Melanom

KIRSTEN: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital. ​​

​GRY: De ringte fra St. Olavs hospital og sa at “Vi har laget et løp for deg”. Da hun sa det, da kjente jeg “Oi,”. Jeg skal ikke si at jeg måtte sette meg ned, men jeg tok en ekstra pust og tenkte over at “ja, det har jeg også fått”. 

KIRSTEN: Det har gått fra å være en av de sjeldneste krefttypene til å bli en av de vanligste. Hvorfor det, når det er så lett å forebygge? Denne episoden skal handle om melanom – om forskjellen på en føflekk og en ondartet svulst og hvorfor det er så farlig å bli solbrent?

ELLEN: Melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft. Som oftest oppstår det seg i hudens pigmentproduserende celler. Og så utvikler det seg ondartede svulster i huden. 

KIRSTEN: Ellen Modalsli er overlege ved hudavdelingen ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Mange kjenner melanom som føflekkreft, men dette er et uttrykk som er misvisende og derfor bør fases ut. 

ELLEN: Melanomer er ondartet sykdom, mens normale føflekker er jo godartede. Og det som er vanligst er at dette oppstår som en ny hudforandring. Så det er mer sjeldent at dette utvikler seg i en føflekk som du har hatt lenge. Derfor ønsker vi å tone litt ned bruken av ordet føflekkreft fordi det feilaktig kan forstås som at en normal føflekk er et forstadium til hudkreft. 

KIRSTEN: Antallet som får påvist melanom øker i hele verden, også i Norge. I 1971 var melanom en sjelden kreftform med ca 300 tilfeller i Norge. Dette tallet økt dramatisk: ca 2500 personer her til lands fikk påvist melanom i huden i 2021. 

ELLEN: Det er i aldersgrupper fra 50 år og oppover at vi ser den største forekomsten, og her ser vi også den største økningen sammenlignet med tidligere. For de yngre aldersgruppene er forekomsten faktisk stabilt lav, mens i de eldre aldersgruppene så ser vi at den er økende og at dette er mer økende enn det vi liker. Det er en bekymringsfull utvikling. 

KIRSTEN: En svært liten del av befolkningen er arvelig belastet for å utvikle melanom. Men for de aller fleste så er det én klar årsak, nemlig UV-stråling.

ELLEN: En del av forklaringen på hvorfor forekomsten av melanom er økende har sannsynligvis sammenheng med befolkningens solvaner og UV-eksponering å gjøre. Det vi vet er at ultrafiolett stråling, eller UV-stråling, fra sol eller solarium er den viktigste ytre risikofaktoren for å utvikle melanom i hud, og dokumentasjonen for det begynner etterhvert å bli veldig god. 

KIRSTEN: Det er mengden UV-stråler som avgjør risikoen for å utvikle melanom i huden, og hvor mye hver enkelt person tåler, varierer. Det er uansett visse ting som er med på å øke risikoen kraftig, særlig det å oppsøke sola midt på vinteren. 

ELLEN: I Norge er vi fortsatt veldig glad i å sole oss, og særlig spesielt etter å ha vært på ferie så forventes det nesten at du har fått en grad av “tan” eller hvert fall at du har vært ute. Det er liksom det som er idealet, og sånn sett så ser vi for eksempel at vinterblek hud i sola kan by på visse utfordringer. Det vi mener etterhvert å ha god dokumentasjon for er at en sånn plutselig, intens soling på vinterblek hud for eksempel, som medfører en stor grad av solforbrenning, er noe av det som er minst gunstig i denne sammenhengen. Og for eksempel det at vi er såpass villige til å kle av oss når vi først er i Syden på vinteren, for eksempel når sola står som høyest midt på dagen, da har det tradisjonelt vært sånn at det er vi som blir igjen ved bassenget mens de andre trekker inn eller trekker inn i skyggen og tar en liten pause fra sola, mens vi er så hungrige på akkurat den biten at vi faktisk blir igjen. Sånn sett tror vi at det kanskje at det er noe av det som er minst gunstig. 

KIRSTEN: Men, også i Norge bør man være forsiktig når sola dukker opp igjen etter en lang vinter. 

ELLEN: I kombinasjon med snø og vår og at vi er ofte veldig i utgangspunktet bleke gjør at solbrenthet-risikoen øker. Så det er spesielt viktig når man er på påskefjellet og på ski og får den økte refleksjonen fra snøen i tillegg til at man har en vinterblek hud at man må være nøye med å unngå å bli brent.

KIRSTEN: Så hva er det som er så farlig med å bli solbrent? For å forstå det så må vi først forstå litt om hvordan huden fungerer. Huden forsøker nemlig å beskytte seg selv mot potensielt skadelige UV-stråler ved å produsere fargestoffet melanin. Melaninet legger seg over andre celler, og tar imot UV-strålene i et forsøk på å redusere skaden på resten av hudcellene. Når vi blir brun så er det med andre ord et tegn på at kroppen forsøker å beskytte seg mot sola. Og når man blir solbrent, så har huden fått mer sol- eller solariumslys enn den tåler.

ELLEN: Du kan tenke deg at UV-strålingen induserer en skade på hudcellene dine som kroppen som regel klarer å reparere, men så vil det hos noen overskride en terskel for hva kroppen klarer å reparere. På den måten kan solbrenthet skade arvestoffet, altså DNA-et du har i hver enkelt hudcelle, og så kan det føre til at det blir en mutasjon som igjen kan være opptakten til en melanomutvikling hvis kroppen ikke klarer å reparere denne skaden som har skjedd på arvestoffet. 

KIRSTEN: Hvor godt huden tåler sol og UV-stråling kommer an på flere ting, blant annet hvilken hudtype du har. 

ELLEN: Det er vanlig å bruke en skala for å angi hvordan vi reagerer ulikt på UV-stråling. For eksempel tilsvarer hudtype én lys hudtype som alltid blir brent, mens de som har en annen hudtype for eksempel fire eller fem, blir sjeldent brent. Det vi vet er at personer med lyse hudtyper er mer disponert for melanom enn andre. 

(musikk)

GRY: Da jeg var ung så likte jeg å sole meg, og noe solarium tok jeg også, som var vanlig på den tiden. Det var jo om å gjøre om å få mest mulig brunfarge, og det trodde man jo man fikk ved å bruke lavest mulig solfaktor.

KIRSTEN: Gry Krogstad var på 80- og 90-tallet en skikkelig strandløve. Hver gang sjansen bød seg, så dro hun til Syden for å få muligheten til å få litt farge. 

GRY: Når jeg ble gammel nok til å reise selv, så var jeg i Syden hver vår og hver høst i en tiårsperiode. 

KIRSTEN: Trenden på den tiden var å bli mest mulig brun på kortest mulig tid. 

GRY: Den gangen var det så populært å smøre seg med olje, men det gjorde ikke jeg. Så jeg tror nok at jeg passet på den biten. Men selvfølgelig var jeg innimellom solbrent og hadde litt soleksem, og jeg var vel i det stadiet til jeg ble rundt 30. 

KIRSTEN: Så fikk Gry barn, og de stadige turene til Syden ble bortprioritert.

GRY: Da ble det ikke så viktig å ligge å sole seg som man gjorde da man var ung. Så de siste 20 årene må jeg si at jeg har vært en meget moderat soler. 

KIRSTEN: Barna er blitt store og flyttet ut. Gry er i full jobb, og har et travelt og aktivt liv. Hun tenkte derfor ikke særlig over at en liten flekk på albuen hadde begynt å skifte form. 

GRY: Føflekken var vel mørkebrun, på grensen til svart. Ganske høy, sto ut litt og forandret form. Den var liksom en sånn liten irritasjon. Jeg gikk liksom og pillet på den. 

KIRSTEN: Det Gry ikke visste var at føflekken egentlig var en ondartet svulst, og at det nå hastet med å skaffe seg helsehjelp. Det var ikke før hun var i Oslo på besøk hos sønnen sin at hun ble ordentlig oppmerksom på at noe ikke var som det skulle. 

GRY: Så sier han “mamma, jeg tror at du skal sjekke ut den der”. Så kom jeg tilbake allerede etter fjorten dager. Så sier han “har du fått deg bestilt time til den der?” Jeg svarte nei, men jeg tenkte at jeg måtte høre på ham. Så jeg ringte til legesenteret og bestilte time. Når jeg fikk time på legesenteret så så hun på den og sa at “denne skal vi ta. Det trenger ikke å være noe, men vi tar den likevel”. Dette var på en fredag, torsdagen etterpå ringte legesenteret og sa at de hadde funnet kreftceller i føflekken. 

KIRSTEN: Den typen svulst som Gry hadde på albuen er den vanligste typen melanom, og er oftest et resultat av at UV-stråler har skadet cellene i huden. Slike svulster vokser på hudens overflate, men hvis den ikke fjernes, så vil den etterhvert vokse seg tykkere og gå dypere inn i huden. 

ELLEN: Og hvis fastlegen tenker at her er det mistanke om kreft, så vil ofte fastlegen fjerne føflekken. Da skal hele ut med mellom 2–5 millimeter med det vi kaller frisk hud eller fri kant. Det som er målet her er jo at pasienten skal bli kvitt alle sine ondartede melanomceller. 

KIRSTEN: Etter Gry var til fastlegen, så tok det bare noen dager før Gry fikk komme inn på time på St. Olavs hospital. 

ELLEN: Denne typen problemstilling har på mange måter en rød løper inn i sykehuset og det er nettopp fordi at man ønsker å fange opp melanomene på et så tidlig stadium som mulig. 

KIRSTEN: Når pasientene kommer til sykehuset, blir man sendt til en kirurg for å få fjernet mer hud rundt det gamle arret. Vevet som fjernes blir sendt til videre undersøkelser. 

ELLEN: Så det er to trinn i den kirurgiske behandlingen. Det som er viktig er at når man mistenker et melanom at man får med hele i første runde, og så kan det bli opp til den kyndige kirurgen å vurdere i neste runde hvor mye mer man trenger å ta. For det er litt avhengig av hva patologen finner. 

KIRSTEN: Grunnen til at det er så viktig å komme tidlig inn til sykehus er for å minske risikoen for spredning. For jo lenger tid man venter på å få helsehjelp, jo større er sjansen for at melanomet vokser dypere inn i huden og sprer kreftceller til andre steder i kroppen. 

ELLEN: Da har du melanomceller andre steder enn i huden der hvor det oppsto. Det kan være at det har spredd seg lokalt i huden rundt der det opprinnelig startet, eller så kan det spre seg via lymfen til lymfeknuter du har i nærheten. Ellers så kan det spre seg til organer som er lenger unna, som for eksempel hjerne. 

KIRSTEN: I 2021 alene døde nesten 300 personer i Norge av melanom i huden.

ELLEN: Norge har jevnt over dårligere overlevelse enn sammenlignbare land. Og det er jo noe vi er bekymret for. Det vi ikke vet er jo hvorfor det er sånn. Er det fordi vi ikke er gode nok til å stille diagnosen tidlig nok? Eller er det fordi at vi har helt andre typer risikofaktorer som disponerer for mye mer aggressive typer av melanom? Eller har det noe med at vi ikke er oppmerksomme nok på det som er av endringer i huden sånn generelt? Vi ønsker og tror at hvis vi hadde klart å stille denne diagnosen på et tidligere stadium oftere, så håper vi at vi ville sett at dødeligheten gikk ned og at det ble økt overlevelse. 

KIRSTEN: Til tross for de dystre tallene, så er det også mye større behandlingsmuligheter for langtkommet melanom nå enn tidligere.  

ELLEN: Ny medisinsk behandling har gitt bedring av leveutsiktene for de pasientene som har avansert sykdom, altså de som har påvist spredning. Og en del av de pasientene tilbys immunterapi. Da er tanken at de skal ha redusert risiko for tilbakefall hvis de får immunterapi, som virker å ha en langvarig positiv effekt på den pasientgruppen. Sånn sett representerer immunterapien et paradigmeskifte i melanombehandlingen hos de som har avansert sykdom. 

GRY: Det gikk vel opp for meg at jeg var kreftpasient da de ringte fra St. Olavs hospital og sa at “Vi har laget et løp for deg”. Da hun sa det, da kjente jeg “Oi,”. Jeg skal ikke si at jeg måtte sette meg ned, men jeg tok en ekstra pust og tenkte over at “ja, det har jeg også fått”. 

KIRSTEN: Etter at Gry hadde vært på sykehuset, så ventet tre lange uker. For så lang tid tar det nemlig å få vite om kreften har spredd seg. 

GRY: Å tenke på at det skulle bli en videre spredning og videre behandling var fryktelig skummelt. Det viktigste for meg var å ha en helt vanlig hverdag med mye jobbing, så jeg skulle slippe å tenke på de tre ukene. Men jeg klarte selvfølgelig ikke det helt, men i hvert fall mellom klokka 08 og 16, så greide jeg å skyve det bort. For å begynne å tenke på det klarte jeg rett og slett ikke, for det var egentlig ikke noe alternativ at det skulle være noe videre spredning. 

KIRSTEN: Tre uker gikk, og patologene hadde sendt fra seg resultatene fra prøvene av vevet som kirurgene fjernet. Gry dro til sykehuset og fikk svaret hun hadde ventet på. 

GRY: Den dagen var vel en dag som mer spent enn noe annet, og da jeg kom på sykehuset til legen, så så han sikkert at jeg både var grå og grønn i ansiktet, så han sa ganske fort at “Dette har gått bra, dette er en fin diagnose. Det er ikke noe spredning". Det var ikke noe innledning, han sa det rett ut. For han så sikkert at ikke formen var helt bra da. Det var mye spenning som satt i kroppen. Samtidig så fikk jeg en oppfølgingsplan som jeg synes er helt fabelaktig at vi kan ha i Norge. De skal inn og følge deg opp som de gjør i x antall år etterpå. 

KIRSTEN: Siden det ikke var spredning, går Gry til kontroller hver 6. måned de neste fem årene, og har lært seg å undersøke huden selv hjemme. Gry er takknemlig for at sønnen maste litt ekstra på henne. 

GRY: Jeg er kjempeglad for at noen pushet meg til å gå og sjekke meg, og jeg fikk på en måte en liten oppvåkning på at det er kjempeviktig at man sjekker seg. 

KIRSTEN: Det er noen tegn man kan se etter når man sjekker huden for melanomer. 

ELLEN: Kreftforeningen har føflekktesten som du kan gå inn og se på. Det går mye på om det er asymmetri i betydningen av at noe endrer seg i en asymmetrisk retning, om det så er form eller farge eller om det er blitt et sår. 

KIRSTEN: Men det er viktigere om føflekken har endret seg enn hvordan den ser ut. 

ELLEN: Det vi prøver å lære opp folk til er at de blir kjent med føflekkene sine. Og så at de er ute etter avviket. Det er litt hvem som skal ut-oppgaven. Hva er fellesnevneren med dine føflekker og hvilken som ikke passer inn i flokken?

KIRSTEN: Jevnt over er yngre mennesker flinkere til å sjekke seg enn eldre. Og det er særlig én gruppe som bør ta tak. 

ELLEN: De pasientene vi er mest bekymret for at kommer for sent til legen med melanomene, og sånn sett bidrar til en ganske dårlig statistikk i Norge. Det er spesielt menn over 70 år. Beskjeden er egentlig at menn på 70 pluss må ofte av med skjorta, om det er overfor ektefelle eller om det er andre pårørende som på en eller annen måte kan holde et øye med hva som foregår der man ikke får sett selv, og da spesielt på rygg og baksiden av lårene hvor det er vanskelig å følge med selv, for der finner vi melanomene altfor sent. 

KIRSTEN: Så hva kan du selv gjøre for å holde risikoen for å utvikle melanom i huden lavest mulig, samtidig som at du får dagslys og D-vitaminer? Stikkordet er å være fornuftig.

ELLEN: Det er viktig å få utfolde seg og være ute og ha det hyggelig og kose seg i påsken og så videre. Det er enkle måter vi kan endre vår adferd på, og sånn sett gjøre det mye tryggere med tanke på hudkreftrisiko. 

KIRSTEN: Det viktigste er å gjøre det du kan for å unngå å bli solbrent. 

ELLEN: Hvis du er i Spania på ferie, så legger du inn en pause når sola står høyest på himmelen, for eksempel midt på dagen. Da trekker du kanskje innendørs i stedet for å virkelig legge deg til. Punkt to er at vi må unngå solarium. Når det er snakk om solarium, så har vi ingen trygg nedre aldersgrense, og vi vet jo at solarium forårsaker en vesentlig andel melanom, og at kreftrisikoen er størst når solariumsbruken starter i ung alder. 

KIRSTEN: Mengden soling du gjør i løpet av et liv har også betydning for faren for å få melanom i huden.

ELLEN: I tillegg til å unngå solbrenthet og solariumsbruk, så er det faktisk sånn at en mer kronisk, akkumulert, mer langvarig soleksponering også står på lista over de miljøfaktorene vi kjenner til at gir økt risiko for melanom. Det betyr at det å for eksempel å ta solarium før du reiser til Syden for å unngå å bli solbrent, det er nødvendigvis ikke en god ide.  

KIRSTEN: Og når du først er i sola så skal du bruke solkrem - minimum faktor 30. 

ELLEN: Det solkrem egentlig er til er å beskytte seg mot sola der vi ikke kan beskytte oss på andre måter, for eksempel i ansiktet eller på armene. Så den er jo egentlig ikke ment som en krem som skal brukes for å kunne være 30 ganger lenger i sola før du blir brent, sånn som mange bruker det. At du har smurt deg, så derfor kan du bare øke eksponeringen desto mer. Det er ikke det som er tenkt. Tanken er jo at vi beskytter oss mot sola, spesielt midt på dagen, og så bruker vi solkrem der hvor vi ikke kan beskytte oss fysisk.   

KIRSTEN: Gry var heldig og kom tidlig til hudlegen. Og et arr på albuen er det eneste som minner om det hun har vært gjennom. 

GRY: Jeg har et veldig synlig bevis på at kreften er borte, da. Du kan si at den er skjært opp og tatt bort og sydd igjen, og det som vises utad er liksom bare restene av det. Den minner meg på en måte om at du ikke skal ta lett på ting. Den er liten, men den er synlig, så den minner meg litt på at man ikke skal ta ting for gitt, men at man faktisk må passe på kroppen sin og være litt flink til å se etter endringer hvis man føler at det er endringer og faktisk gjøre noe med det. 

KIRSTEN: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU. Denne episoden ble produsert av meg, Kirsten McDonagh, Nils Lian og Elling Finnanger Snøfugl. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør. En stor takk til Elin Modalsli og Gry Krogstad som fortalte om melanom. Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav.no. Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.