvisningsskjema HAVOVentetider
Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver uke. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.
Prioriteringsveileder - habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Utredning
Vurdering av diagnosen utviklingshemming er en prosess som kan strekke seg over tid. Tilgjengelig informasjon fra tidligere undersøkelser og pasientens alder har betydning for tidsbruk. Både pasient og nærpersoner bidrar med informasjon i prosessen. I tillegg gjennomgår vi opplysninger fra ulike instanser som har hatt kontakt med pasienten i barndom og oppvekst. Konklusjon fra vurderingen vil fremkomme i en rapport som beskriver diagnose og pasientens ressurser og utfordringer. Rapporten kan brukes for å søke om kommunale tjenester, tilrettelagt arbeid, stønader og lignende.
I utredningen innhenter vi informasjon om pasientens utviklingshistorie, gjennomfører evnetester og gjør en kartlegging av funksjon i dagliglivet. Nærpersoner/pårørende som kjenner pasienten godt over lang tid er en viktig ressurs i utredningsarbeidet.
En samlet vurdering av all tilgjengelig informasjon danner grunnlaget for diagnosen utviklingshemming og grad av utviklingshemming. Denne vurderingen foretas av psykolog.
Utredningsfasen kan strekke seg fra 2 – 6 måneder. Dersom det er tilleggsvansker som skal utredes, kan det ta lengre tid.
Behandling
Behandlingen Habiliteringstjenesten gir for denne tilstanden er å gi råd om anbefalte tiltak til pasienten, pårørende og eventuelt det kommunale hjelpeapparatet/andre som bistår pasienten.
Informasjon om resultater fra utredning blir oppsummert i en rapport. Pasienten og evt. nærpersoner får vanligvis informasjon om resultatet og råd om tilrettelegging gjennom et tilbakemeldingsmøte. Det kan gjøres avtale om veiledning/rådgivning til pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten, boligpersonell, NAV, skole, arbeidsplass og lignende.
Rapport fra utredning sendes til henviser og andre som pasient eller verge samtykker til at den skal sendes til.
Oppfølging
Kommunen har ansvar for oppfølging og ivaretakelse av hjelpebehov.
Ved behov for sammensatte tjenester vil Habiliteringstjenesten sammen med pasient eller verge vurdere om det er hensiktsmessig å melde behov for individuell plan og/eller koordinator i kommunen.
Habiliteringstjenesten for voksne jobber ambulant og kan bidra med oppfølging i pasientens hjemkommune i et begrenset tidsrom, for eksempel delta ved behov i ansvarsgrupper og andre samarbeidsmøter rundt pasienten.