Høyt stoffskifte

NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

KATARINA: Jeg var kjempeirritert, jeg fikk ikke sove på natten. Det føltes som om hjertet mitt banket 200 slag i minuttet. Jeg klarte aldri å slappe av 100 %, selv om jeg hadde søvnmangel. Det var så rart, for jeg trodde bare jeg var gal i hodet, jeg trodde jeg var sinnssyk. Men jeg var ikke sinnssyk, jeg var bare syk. Fysisk syk.

NILS: Hjertet banker mye raskere enn vanlig, du sliter med å sove og du har gått ned i vekt uten å prøve. Det som er rart er at det er noen bittesmå hormoner som står bak det hele. Men hva er egentlig høyt stoffskifte? Hvorfor får noen det? Og kan det behandles? Jeg heter Nils Lian og det skal vi prøve å finne ut i denne episoden av Diagnose.

BJØRN OLAV: Høyt stoffskifte, eller hypertyreose, det er en tilstand der kroppen produserer for mye stoffskiftehormon.

NILS: Bjørn Olav Åsvold er professor i medisin ved NTNU og overlege i endokrinologi ved St. Olavs hospital. Det betyr at han er ekspert på hormoner og hvorfor de er viktige – blant annet hormonene som styrer stoffskiftet.

Stoffskiftehormonene lages i skjoldbruskkjertelen som ligger foran på halsen, og det finnes forskjellige typer av disse hormonene.

BJØRN OLAV: Den viktigste formen for stoffskiftehormon kalles tyroksin, eller T4, men kjertelen produserer også noe av hormonet som heter trijodtyronin, eller T3.

Stoffskiftehormon er viktig for en rekke prosesser i kroppen, men det er viktig at mengden hormon er passe. Hvis man får for mye stoffskiftehormon så er det en rekke prosesser i kroppen som går på høygir og man får symptomer på for høyt stoffskifte.

NILS: Høyt stoffskifte kan gi mange forskjellige symptomer. Blant annet hjertebank, skjelving, indre uro, rastløshet, søvnvansker, økt appetitt, men også vektnedgang.

BJØRN OLAV: Og de fleste av symptomene ved høyt stoffskifte skyldes at hastigheten på en rekke metabolske prosesser i kroppen er skrudd opp.

NILS: Av de som rammes av høyt stoffskifte er omtrent 80 % kvinner og 20 % menn, og cirka 1 av 600 nordmenn, litt under 0,2 prosent av befolkningen, bruker medisin mot høyt stoffskifte.

BJØRN OLAV: Men høyt stoffskifte er en tilstand man gjerne har en periode og så går det over. Så andelen som har hatt en episode med høyt stoffskifte i løpet av livet, er betydelig høyere. I Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), for noen år siden, rapporterte 2 % av alle voksne at de, på et tidspunkt, har hatt høyt stoffskifte.

NILS: Årsaken til at stoffskiftet blir for høyt skyldes nesten alltid sykdom i selve skjoldbruskkjertelen, og her finnes det flere ulike sykdommer som kan ligge bak.

BJØRN OLAV: Den vanligste årsaken til høyt stoffskifte er det vi kaller Graves’ sykdom. Det er en autoimmun sykdom, det vil si at det er immunsystemet vårt som fører til sykdom. Ved Graves’ sykdom produserer immunsystemet vårt antistoffer som binder seg på cellene i   skjoldbruskkjertelen og stimulerer cellene til å produsere for mye hormon.

NILS: Graves' sykdom kan forekomme hos både kvinner og menn og i alle aldre, men er flere ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn, og oppstår ofte i ung voksen alder. 

Men en annen årsak til høyt stoffskifte, hvor det ofte er eldre som blir rammet, er det som heter et adenom.

BJØRN OLAV: Et adenom – en godartet svulst eller knute i skjoldbruskkjertelen – som produserer for mye hormon. Andre ganger kan det være mange slike knuter som produserer for mye hormon, og da kaller vi det multiknutestruma.

NILS: Hvorfor noen utvikler høyt stoffskifte på grunn av adenom eller multiknutestruma, vet vi lite om, men disse tilstandene var mye vanligere før i tiden, og da var jodmangel en viktig årsak.

BJØRN OLAV: I Norge var det ganske vanlig å ha jodmangel, i alle fall i innlandet, frem til første halvdel av 1900-tallet. Men etter krigen begynte man å tilsette jod til kraftfôr. Dermed fikk nordmenn flest i seg vesentlig mer jod og forekomsten av struma gikk betydelig ned.

NILS: Så i dag er det Graves’ sykdom som er hovedårsaken til høyt stoffskifte, en sykdom hvor genetikk er viktig.

BJØRN OLAV: Enkelte av oss arver et immunsystem som lettere gjør at vi danner en autoimmun reaksjon som fører til Graves’ sykdom. Men så vet vi at det er ikke nok å ha en arvelig disposisjon, det må være noe som utløser Graves’ sykdom i tillegg, og det vet vi ikke nok om hva er.

(MUSIKKOVERGANG)

KATARINA: Det føltes ut som et personlig helvete å ikke få sove på natta. Jeg sov i 8. etasje i et leilighetskompleks i Oslo. Og jeg hadde opp vinduet. Fuglene kom inn vinduet mitt, flere ganger! Jeg kjeftet på de, så de for ut, men poenget mitt er allikevel: at det var veldig kaldt og allikevel sov jeg med vinduet helt åpent, naken i senga, og jeg fikk ikke sove.

NILS: Katarina studerer og jobber deltid i Trondheim, men for noen år siden bodde hun i Oslo og slet med forskjellige symptomer, uten å komme til bunns i hva det handlet om.

KATARINA: Jeg var kjempeirritert. Jeg fikk ikke sove på natta. Det føltes ut som om hjertet mitt banket 200 slag i minuttet. Jeg kjente at jeg aldri klarte å slappe av, selv om jeg hadde søvnmangel. Men jeg tenkte: det er sikkert bare angst.

NILS: Tidligere hadde hun testet om hun hadde for høyt stoffskifte, men ikke fått påvist det, så hun tenkte at det sikkert handlet om angst.

KATARINA: Jeg vil si at det var en lang periode før jeg innså at noe kunne være mer galt enn vanlig. Fordi jeg har slitt med angst og kanskje litt – det er bare tankene mine, mine tanker definerer ikke meg som person. Det går bra at jeg har litt angsttanker. Men jeg tenkte også at det skader ikke å sjekke.

NILS: Så da hun fikk seg ny fastlege i Oslo, tok hun en ny test for høyt stoffskifte.

KATARINA: Jeg husker at jeg var på jobb da legekontoret ringte meg. Og de sa til meg: “vi ser på blodprøvene dine at du har høyt stoftskifte”. Altså, det var så rart. For jeg trodde jeg var gal i hodet, jeg trodde jeg var sinnssyk. Men jeg var ikke sinnssyk, jeg var bare syk. Fysisk syk.

BJØRN OLAV: Personer som får symptomer på høyt stoffskifte får i første omgang en vurdering hos fastlege, som vil ta en blodprøve og undersøke om stoffskiftet er forhøyet eller ikke. Og hvis man påviser at stoffskiftet er forhøyet, blir de fleste henvist til sykehus, til endokrinolog eller indremedisiner, for videre utredning og behandling av det høye stoffskiftet.

KATARINA: Å få diagnosen var en rar følelse, fordi det føltes som å bli validert, men jeg fikk også lekser (ler). Her er grunnen til hvorfor du ikke får sove, her er grunnen til at du er irritabel, her er grunnen til hvorfor det føles som om du går på feil side av veien. Og her er hva du må gjøre for å bli frisk.

NILS: Katarina hadde fått påvist Graves’ sykdom, og startet opp med tablettbehandling for å bremse produksjonen av stoffskiftehormoner.

KATARINA: Jeg må gjøre alt dette for å sove vanlig, jeg må gjøre alt dette for å ikke koke opp, jeg må gjøre alt dette for å gå på riktig side av veien. Og alt arbeidet kan føles rart å gjøre, fordi jeg gjør alt dette bare for å være en vanlig person på gaten.

BJØRN OLAV: Tablettbehandling mot høyt stoffskifte krever ganske tett oppfølging, i alle fall i starten. Typisk med blodprøver hver 4. uke, inntil man finner en passende vedlikeholdsdose. Tablettbehandling mot Graves’ sykdom får man gjerne en periode, kanskje 1,5-2 år, men så brenner gjerne sykdommen ut, sykdomsepisoden går over, og man kan slutte med behandlingen. 

Sannsynligheten for å lykkes med tablettbehandling ved Graves’ sykdom er størst hvis sykdommen er mild, hvis man ikke har noe stort struma og hvis man ikke røyker.

NILS: Etter man har avsluttet behandlingen vil mange oppleve at stoffskiftet holder seg normalt, men mange vil også få en ny episode senere i livet og vil trenge behandling på nytt.

Hvis man ikke kommer i mål med tablettbehandling, finnes det to andre behandlingalternativer som kanskje høres litt spesielle ut, fordi de går ut på å ødelegge skjoldbruskkjertelen. Den ene er kirurgi: hvor man opererer bort kjertelen. Og den andre går ut på å gi pasienten radioaktiv jod.

BJØRN OLAV:  Radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen og vil gradvis ødelegge kjertelen. Da blir man kvitt det høye stoffskiftet, men til gjengjeld må man bruke tablettilskudd med stoffskiftehormon, livslangt, for at stoffskiftet ikke skal bli lavt. Tablettilskudd med stoffskiftehormon trenger man også hvis man har operert bort skjoldbruskkjertelen.

NILS: Hvis man har høyt stoffskifte på grunn av adenom eller multiknutestruma er også operasjon eller radiojodbehandling gode behandlingsalternativer. Da vil en del, men ikke alle, trenge stoffskiftehormontilskudd i etterkant.

BJØRN OLAV: De tre behandlingsmulighetene ved høyt stoffskifte: tablettbehandling, radiojod og kirurgi, har alle sine fordeler og ulemper. Vi drøfter nøye fordelene og ulempene med hver pasient for å finne ut hvilken behandling som passer best til den enkelte.

KATARINA: Jeg har hatt medikamentbehandling hele tiden. I det siste har jeg fått sterkere anbefalinger for å ta enten operasjon eller å ta radioaktiv jod, har jeg blitt anbefalt. Og jeg kjenner at jeg er skeptisk til det. Mest fordi jeg har null erfaring med det. Jeg kan jo ta neo-mercazole, jeg kan ta levaxin, jeg kan ta hjertemedisin fordi hjerterytmen er så høy. Jeg kan ta disse tingene her, og det er jo langtidsbehandling, men samtidig føles det så trygt, fordi – med operasjon må jeg være på sykehuset, og jeg liker ikke å være på sykehuset.

NILS: Det å ha høyt stoffskifte er krevende og kan gi forskjellige følgetilstander. Det kan f.eks. øke risikoen for forkammerflimmer, en type hjerteflimmer, og hvis man har gått med høyt stoffskifte over lang tid kan det svekke beintettheten og bidra til osteoporose, altså beinskjørhet, noe som øker risikoen for å få beinbrudd. En annen fryktet konsekvens er en type øyesykdom.

BJØRN OLAV: Enkelte som har Graves’ sykdom får samtidig en betennelse bak øyet, i øyehulen. Det kan føre til røde, irriterte og smertefulle øyne, og den tilstanden kan kreve behandling med betennelsesdempende medisiner og tett oppfølging med øyelege og endokrinolog.

NILS: Rett etter at Katarina fikk påvist at hun hadde høyt stoffskifte, ble hun henvist til Aker sykehus i Oslo, der hun fikk en samtale om behandlingen, men også en litt tung beskjed.

KATARINA: Og så fikk jeg den triste nyheten da, at: hvis du noen gang planlegger eller har lyst til å bli gravid i fremtiden så må du prate med oss. Du må prate med oss fordi det er stor sjanse for spontanabort med høyt stoffskifte, og da må det nesten bli planlagt. Å høre at jeg kanskje ikke kunne bli mamma, jeg forventet ikke at jeg skulle ta det så tungt.

NILS: Hvis man har høyt stoffskifte, bør man vente med svangerskap til sykdommen er under god kontroll og stoffskiftet er stabilisert. Og det kan være nødvendig å endre behandlingen i første del av svangerskapet for å unngå skadelige effekter av medisinene på fosteret. Og stoffskiftet må følges nøye i svangerskapet slik at man sikrer at det holdes på et passende nivå. 

Og så er det sånn at hvis man har Graves’ sykdom, avtar sykdomsaktiviteten ofte spontant i svangerskapet, og mange kan slutte med medisinene. Men etter svangerskapet blusser sykdommen ofte opp, og man må starte behandlingen igjen.

KATARINA: Jeg vet ikke om jeg har lyst på unger, men det er så urettferdig å bli tatt fra muligheten. Og så er det også det at: ok, jeg kan prøve å oppføre meg som en vanlig person og gå ut på date med en fyr, og så sitter det i bakhodet og tenker: jeg vet ikke om jeg kan gi deg unger, mens han sitter og tenker: åh, hun var søt, hun prates masse (ler).

NILS: For Katarina er det viktig å ha en livsstil som hjelper henne best mulig for å leve med sykdommen.

KATARINA: Du har en dominoeffekt som kan skje når du har høyt stoffskifte, i og med at immunforsvaret ditt… Se for deg at du har en kjempestor borg, så har du ingen soldater, ingen tårn og ingen vegger som beskytter borgen din. Og på grunn av det har du en større sjanse for å bli, hva skal jeg si, invadert (ler). Og da er det større sjanse for å få seriøse skader på borgen din, altså kroppen din.

Det er et stort balansespill å ha en livsstil som komplementerer livet ditt generelt, men også hjelper kroppen og immunforsvaret ditt.

NILS: En av mestringsstrategiene Katarina bruker er blant annet trening.

KATARINA: Jeg vil si det har hjulpet masse, det å dra på styrketrening og få muskler. Det har hjulpet masse. Å være flink til å ta medisiner og bruke apps så jeg slipper å stresse meg selv. Det har hjulpet masse. 

Men det psykiske, det som hjelper masse der, er å ikke isolere meg så masse som jeg har gjort før. Å snakke med venner og familie. Og dele hva jeg føler og tenker. Så da ringer jeg storesøsteren min eller ringer faren min og prater med dem. Og de hører på meg prate og det hjelper.

NILS: Fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål rundt høyt stoffskifte, som blant annet krever mer forskning for å kunne begynne å besvare dem.

BJØRN OLAV: Vi vet ennå ikke nok om hvorfor høyt stoffskifte oppstår, og hadde vi visst det kunne vi kanskje ha forbygd tilstanden? Vi har heller ikke god nok evne til å forutsi: hvem er det som kommer til mål med tablettbehandling ved Graves’ sykdom og hvem er det som kommer til å få oppbluss eller kreve annen behandling på sikt.

Når det gjelder medikamenter så pågår det en del forskning på behandlingen av den betennelsestilstanden i øyehulen som enkelte pasienter har. Og for de som har denne tilstanden, så er ofte betennelsen i øyehulen den delen av sykdommen som det er vanskeligst å få god kontroll på. Det forskes blant annet på immundempende medikamenter som forhåpentligvis kan hjelpe mot denne tilstanden i fremtiden.

KATARINA: Jeg lever fortsatt livet mitt, jeg ler fortsatt av dumme vitser med vennene mine, jeg ringer fortsatt storesøsteren min og spør om hjelp.

Jeg stikker fortsatt på trening og jeg leser fortsatt bøker og ser fortsatt alt for mye sosiale medier på slutten av kvelden.

Selv om jeg har et element av meg som er sykt, så er jeg fortsatt meg selv.

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg – Nils Lian – og Elling Finnanger Snøfugl.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

En stor takk til Bjørn Olav og Katarina som fortalte oss om høyt stoffskifte.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

Vi høres.

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller iTunes.