Lungekreft

NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

OLE ERIK: Hvis du kan si at jeg har et avslappet forhold til å ha kreft, lyver jeg sikkert full meg selv. Men hvis det funker for meg, så må jeg få lyve meg full med det.

Det er jo ikke noen garanti på noen ting. Den eneste garantien er at vi skal dø. Og det er lenge til med meg.

NILS: For 150 år siden ble det sett på som en sjelden sykdom, men i dag er situasjonen en helt annen. Lungekreft er den krefttypen som tar flest liv både i Norge og globalt.

Men på tross av det har det de siste tiårene vært store gjennombrudd som har ført til en mer effektiv behandling av sykdommen.

Jeg heter Nils Lian og i denne episoden av Diagnose skal vi snakke om hva lungekreft er, hvorfor det oppstår og hvordan det er for de som er rammet.

BJØRN HENNING: Lungekreft er kreft som oppstår i selve lungene. Det er en av de vanligste kreftsykdommene, i alle fall i den vestlige verden, og så er det først og fremst kjent fordi det er den kreftsykdommen som har høyest dødelighet.

NILS: Bjørn Henning Grønberg er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU og overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital.

BJØRN HENNING: Hvert år er det cirka 3300 som får påvist lungekreft i Norge, og kjønnsfordelingen er ganske lik. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 71-72 år.

NILS: Lungekreft er en sykdom som tradisjonelt har vært delt inn i to hovedtyper. Småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft.

BJØRN HENNING: Dette er en klassifisering som har vært grunnlaget  for all behandlingsstrategi frem til helt nylig. Men etter hvert som man får mer kunnskap om biologien ser man at hovedgruppene deles inn i mindre og mindre grupper. Denne inndelingen har først og frem betydning for hvilken behandling pasientene skal få.

NILS: Et kjennetegn på lungekreft er at det ofte kan gi ganske få symptomer til å begynne med.

BJØRN HENNING: Det som er en spesielt stor utfordring ved lungekreft er at pasientene ikke merker at de er syke før sykdommen har utviklet seg så mye at den gir plager. Og når den først gir plager har den ofte spredd seg, og det er en stor utfordring for oss.

NILS: Av alle dødsfall i Norge per år, står lungekreft for omtrent 5 %, noe som gjør den til den kreftsykdommen som tar flest liv. Men hva er egentlig den vanligste årsaken til lungekreft?

BJØRN HENNING: En tror at årsaken til at kreftsykdommen oppstår er en kronisk irritasjon eller betennelsesreaksjon som følge av stress på cellene fordi de eksponeres av kreftfremkallende stoffer som kan omgi oss.

NILS: Det som skjer med cellene er at de utvikler egenskaper de egentlig ikke skal ha. For – normale, friske celler – de respekterer begrensninger, og utvikler seg for å fungere i enkelte lag og i enkelte organ.

BJØRN HENNING: Men ved en kreftutvikling ser vi ofte at de deler seg hyppigere, vokser raskere og begynner å spre seg. Delvis til omliggende vev, men også til andre organer. 

Den spredningen vi ser lokalt er først og fremst kjennetegnet ved at den vokser gjennom hinner og naturlige anatomiske barrierer som normale celler respekterer. Og det er derfor det kalles for kreft. Altså kreft kommer av det latinske ordet for krepsen. Og det er jo det vi ofte ser på bilder, at kreftsvulster vokser ut i omliggende vev, strekker klørne sine ut i andre organ og påvirker da funksjonen.

NILS: Selv om lungekreft har blitt en ganske vanlig sykdom i dag, har det ikke alltid vært slik.

BJØRN HENNING: Frem til slutten av 1800-tallet var lungekreft en veldig sjelden sykdom. Det var blant annet en bok som beskrev alle de kjente tilfellene i hele den medisinske litteraturen, og det var da 270 tilfeller. Og det er vel det antallet som diagnostiseres per år ved St. Olavs nå.

NILS: For  som følge av den industrielle revolusjonen ble tobakk tilgjengelig for flere mennesker, og ble mer og mer populært utover første halvdel av 1900-tallet.

BJØRN HENNING: Forbruket lå på topp på 60-tallet i USA, med over 4500 sigaretter pr. voksne pr. år. Tilsvarer ca. 12 sigaretter per dag i snitt. 

NILS: Etter hvert begynte folk å mistenke at det kanskje var en sammenheng mellom tobakksrøyk og utviklingen av lungekreft.  

BJØRN HENNING: Og den studien som beviste det endelig har blitt stående som det beste eksempelet på hva epidemiologisk forskning kan bidra med.

NILS: I 1975 trådte tobakksskadeloven i kraft i Norge, og antallet dagligrøykere har gått kraftig ned siden den gang. Den mest kjente delen av tobakksskadeloven, det vi kaller røykeloven, kom i 2004 og er egentlig en endring i paragraf 25 som gjør det forbudt å røyke innendørs på serveringssteder.

Men selv om antallet røykere har gått ned, ser man ikke den samme nedgangen i tilfeller av lungekreft. Snarere tvert imot.

BJØRN HENNING: Siden røykeloven kom er det mer enn 50 % flere pasienter med lungekreft pr. år i Norge, og det vil nok gå ytterligere 20 år før vi ser en reell nedgang i lungekrefttilfeller her i landet.

NILS: En årsak til at antallet nye lungekrefttilfeller fortsetter å gå opp, selv om antallet dagligrøykere går ned, er at lungekreft er en sykdom som utvikler seg over flere tiår, noe som gjør at vi ennå ikke ser effekten av at mange nå har stumpa røyken. Men det er også viktig å huske på at mange får lungekreft av andre årsaker enn tobakk.

BJØRN HENNING: Det er først og fremst viktig i sørøstasia, men også i Norge er det sånn at stadig flere av våre pasienter ikke har røkt. Det er nok delvis fordi mange av disse tilfellene ble kamuflert av at mange flere røkte før enn de gjør i dag, men det kan være andre nye ting som omgir oss som kan gi lungekreft. På verdensbasis tror man også at luftforurensning, spesielt i den tredje verden, vil utgjøre en betydelig årsak til lungekreft.

(MUSIKKOVERGANG)

OLE ERIK: Det var i starten av februar i fjor at jeg skulle legge meg, og plagdes noe dyrisk med å få puste.

Selvfølgelig i min lille fantasi så trodde jeg at jeg skulle dø.

NILS: Ole Erik Melum er i femtiåra og bor i Trondheim. For litt over ett år siden måtte han ringe 113 fordi han slet med å få puste.

OLE ERIK: Og så kom det folk og henta meg og på hjerneintensiven, for jeg trodde hjerteflimmer, og all slags undersøkelser nedpå der.

NILS: Men det er vanskelig å finne ut av grunnen til Ole Eriks pustebesvær. Han blir satt på blodtrykksmedisin på grunn av et forstørret hjerte, men i månedene frem til sommeren merker han at formen ikke er som den skal være.

OLE ERIK: Da har vi ferie og skal til sjøen for å hente litt gress for å ha med hjem på hytta. Og bruker da tre-fire pauser på å komme meg opp fra sjøen. Det er bare fullstendig stopp, som om du slo av en bryter. Og da sa jeg til Johnny – vi kan ikke dra på tur før vi har vært på sykehuset, for dette fungerer heller dårlig.

NILS: Sammen med ektemannen Johnny kommer Ole Erik seg til sykehus og blir lettet for at det han har mistenkt i lengre tid blir avdekket.

Da ble jeg plinget inn med hjerteflimmer og jeg sa – juhu, endelig finner vi det – for jeg har jo hadde det noen runder før.

NILS: Nå var helseproblemene endelig funnet ut av, så det ut til, og Ole Erik fikk behandling knyttet til hjerteflimmerdiagnosen. Men til tross for det fikk han fortsatt ikke pustet.

OLE ERIK: Jeg har ikke pustet ordentlig da siden februar. Og jo vel, du er gammel, feit og fin, men jeg er vant til å puste, jeg er arbeidsnarkoman, jeg har rimelig lange dager og jobber fysisk og når du ikke får til å puste – da blir det tungt å holde på.

NILS: Ole Erik jobber nemlig som blomsterdekoratør og på et hagesenter, og er kjent som en energisk og dedikert personlighet i miljøet. Men nå måtte han i perioder sykmeldes fra jobben han elsker. 

Etter ni måneder uten å få pustet ordentlig kommer han seg til en lungespesialist og får gjennomført en CT.

OLE ERIK: Og så får jeg telefon fra St. Olav… og sier at jeg må komme inn. Du må komme inn fordi vi tror vi må sette inn en stent på deg.

NILS: De hadde funnet noe som klemte rundt en av blodårene til lungen. Og ved nærmere undersøkelser fikk legene en sterk mistanke om at det som klemte på åren kunne være en kreftsvulst.

OLE ERIK: Da kommer begge svingdørene midt i panna på deg med fullt trøkk. Du blir kjempelei deg, for du har en ved siden av som er like lei seg. Og så skal du fortelle hjem at, uff… de sier jeg har kreft.

Og så ble det bekreftet 3. juledag at det er lungekreft jeg har. Men at det er av den kurative sorten og at jeg får en kurativ behandling.

BJØRN HENNING: Lungekreft har blitt sett på som en håpløs sykdom. Men da er det viktig å huske på at det har blitt gjort store fremskritt i behandling av lungekreft de siste årene. Og spesielt siden årtusenskiftet. I den perioden har antall lungekrefttilfeller økt med ca. 50 %, mens antall pasienter som er i live har økt mer enn 3 ganger.

Når prevalensen, altså antallet pasienter med en diagnose, øker så mye raskere enn insidensen, altså antall nye tilfeller per år, så er det et uttrykk for at behandlingen har blitt veldig mye bedre og pasientene lever både lengre og bedre enn før.

NILS: Den vanligste behandlingen for lungekreft er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling, enten hver for seg eller i kombinasjon. Og behandlingen i seg selv kan være ganske tøff.

BJØRN HENNING: Men dette er relativt lett for pasienten å akseptere fordi de vet hvorfor vi gir såpass intensiv behandling.

NILS: Tidligere har det vært cellegift som har vært standardbehandlingen av lungekreft. Men det er en behandling som kan være veldig krevende for en del pasienter, kan gi alvorlige bivirkninger og har hatt begrenset effekt for mange.

BJØRN HENNING: I de første studiene som ble gjort med cellegift så man egentlig at overlevelsesgevinsten ikke var noe større enn tiden som pasientene brukte på å få behandling.

NILS: Men etter hvert som vi har fått bedre forståelse for biologien, altså de grunnleggende molekylære endringene bak kreftsykdommen, så har man klart å utvikle medikamenter som hemmer spesifikke signalveier.

BJØRN HENNING: Altså de signalene som går internt i kreftcellene og mellom kreftcellene og som er med å fremme vekst og spredning av kreftcellene. Når en da kan hemme disse signalveiene så ser man at man kan oppnå at effekten av behandlingen blir mye bedre, men også at disse medikamentene har mye mindre bivirkninger enn den tradisjonelle cellegiftbehandlingen.

NILS: Ole Erik fant ut at han hadde lungekreft i romjula, og tidlig på nyåret er han i gang med behandlingen.

OLE ERIK: Fjerde januar starter vi med strålebehandling og cellegift, og kjempespent på hvordan det går, for jeg får ikke til å puste når jeg ligger på ryggen.

Men så har jeg en fantastisk gjeng på strålesenteret som må ha meg liggende i 25 minutter i første runde for å finne ut hvor de skal stråle. Og kjempemessige folk, får Melumen til å ligge rolig. Og det går fint.

Jeg kjente etter tre dager i behandlingen at nå skjer det noe bra. Og så er det da samme runde 33 ganger, men det er så kort tid det foregår. Og så tåler jeg behandlingen. Og så er de så fantastisk flinke til å fortelle: nå er det sånn og sånn og det er bare å spørre. Og spør du så får du svar.

NILS: Behandlingene fortsetter gjennom hele januar og langt ut i februar, helt til Ole Erik skal inn og se om det har hatt en effekt.

OLE ERIK: Etter 33 runder med stråling, 2 runder cellegift og 14 dager ventetid etter det så var jeg på CT og da… hadde svulsten min krympet med 40 %.

NILS: Dette er skikkelig gode nyheter, for den intense behandlingsrunden med stråling og noe cellegift har gitt resultater.

Men de siste årene er det også en annen behandlingsform som har kommet på banen og som virkelig har endret prognosene for denne pasientgruppen. Nemlig immunterapi.

BJØRN HENNING: Målet med den behandlingen er å slå av kamuflasjemekanismene kreftcellene har ikledd seg og dermed åpne for at immunforsvaret kan angripe kreftcellene. Og på den måten ser en av man kan oppnå mye lenger sykdomskontroll hos enkelte pasienter enn man har sett tidligere.

NILS: Også Ole Erik gjennomfører denne behandlingen.

OLE ERIK: Og immunterapien jeg er på nå får jeg i en pose en gang i måneden. Skal holde på med det i ett år. Og som jeg sa til Johnny etter fire dager: nå kjenner jeg at det skjer noe positivt igjen. Og det er bra.

NILS: Behandlingen av lungekreft har blitt mye mer effektiv, og noe av grunnen til det ligger i at vi nå kombinerer flere forskjellige typer behandling. Noe som også skaper utfordringer.

BJØRN HENNING:  Det er godt mulig at man i nær fremtid skal ha pasienter som først før kombinasjon av medisiner, operasjon og tilleggsbehandling over år. Dette er selvsagt en utfordring for pasientene. De har bivirkninger, og selv om de ikke er så alvorlige så er det krevende å gå med bivirkninger over år. Så er det en utfordring for oss som jobber med dette, fordi når mange pasienter skal ha mer behandling, så kreves det mye mer ressurser, og jeg tror personlig at det også krever en annen type organisering av lungekreftbehandling og oppfølging enn det man har i dag.

NILS: Den tradisjonelle veien fra de første symptomene til en lungekreftdiagnose begynner ofte med at pasienten merker at ting ikke er som før. Og endring i hostemønsteret er et av de vanligste tidlige symptomene.

BJØRN HENNING: Ofte oppsøker pasientene fastlegene sine. En god del får behandling for KOLS og lungeinfeksjoner før både lege og pasient forstår at det er noe mer alvorlig enn som så. Så henvises pasienten oftest til lungeleger som utreder og setter diagnosen.

Har gjort studie på forløpet til disse pasientene. Overraskende mange starter utredning på grunn av tilfeldige funn fordi de utredes for andre sykdommer. Og det er et tilsynelatende paradoks, at pasientene som har minst sykdom, er de som har mest andre sykdommer. Men her er forklaringen at dette er pasienter som i større grad gjennomgår billediúndersøkelser for andre tilstander, og som da får påvist disse svulstene tilfeldig, før de har utviklet symptomer.

NILS: Fordi behandlingen for kreft kan være såpass hard og krevende, vil det for de som overlever kreftsykdommen, i mange tilfeller, være snakk om seneffekter.

BJØRN HENNING: En av de viktigste kurative behandlingene ved lungekreft er jo kirurgi. Og som regel kan man ikke bare fjerne svulsten, man må fjerne litt omliggende lungevev også. Og det betyr at pasienten vil få en varig redusert lungekapasitet. Det er også en viktig del av vurderingen når vi gir strålebehandling til pasientene, fordi stråledosen som må til for å ta knekken på kreftsvulsten, den overstiger dosen som det friske, omliggende vevet tåler. Så veldig mange pasienter har betydelige seneffekter ved behandlingen, men per i dag så er det dessverre noe man må akseptere dersom man skal gi best mulig behandling.

NILS: På tross av store fremskritt de siste tiåra, er Bjørn Henning Grønberg tydelig på det fortsatt er en lang vei å gå når det gjelder behandling av lungekreft. 

BJØRN HENNING: Samtidig som man har opplevd det som for oss er ganske store fremskritt så er det veldig mye å gå på. Den behandlingen som er utviklet gir mye bedre sykdomskontroll enn behandlingen vi hadde før. Cellegift. Men som hovedregel kommer sykdommen tilbake. Så her er det stort behov for videre forskning, en må finne bedre behandling, en må finne den beste kombinasjon av tilgjengelige behandlinger og få en større forståelse for biologien til subgruppene av pasienter.

 

NILS: Et annet tiltak som kan være med å bedre behandlingen av lungekreft er screening.

BJØRN HENNING: Nettopp fordi mange har avansert sykdom ved diagnosetidspunktet, har man tenkt at screeningprogram i høyrisikogrupper gjør at man kan påvise sykdommen tidligere og dermed få bedre behandlingsresultat. Behandlingsresultatet blir jo best mulig dersom sykdommen er minst mulig utbredt ved diagnosetidspunktet. Nå er det flere studier som viser at screening for lungekreft virker. Ikke bare fører det til bedre kreftbehandlingsresultat, men det fører også til en lavere dødelighet totalt. Og det er det vel ingen andre screeningprogram for kreft som har vist.

OLE ERIK: Kall det for kamelen eller elefanten i rommet som det bestandig er med sånn type luftveisopplegg. Det er røyker du? Nei, ikke nå lenger. Men ingen av hjertelegene var på meg for å få meg til å slutte å røyke. For når øyesteinen går rundt i hodet på Melumen da sier du ikke “du må slutte å røyke!”. Men det de sier da “det du styrer mest selv, det vet du like godt som meg hva er for noe”. Ja, du vil at jeg skal slutte å røyke? “Ja.” Og etter tredje runde til hjertespesialist sluttet jeg å røyke, så jeg har vært røykfri i ett år.

NILS: Ole Erik innrømmer at det intensive behandlingsløpet har tatt på.

OLE ERIK: Hvis du kan si at jeg har et avslappet forhold til å ha kreft, lyver jeg sikkert full meg selv. Men hvis det funker for meg, så må jeg få lyve meg full med det. Men jeg merker jo da, selvfølgelig, at jeg har vært gjennom 33 strålebehandlinger, cellegift og nå immunterapi. Jeg springer ikke akkurat opp trappene.

NILS: Men for Ole Erik er det viktig å tenke positivt og se fremover.

Jeg har den approachen eller tilnærmingen til dette at jeg skal bli bra. For jeg har fått den muligheten. Jeg er en av de heldige som har… når man først kan si at du er heldig som har fått lungekreft, så har jeg i alle fall en krefttype som er mulig å reparere. Og da har vi det som mål.

Det er jo ikke noen garanti på noen ting. Den eneste garantien er at vi skal dø. Og det er lenge til med meg.

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg – Nils Lian, Elling Finnanger Snøfugl og Kirsten McDonagh.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

En stor takk til Bjørn Henning og Ole Erik som fortalte oss om lungekreft.

Om du vil høre mer om seneffekter etter kreft, så kan du sjekke ut vår episode nummer 16 som handler om nettopp det.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Gjerne abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.