Spilleavhengighet

NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

GUNN: Det er godt å gå inn i den bobla. Men når du sitter deg og det begynner å tømmes på kontoen og det tømmes på spillet og… sakte men sikkert er ikke den bobla så god å være i lengre. Du kjenner at du blir kvalm… når du oppdager hva som har skjedd igjen.

NILS: I løpet av et år spiller over halvparten av voksne nordmenn en eller annen form for pengespill. Men vanligvis med lav innsats og mest for spenningens skyld.

De siste årene har både nettkasino og forbrukslån blitt lett tilgjengelig på mobilen. Og for mange kan spillingen ta overhånd og skape store problemer for de det gjelder.

Jeg heter Nils Lian og denne episoden av Diagnose skal handle om spilleavhengighet.

VIDAR: Spilleavhengighet, eller patologisk spillelidenskap som er betegnelsen på diagnosen. I det ligger det at det er en lidenskap for spill som på en eller annen måte har blitt problematisk for den det gjelder. Og da er det ofte økonomisk, men det kan også være relasjonelt, helsemessig eller sosialt.

NILS: Vidar Mikael Sundal jobber som behandler i poliklinikken på Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital, hvor han blant annet jobber med mennesker som lider av spilleavhengighet.

VIDAR: Denne diagnosen rommer både de som har problematikk knyttet til bruk av pengespill. Enten på fysiske kasino eller bingolokaler, eller på internett. På den andre siden har du også de som har problem knyttet til andre typer spill, f.eks. dataspill – gaming. Som da gjerne vil ha mange av de samme typen problemene, men der de økonomiske problemene blir mer fraværende enn med de som har problem knyttet til pengespill.

NILS: På poliklinikken hvor Vidar jobber er det klart flest pasienter som har problematikk knyttet til pengespill, og spilleavhengighet er noe som mange i Norge – i en eller annen grad – sliter med.

VIDAR: De som får størst problem er de som betegnes som problemspillere og det er rundt 50 000 personer som blir vurdert i den kategorien i Norge. Og hvis vi inkluderer moderate risikospillere, kan vi legge på omtrent 150 000.

NILS: Mange forskjellige mennesker utvikler en spilleavhengighet, men flesteparten av de er menn. Og selv om det finnes i alle samfunnslag, ser faktorer som lav utdanning og arbeidsledighet ut til å spille en rolle. Men hvorfor er det egentlig sånn?

VIDAR: Det er ikke så lett å si noe om årsaken til at det er sånn, men en ting jeg ser tydelig i egen praksis er at hvis man er arbeidsledig, har mye ledig tid, er det lettere å bli fanget inn i omfattende bruk av pengespill, der man begynner å jakte på tap, spiller mer intensivt for å vinne tilbake det man har tapt. Men om man er i jobb, har andre forpliktelser, har man mindre tid til å spille, og slik sett kan det begrense litt.

NILS: Men hvorfor utvikler noen egentlig en spillavhengighet?

VIDAR: Innledningsvis når man begynner, spiller de fleste for moro, underholdning og for å vinne. Men etterhvert skjer det en endring i bakgrunn hvorfor man spiller. En god del er det vi kaller spenningssøkende. For de er hoveddriven for spillingen denne spenningen. Alle oppturene og nedturene knyttet til det. Og der man ofte opplever at man kjeder seg litt i det vanlige livet og blir hekta på berg-og-dalbanen som spillinga innebærer.

 

NILS: Det finnes mange psykologiske mekanismer som gjør at vi både utvikler en spillavhengighet og opprettholder avhengigheten. F.eks. å jakte på tapet, altså å forsøke å vinne tilbake det du har tapt. Eller det vi kaller spillerens feilslutning, det å tro at etter mange tap på rad så har det blitt større sannsynlighet for at nå – NÅ kommer seieren.

En annen viktig mekanisme, som bidrar til å utvikle en spilleavhengighet kan man finne helt i starten av når man begynte å spille.

VIDAR: Vi ser jo det veldig tydelig at statistisk sett er det å ha fått en stor gevinst tidlig i spillkarrieren, en av enkeltfaktorerene som i størst grad forutsier om en person kommer til å få en spillavhengighet senere i livet.

🎵 MUSIKKBRO 🎵

GUNN: Første gang jeg spilte var for 20 år siden. Da var det automater på butikkene og jeg hadde observert at det var mange som sto ved de automatene. Egentlig litt nysgjerrig, men jeg har aldri ville brukt penger på sånt.

NILS: Gunn er i femtiårene og bor utenfor Trondheim. En dag for tjue år siden, da hun akkurat hadde handlet på butikken, skulle hun gå forbi automatene hvor folk sto og spilte.

GUNN: Så så jeg at alle gikk og tenkte at jeg skal prøve. Jeg kikket i lommeboka, hadde ingen mynter, bare en femtilapp, og vurderte lenge om jeg skulle gjøre det eller ikke. Og så ble det så jeg puttet den på.

Og så skjedde det noe på maskina, jeg skjønte ikke helt hva som foregikk. Og så sto det en gutt bak meg. Hva er det som skjer, sa jeg. Nei, du fikk jackpoten. Åh. Så da rant det ut tikroninger. Fylte lommene og dro hjem og var egentlig i sjokk over hva jeg hadde fått.

Men… i løpet av noen år så økte det litt på og. Jeg havnet i et forhold som var ganske destruktivt og… da ble det egentlig mye flukt.

NILS: Gunn begynte etter hvert å spille mer og mer. Og spillingen ble en måte å håndtere vonde tanker på. Et fristed hvor hun kunne ta en pause fra verden utenfor.

GUNN: Kommer inn i boblen så er det ikke noe annet som eksisterer. Du tømmer hodet helt. Det er liksom litt trygt å være i bobla, der du kobler ut alt av vonde tanker. Det er bare meg og hjulene som spinner som eksisterer der. Og håpet er hele tiden å vinne så man får holde hjulene i gang.

NILS: På midten av 2000-tallet kom det et forbud som gjorde at spilleautomatene forsvant fra butikkene. Og det kunne først se ut som om dette forbudet hadde god innvirkning på folk sine spillevaner.

VIDAR: Og i den perioden, når man fjernet de fysiske automatene, så man en klar nedgang i antall personer som ble henvist for behandling av spilleavhengighet.

GUNN: Så det var egentlig en lettelse.

Men så oppdaget jeg at det fantes på nettet da, for der var egentlig veien kort, lettere å spille bort mye penger på kortere tid og… og sakte men sikkert ble det bare mer og mer flukt.

NILS: For det gikk ikke mange år før kasino på nett tok over stafettpinnen fra de fysiske automatene, fra sent 2000-tallet og frem til i dag.

VIDAR: Og i løpet av den perioden har vi sett en økning igjen da, egentlig gradvis år for år siden inntoget av disse her nettbaserte kasinoene.

NILS: For fra å måtte møte opp fysisk et sted for å spille, kunne man nå enkelt spille hjemme hos seg selv. Kombinert med lett tilgang på blant annet forbrukslån. 

VIDAR: Der du kan låne store summer, du igjen kan spille vekk, uten å reise deg fra stolen.

NILS: Også Gunn benyttet seg av forskjellige lån for å kunne holde spillingen i gang.

GUNN:  Betjener jo den ene gjelda med den neste du tar opp av lån da. Søkte på ett lån og fikk tilbud fra mange. Og du vet – når du signerer på alle på en gang og det ryr inn så… det er trasig.

NILS: For mange med en spilleavhengighet har spillingen store økonomiske konsekvenser. Og man kan spille bort penger, noen ganger store summer, som man ikke har råd til å tape.

GUNN: Spilte bort alt jeg hadde. Gang på gang på gang. Det er ingen god følelse. I alle fall ikke når du sitter der, det er tomt på kontoen og du kommer på at du kanskje burde fylt opp kjøleskapet først.

NILS: Å innse at man trenger hjelp og å spørre om det, er ofte en barriere. Og for ett år siden brøt Gunn den barrieren. 

GUNN: Da hadde jeg spilt bort husleien og… det var veldig trasig. Så jeg snakket med en venninne av meg og hun kjørte meg til legen. Der jeg ba om hjelp.

NILS: Gunn hadde tatt et stort steg. Og fra fastlegen ble hun henvist videre til Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital, for å få hjelp med spillavhengigheten.

Når man blir henvist for problematikk knyttet til pengespill, er utgangspunktet poliklinisk behandling. 

VIDAR: Som regel i form av individuelle samtaler, ofte ukentlige samtaler innledningsvis. Ofte reduserer man frekvensen noe når man ser at det er mer stabilt. I noen tilfeller så holder det. I andre tilfeller, der det er omfattende problematikk, ser vi at samtale kun én gang i uka kan bli litt lite. Og da pleier vi ofte å forsterke behandlingen i form av gruppebehandling. Der fokus er på de drivende mekanismene som ofte holder spillinga gående og forskjellige typer strategier man kan bruke for å unngå tilbakefall og til å begrense eller slutte spillingen.

NILS: Også Gunn fikk tilbud om gruppebehandling, noe som fungerte bra for henne.

GUNN: Der treffer du andre som er i samme situasjon, og du får høre at du er ikke alene om dette. Og samtidig får du satt ord på det du gjør og hvordan du har det. Og det er egentlig veldig godt.

NILS: I tillegg til poliklinisk behandling og gruppebehandling, forteller Vidar Mikael at også fysisk aktivitet kan være en viktig komponent i behandlingen.

VIDAR: Vi vet at det å være fysisk aktiv er veldig effektivt for å for eksempel dempe angst, uro, tankekjør, den type ting. Det er nettopp de samme tingene som er drivende årsaker til spilling. Hvis man bruker fysisk aktivitet for å håndtere det samme ubehaget,  så vil man få mindre behov for å spille.

NILS: I tillegg til de forskjellige behandlingstilbudene, er det også anbefalt å bruke forskjellige hjelpemidler for å få kontroll på spillavhengigheten.

VIDAR: Det mest brukte er det vi kaller bet-filter. Det er en app man laster ned på telefon, nettbrett, pc, egentlig alle enheter man bruker til å spille, og som blokkerer tilgang til nettsted der man kan spille for penger. I praksis ser vi at det har en klart forebyggende effekt.

NILS: Et annet hjelpemiddel man også kan benytte seg av er det som heter frivillig kredittsperre.

VIDAR: Det handler om at man tar kontakt med banken sin og ber om å få satt inn en sperre. Man kan bruke kortet i kassa på Rema, men ikke for å utføre transaksjoner på nett f.eks. Det vil bidra til å begrense rommet for å få et tilbakefall til å spille.

NILS: Det å få kontroll over spillingen, vil også for mange bety å måtte adressere gjelden sin. 

VIDAR: Og det er ikke noe vi på poliklinikken bistår med. Men vi anbefaler at man enten oppretter kontakt med Nav gjeldsrådgivning, hvor man kan få bistand med å håndtere gjelda si, og for en del også aktuelt å søke om en økonomisk verge. Det vil si en person som – for en periode – overtar styringa av økonomien. Sørge for at faste utgifter blir betalt og får betalt det som er til overs etterpå. En frivillig ordning man kan ha så lenge man ønsker det. Men i en del tilfeller ser vi at pasientene synes det kan være nyttig i en innledende fase, at man rett og slett har begrenset mulighet til å spille vekk pengene sine.

NILS: Når man snakker om spilleavhengighet, er fokuset ofte først og fremst på de økonomiske konsekvensene, fordi det kan ha tydelige og ødeleggende følger for folks liv å spille bort store summer. Men Vidar Mikael ser at det også får store konsekvenser på mange andre områder i pasientene sine liv.

VIDAR: Hvis en person i et parforhold får problemer knyttet til pengespill, så får det veldig store konsekvenser for situasjonen til hele familien. Men det påvirker også dynamikken i parforholdet. Kanskje man mistenker at partneren er utro for eksempel, nettopp fordi man ser at vedkommende er fjern og distansert, irritabel og fraværende. Og da kan det være vanskelig å begynne å spørre, for det er klart at for den som har spilleproblemet er det mye skam og skyldfølelse knyttet til dette, og da vil man gjerne ikke reagere så positivt på at man blir spurt.

NILS: I tillegg så ser man at det å ha et spilleproblem fører til store psykiske konsekvenser for mange.

VIDAR: En ting som er typisk er at man sover dårlig, tenker på problemene konstant og man kjenner på mye angst, uro, bekymring og håpløshet knyttet til hvordan man skal komme seg ut av situasjonen.

GUNN: Det er godt å gå inn i den der bobla, men når du sitter der og det begynner å tømmes på kontoen og det tømmes på spillet og… sakte men sikkert er ikke den bobla så god å være i lenger. Du begynner å få litt panikk og…. det jeg kjenner er at hele huden min brenner. Det kjennes ut som det koker i huden og jeg begynner å klø. Blir kvalm. Når du oppdager hva som har skjedd igjen. Og… da blir du så desperat at du setter inn det siste du har i håp om å vinne noe tilbake.

Man får det ikke så veldig godt med seg selv og blir mye deprimert på grunn av det. Hele tiden – man vil ikke belaste andre med mine følelser.

NILS: Spilleavhengighet kalles noen ganger den skjulte avhengigheten, noe man helst vil unngå å snakke om. Det å ha et spilleproblem kan være tabubelagt og noe mange skammer seg over.

VIDAR: Generelt i befolkningen har man ikke så mye kunnskap om pengespill eller spillavhengighet, med mindre du har erfaring med det selv. Og det fører til at det kan være vanskelig å få forståelse for problematikken hvis man velger å åpne seg for det. Blir kanskje møtt litt med holdningen: kan man ikke bare skjerpe seg? Kan du ikke bare la være med det der, du må bare slutte! Mens man opplever selv at det får man faktisk ikke til.

GUNN: De fleste sier jo “det er jo bare å slutte, hvorfor slutter du ikke med det?” Men altså… hadde det vært så enkelt, hadde jeg gjort det for mange, mange år siden. Så da blir det ikke så du snakker så mye om det til andre, for… ja, du blir redd for at de ser ned på deg.

Men altså når du først har noen nære du betror deg til og forteller om det så… får jeg jo til svar at de er ikke noe mindre glad i meg for det.

VIDAR: Det at man faktisk klarer å fortelle om problemene sine, det er veldig viktig. Spesielt ovenfor de aller nærmeste. Man må ikke nødvendigvis fortelle til alle rundt seg at man har et spilleproblem, men de som holder det skjult for andre og spesielt partner eller familie, ser vi at det er en stor tilleggsbelastning å opprettholde denne fasaden over lang tid. Så med bakgrunn i det anbefaler vi at man er åpen overfor de aller nærmeste i alle fall.

GUNN: Det er litt viktig for min del å fortelle om det. Det er faktisk ikke så farlig å være åpen om det, er det ikke. Det er en stor byrde som detter, holder jeg på å si, når man tør å fortelle om det.

NILS: Etter å ha begynt i behandling merker Gunn at måten hun tenker på penger har forandret seg.

GUNN: Når du aldri kan kjøpe deg noe eller… så ser du liksom ikke verdien av pengene da. Men sakte men sikkert har jeg jo lært meg verdien av penger igjen og at jeg kan bruke penger på andre ting, har råd til andre ting. Før var jo alt bare noen tall.

NILS: Gunn går fortsatt i behandling og har gjort store fremskritt, men har fremdeles en vei å gå før hun blir fri fra spillingen.

 Men der jeg før spilte for tusenlapper, spiller jeg nå for en hundrelapp, og kan stoppe med det.

NILS: Og når det gjelder planen for fremtiden, så er Gunn klar på det:

GUNN: Jeg ser jo at jeg skal bli spillefri. Det er jo målet. Det gleder jeg meg til – den dagen da jeg ikke kjenner det suget på at jeg skal spille. Det å kanskje finne andre måter å takle vonde minner og… at det ikke er den boblen som skal bli løsningen.

NILS: Om man har  spilleproblem og trenger hjelp for det, vil inngangsporten til det å få hjelp – for de fleste – være fastlegen.

VIDAR: Da må man bestille en time hos fastlege og fortelle om problemene sine og så bli henvist. Og da vil du vanligvis få tilbud om en startsamtale i løpet av noen uker. I tillegg til det så har du en del frivillige organisasjoner, der man kan ringe hjelpelinje for eksempel. Du kan få informasjon om spilleavhengighet og informasjon om diverse hjelpemidler man kan benytte. Og der er gjerne Spillavhengighet Norge den organisasjonen som er mest kjent.

NILS: For Vidar Mikaels del så er denne pasientgruppen både utfordrende, men også spennende å jobbe med.

VIDAR: De har jo ganske omfattende grad av problem da. Så på en måte er det en problematikk som det til tider kan være litt krevende å jobbe med. Men samtidig er det veldig givende, nettopp fordi man ser at disse problemene er løsbare. Vi ser at veldig mange som kommer inn i behandling, med ganske store grad av problem knyttet til denne spillingen. Med tålmodighet og innsats er dette absolutt løsbart, og mange av de kan gå tilbake til liv som er litt mindre kompliserte enn de var i utgangspunktet. Så det er klart at sånn sett er den en problematikk jeg synes er ganske spennende og givende å jobbe med.

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg – Nils Lian, Elling Finnanger Snøfugl og Kirsten McDonagh.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

En stor takk til både Vidar Mikael og Gunn som fortalte oss om spilleavhengighet.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

Vi høres.​

​​