Medfødt alkoholskade

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller iTunes​​. 

ELLING: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

LINE: Jeg husker jo at det var mye turbulente forhold. Det var drikking og pillebruk da jeg lå i magen også, det er ikke noe jeg får gjort noe med. Men jeg har perioder der jeg er ganske sur og irritert, ja.

ELLING: Det er en relativt usynlig tilstand. Og er du født med den, så varer den livet ut. Den er vanskelig å oppdage fordi selve årsaken ofte holdes skjult og er forbundet med skam. Hva skal til for å gjøre noe med dette, og hvordan føles det for de uskyldige som er rammet? Jeg heter Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden av Diagnose handler om medfødte alkoholskader.

TRINE: Medfødt alkoholskade, eller føtalt alkoholsyndrom, er et spekter av forskjellige sykdommer som du får på grunn av at mora har eksponert barnet for alkohol i svangerskapet, eller har drukket alkohol i svangerskapet.

ELLING: Trine Finanger er overlege og forsker, og har blant annet jobbet i ti år ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. I tillegg til rusfeltet, er hun spesialist i både gynekologi og fødselshjelp, og vet bedre enn de fleste hvilken påvirkning alkohol kan ha på et foster under utvikling.

TRINE: Det som er interessant med alkohol, er at det er det eneste rusmiddelet som er legalt. Og det vi vet om alkohol, det er jo at det er det mest skadelige rusmiddelet, både for oss og for et foster. 

ELLING: En vesentlig forskjell på oss og et foster, er at et foster ikke har en utviklet lever. Derfor klarer det heller ikke å bryte ned alkoholen like fort som et voksent menneske. 

TRINE: Når de blir eksponert for alkohol så vil det gå rett ut gjennom fostervannet, slik at de blir liggende og bli eksponert for alkohol lenge etter at promillen til mor har gått ut.

ELLING: At fosteret ligger og bader i alkohol på denne måten og ikke får brutt ned giftstoffene, kan få alvorlige konsekvenser. For dette er en kritisk tid for utviklingen til både hjernen og andre viktige organer.

TRINE: Fosteret utvikler jo organene i forskjellig takt, ikke sant. Så det kommer jo an på når du har drukket hva som blir påvirket. I tidlig svangerskap, under hjerneutviklinga, så er det jo den som kan bli mest skadelidende.

ELLING: Alkohol kan skade fosteret i alle stadier av svangerskapet, også i ukene før man vet at man er gravid.

TRINE: De aller fleste gravide slutter jo å drikke umiddelbart når de vet at de er gravide. Det som er anbefalt er at man skal slutte å drikke alkohol når man planlegger å bli gravid.

ELLING: Selv om ikke alle fostre tar skade av det, så er det ikke mulig å forutse hvem som gjør det. 

TRINE: Det vi vet, er jo at det alltid er individuelle variasjoner blant folk. Det er det med legemidler, og slik er det også med alkohol. Og vi vet også at noen tåler alkohol bedre enn andre. Noen kan ha drukket kjempemye hele sitt liv uten at de får bukspyttkjertelbetennelse, leverproblemer eller blir dement. Mens noen utvikler alkoholskader relativt raskt. Og det samme vil det være med et foster, at fostrene også er forskjellige. Så vil ikke kunne si på forhånd hvem som får en medfødt ervervet hjerneskade av dette. 

ELLING: Det finnes altså ikke noen trygg grense for hvor mye man kan drikke. For et foster under utvikling, så kan selv små mengder alkohol forårsake varig skade, men noen måter å drikke på er verre enn andre.

TRINE: Det man tenker er den er den verste eksponeringen av alkohol for fosteret, det er såkalt “bingedrikking”, det vil si at du har en skikkelig fyllekule. Fordi det vil føre til såpass høye alkoholkonsentrasjoner, og at det vil være den verste eksponeringen, i kontrast til hvis du drikker jevnt. Men det betyr ikke at du skal drikke alkohol i svangerskapet. 

ELLING: Når vi snakker om medfødte alkoholskader, eller FASD - Fetal Alcohol Spectrum Disorder, så er det et samlebegrep for en rekke medfødte utviklingsskader som følge av alkoholinntak under svangerskapet. Sykdommen kan vises på forskjellige måter fra person til person, og det er heller ikke alltid så lett å vite at det er nettopp en medfødt alkoholskade de har.

TRINE: For noen så kan det by på at man har lavere IQ, at man har sosiale problemer, adferdsproblemer, hyperaktivitetsproblemer. Man kan ha lese- og skrivevansker, orienteringsproblemer, og også sosiale utfordringer.

ELLING: Den mest alvorlige formen for medfødte alkoholskader, er det vi kaller FAS; Føtalt alkoholsyndrom. 

TRINE: Av de som har medfødt alkoholskade, så vil én av ni ha den alvorligste formen, som er FAS. Og det består også av synlige ytre forandringer, slik som spesielle ansiktstrekk.

ELLING: Disse trekkene kan bestå av en smal og glatt overleppe, at man mangler den naturlige buen i midten, og at øynene ofte ser mindre ut på grunn av det man kaller smal øyespalte, som også gjør at anstanden mellom øynene også kan virke større enn vanlig. I tillegg til ansiktstrekkene, er veksthemming også et kjennetegn for de som har FAS, noe som gjør at de ofte har en høyde og vekt som er under gjennomsnittet. 

Hvor mange det er som har medfødte alkoholskader i dag, det vet vi ikke nøyaktig, blant annet fordi mange ikke blir diagnostisert. Men det er gjort noen studier som kan gi en indikasjon.

TRINE: I Norge så er det gjort noen undersøkelser for en tid tilbake hvor man antok at rundt 50-110 barn hvert år blir født med FAS. Og da vil man kunne anta ut fra de studiene som er gjort fra før, at man kanskje da snakker opp i ti-gangen når det gjelder føtale alkoholskader - ni- eller ti-gangen.

ELLING: De som blir født med alkoholskader, er en sårbar gruppe som ofte ender opp med å leve et liv med betydelige utfordringer. Spesielt hvis sykdommen ikke blir oppdaget eller tatt tak i på et tidlig stadium.

TRINE: Konsekvensene for de som blir rammet, er jo at de ikke blir fulgt opp tilstrekkelig i skolen. Også vet vi at omtrent 60 prosent faller ut av skolen, og at man har større sannsynlighet for å havne i kriminelle handlinger - opp mot 50 prosent. Når skaden først har skjedd så er det viktig at det blir oppdaget tidlig, slik at det blir tilrettelagt for barnet slik at det får den best mulige utviklingen. 

(MUSIKKOVERGANG)

LINE: Jeg skulle jo hatt hjelp på skolen fra jeg var liten. Hadde de bare visst, på en måte... Også går jeg en hel barndom og ungdomstid og skal prøve å få til ting selv. Også finner du bare ut i voksenlivet at - å, ja - du har det du.

ELLING: Line Norum er 30 år, kommer fra Trondheim og har FAS, den mest alvorlige formen for medfødt alkoholskade. I dag jobber hun som erfaringskonsulent i A-larm i Trøndelag, som er en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet. Men det var ikke gitt at hun skulle komme seg dit hun er i dag. For hun ble født inn i et hjem der rus- og alkoholmisbruk var en stor del av hverdagen, både før og etter hun kom til verden. 

LINE: Jeg husker jo at det var turbulente forhold. Det var mye alkohol, og det var mye psykiatri også.

ELLING: Line vokste opp i en leilighet alene med en mor og far som hadde store utfordringer. Nå har de begge gått bort, begge som følge av alkoholrelaterte skader. 
Ingen visste den gang at hun hadde den sykdommen hun hadde, og forholdene lå heller ikke til rette for at veien videre skulle bli enkel. Hun husker ikke selv så mye fra den første tiden, men det har likevel satt spor.

LINE: Jeg tror jeg har fortrengt mye. Jeg har jo kompleks PTSD etter det, så da legger jo man gjerne ting ganske langt baki der, men jeg tror jeg var ganske nervøs og redd. Jeg var utrygg. En blir jo gjerne det, da.

ELLING: Heldigvis hadde hun både en mormor i nabooppgangen og en onkel og tante på den andre siden av tunet som prøvde å hjelpe til. Det ble tidlig meldt bekymring til barnevernet, men de konkluderte med at hun skulle fortsette å bo hjemme fordi hun hadde andre omsorgspersoner i nærheten.

LINE: Selv om tante drev og hentet meg på natta da jeg var midt mellom en “fight”. Da satt jeg der i bleien, og så kom hun springene og hentet meg da det var helvete. Det var de som var familien min, på en måte. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, jeg var kanskje fem år, da hadde jeg pakket en liten barnekoffert med bamsen min inni. Da hadde jeg stukket av hjemmefra og dro til tante og onkel. Så sa jeg til tante; “kan ikke du være mammen min?”, hadde jeg sagt da. Det har hun fortalt. Det er jo litt ekkelt å tenke på, kanskje.

ELLING: Det er også gjennom tante og onkel hun har blitt fortalt hvordan situasjonen var da hun lå i magen til mor. 

LINE: Det er jo at det var mye drikking og pillebruk da jeg lå i magen også, tante og onkel vet jo mye om det.Så ammet hun heller ikke - for å drikke. også var det jo slik det gikk videre, da. Det er ikke noe jeg får gjort noe med, men jeg har perioder der jeg er ganske sur og irritert. Også er det slik at det er flere som har visst om det.

ELLING: Gjennom barndommen og ungdomsårene merket hun godt at hun hadde noen problemer som andre ikke hadde, selv om hun ikke da visste hva det skyldtes.

LINE: Jeg har alltid hatt litt utfordringer på skolen og slikt, med matte og innlæring. Det gikk ganske tregt med ting. Men jeg fikk liksom ikke noe hjelp fra skolen, da. 

ELLING: Selv om hun slet på skolen og hadde det tøft hjemme, så hadde hun heldigvis andre folk rundt seg, og det hun omtaler som en relativt normal ungdomstid. 

LINE: Eller, jeg vet egentlig ikke hva normalt er. Jeg hadde jo venner, jeg var jo ute. Jeg var kanskje litt lettpåvirkelig, men ikke sånn ille, på en måte.

ELLING: Moren døde da hun var 11 år gammel, og etter det bodde hun med far og stemor fram til hun flyttet ut som 18-åring. Hun startet også på videregående skole, men sluttet etter to år. Foruten perioder med både angst, depresjon og traumer etter barndommen, så har den medfødte alkoholskaden gitt Line mange utfordringer som gjør det vanskelig å fungere optimalt.

LINE: Når det blir for mye, så kan jeg sone ut. Da ramler jeg ut, men jeg er her fortsatt. Så jeg hører hva dere sier, men jeg svarer ikke. Også mister jeg ofte ord og slikt i samtaler, jeg glemmer dem på en måte. Slik at hvis vi prater sammen og jeg skal si et ord, så kan jeg glemme hva det ordet var.

ELLING: Et eksempel på det, var da hun skulle på butikken med kjæresten for å kjøpe rosenkål.

LINE: Så sier jeg, “Jeg skal ha sånne grønne. Sånne grønne, runde”. Så ser han dumt på meg. “Sånne grønne, runde..” Så blir jeg sur også. “Sånne grønne, runde som du spiser med ribba!!!”. Hehe. “Å ja, rosenkål”. Så det er litt slik, da. Også tåler jeg veldig lite overstimulering - støy og forstyrrelser. Så hvis jeg sitter og gjør noe eller har en samtale med noen, for eksempel på jobb, og folk står over hodet mitt og babler, så kan jeg si “nå holder dere kjeft, nå klarer jeg ikke å fokusere på det jeg skal”.

ELLING: Noe som også preger hverdagen er et stort behov for struktur, trygghet og forutsigbarhet. 

LINE: Jeg blir også fort stresset, noe som går utover humøret. Jeg blir veldig fort stresset, og når jeg blir stresset så går det ut over humøret mitt. Så når jeg står i slike situasjoner på jobb så blir jeg stresset av at jeg ikke får til å fokusere på det jeg holder på med. Og da blir jeg sint.

ELLING: Line forteller også om en annen egenskap som ikke akkurat bedrer situasjonen.

LINE: Jeg har ikke en stoppknapp. Jeg klarer ikke å si stopp, skjønner du. 

ELLING: Alt dette har gjort det utfordrende for henne å leve det mange andre tenker på som et normalt liv. Etter at hun sluttet på videregående fikk hun seg jobb gjennom NAV, og senere en liten stilling i en butikk som hun hadde i flere år. Men snart skulle hun gå på en smell. Ting hadde ballet på seg og det gikk for langt. Kroppen og hodet sa stopp. Line oppsøkte nå fastlegen for å få hjelp.

LINE: Da hadde jeg med meg pappa, for det hadde jo vært noen runder før også. Det bare går og går og går. Se for deg en and som bare svever på vannet, og under går bare fotene “flapp, flapp, flapp, flapp”. Så slik er det.

ELLING: Det kunne ikke fortsette. Hun hadde både depresjon, angst og søvnproblemer. Hun klarte ikke å fungere. Denne gangen måtte hun prøve å fortelle legen hvordan hun virkelig hadde det.

LINE: Jeg klarer ikke mer, jeg er sliten. Ja… Vi trodde jo at jeg hadde fått virus på balansenerven først, så jeg kjørte ikke bil på en måned. Men det var jo bare psyken som sa “nå er det ferdig”, liksom. Så sa jeg opp jobben da jeg var sykmeldt, og så fikk jeg begynne med psykologtimer.

ELLING: Selv om hun nå fikk hjelp fra psykisk helsevern med alle disse symptomene, så var det ennå ingen som hadde vurdert om dette var noe som kunne kobles opp mot en medfødt alkoholskade.. 

TRINE: En hjerneskade som følge av alkoholinntak under svangerskap, kan utarte seg på veldig mange forskjellige måter. Og det er jo derfor det kan være veldig vanskelig å stille den diagnosen også. Så kan det også være slik at de oppfattes til å være friskere til enn det de egentlig er, fordi de har en veldig god verbal utvikling, slik at de kan ordlegge seg godt, men at det egentlig er veldig lite innhold i det de sier og det de forstår selv at de sier og blir oppfattet som. De kan ofte bli misforstått i lang tid med at de skjønner mer enn hva de egentlig gjør. Det kan gjøre at det er vanskelig å kartlegge det i skolen. Kanskje får man aldri hjelp, og kanskje får man hjelp altfor sent med tanke på det som kunne ha vært hensiktsmessig.

ELLING: Medfødt alkoholskade er en sykdom som du har livet ut. Det finnes ikke noen kur, og heller ingen behandling som kan gjøre noe med den skaden som er oppstått. 

TRINE: Men det er viktig med tilrettelegging. For med tilrettelegging kan man fungere på sitt mest optimale nivå, så det er viktig at det stilles realistiske forventninger. Og det er her vi kanskje har en jobb å gjøre, og problemet er jo da at det er så vanskelig å stille den diagnosen og vite hvem det er som faktisk har blitt eksponert for alkohol i svangerskap. 

ELLING: Det å kartlegge og avdekke at noen faktisk drikker under svangerskapet, er krevende i dag. Å snakke om alkoholvaner og alkoholbruk er fortsatt tabubelagt.

TRINE: Det er kanskje lett å si at du har vondt i ryggen, men det er vanskelig å si at du har et alkoholproblem. og det er jo litt sånn vi snakker til hverandre også; “Hvordan går det med deg, er du forkjøla?”. Du spør ikke; “Hvordan går det med deg, drikker du ennå?”. Vi har en vei å gå før vi ser på dette som noe som ikke er selvforskyldt. For det er jo en avhengighetslidelse vi snakker om.

ELLING: Det er kanskje lett å tenke at det er i typiske rusbelastede miljøer med lav sosial status at det er størst sjanse for å bli eksponert for alkohol i svangerskapet. Men sånn er det ikke nødvendigvis.

TRINE: Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende nå er jo 30 år, og det vil jo si at du kanskje har 15 år med alkoholkarriére bak deg. Også er du kanskje høyt utdannet og har mye drikking i både sosiale- og jobbsammenhenger. Det er også sett i studier at det kanskje er de som har høy utdannelse, gode jobber og god økonomi, som drikker mest. Og det er vel også kanskje de som det er vanskeligst å oppdage at har drukket i svangerskapet.  

ELLING: Etter at Line hadde prøvd å gå til psykolog i et halvt års tid, følte hun ikke at hun kom noe videre eller fikk den hjelpen hun trengte. Da ble det bestemt at hun skulle legges inn slik at de kunne gjøre en grundigere utredning. Og det var mens hun var der, på Tiller DPS på St. Olavs hospital, at vendepunktet kom. Det var da hun ble observert av en lege på avdelingen at vendepunktet kom.

LINE: Det var hun overlegen oppå der som hadde sett meg i gangene. Og i forhold til at de hadde lest papirene fra barnevernet og snakket med tante, så fastslo hun på en måte ved å se på meg at jeg hadde FAS, da.

ELLING: Det krever i mange tilfeller et litt trent øye for å oppdage de fysiske trekkene og sette ting i sammenheng. Og det kan være store forskjeller fra person til person.  

LINE: Det er ingen som ser det på meg hvis de ikke kan det, liksom. Men det har jo med øynene å gjøre, at jeg har litt smalere øyne enn andre. Og overleppa mi er litt tynnere. Og den der mellom leppa og nesen kan være der litt, slik som hos meg, men den kan også være helt borte. Det er vel liksom det de ser på. 

ELLING: Selv om Line har en alvorlig medfødt alkoholskade og er diagnostisert med FAS, så finnes det de som er enda hardere rammet. 

LINE: Andre kan jo sitte i rullestol og må ha BPA 24/7, på en måte. Jeg kan jo leve et tilsynelatende normalt liv, da. Det er liksom verbal forståelse og slike ting som er det verste med meg. jeg hadde ikke tenkt over det før. 

ELLING: Da Line fikk diagnosen visste hun først ikke hva det var for noe. Hun hadde aldri hørt om FAS eller FASD før, så hun begynte å gjøre egen research på nett for å lese seg opp.

LINE: Og da begynte jeg sånn; “Oj! Det passer! Det passer! Det passer!”. Det var litt spesielt, for dette var jo meg. Det ble jo litt spennende på en måte også, fordi jeg begynte å lese om det og lære litt mer om det. Jeg fikk jo noen flere knagger å henge ting på. 

ELLING: Hun har tenkt en del på hvordan det ville ha vært dersom hun hadde visst om dette tidligere, at hun hadde en diagnose som kunne forklare mye av det hun har opplevd som krevende i livet. 

ELLING: Det er dessverre ikke uvanlig at man får diagnosen senere i livet, slik som Line fikk. Spesielt hvis man ikke har de mer fysiske gjenkjennbare trekkene knyttet til FAS, så kan det være vanskelig å identifisere.  

TRINE: Mange av symptomene kan jo overlappe med for eksempel ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. Derfor kan det være vanskelig å si at dette er en FAS eller en FASD. Det er derfor det er vanskelig å få helt riktige tall også. Hvor mange er det faktisk som har det?

ELLING: En av hovedkriteriene for å sette diagnosen er jo også at man skal kunne påvise at barnet er eksponert for alkohol i svangerskapet, og det er ofte vanskelig å etterprøve. Og det er også mange som ikke ønsker å opplyse om det når de er gravide.

TRINE: I Helsekort for gravide så blir jo alle spurt om de har drukket alkohol i svangerskap. Det er jo et kryss. Du blir spurt om alkohol, du blir spurt om tobakk og mye annet. Og jeg tror at for mange er det vanskelig å ha en inngangsport til å fortelle ærlig om det som har skjedd. For vi ser at kartleggingsverktøyene veldig ofte kan underestimere. Og det er nok på grunn av at man er redd for sanksjonene og virkningene det kan ha hvis man faktisk innrømmer at man har drukket. 

ELLING: Trine mener vi må se på andre metoder enn spørreskjema for å påvise alkoholbruk, der man kan måle mer spesifikt, og få klare svar.

TRINE: Og da har vi jo forskjellige blodprøver, og blant annet har vi en blodprøve som heter PEth. Og den er spesifikk for alkohol, det vil si at du får ikke en PEth-verdi hvis du ikke har drukket alkohol. Og den verdien gjenspeiler alkoholinntaket de siste fire ukene.

ELLING: Slike målinger kan du imidlertid ikke gjøre uten samtykke, og dermed er det også per nå lett å unngå dersom du ikke ønsker det. Men, gjennom doktorgradsarbeidet sitt fikk Trine likevel gjennomført en studie på dette som gjenspeiler de faktiske forholdene.

TRINE: Og det gjorde vi ved å samle inn blodprøver fra omtrent 5000 gravide her i trondheimsregionen. Hvor vi ikke hadde et aktivt samtykke hvor de måtte skrive under på at de var med i en undersøkelse om alkoholbruk i svangerskap, men hvor de var informert om at de var med i en studie. Vi vet jo ingen ting om disse pasientene, men vi fikk jo en screeningmetode for å se på hvor mange som faktisk har drukket alkohol i svangerskap. 

ELLING: Disse blodprøvene ble tatt i forbindelse med rutinekontroll i uke 12, og resultatene viste at 1,4 prosent av de gravide i studien hadde drukket alkohol i løpet av de fire siste ukene. Studien fanget derimot ikke opp de som hadde drukket tidligere enn dette. 

TRINE: Men de er heller kanskje ikke så interessante med tanke på videre oppfølging med tanke på alkoholbruk i svangerskap. For de som har en PEth-verdi i uke 12, kan det være større sannsynlighet for at de har et alkoholproblem og trenger å følges opp videre. 

ELLING: Selv om slike målinger anerkjennes som en objektivt god måte å avdekke nylig alkoholbruk på, så er det per nå mange hindre som står i veien for at en slik screening skal bli obligatorisk. Heller ikke Trine mener bastant at dette skal bli standard for alle gravide.

TRINE: Jeg sier ikke at det er riktig at vi starter med screening, men jeg tenker det er viktig å vurdere om det kan være en måte å forebygge på, og tilrettelegge på.

ELLING: Når det gjelder forebygging, så er nok det aller viktigste tiltaket mot medfødte alkoholskader å gjøre en innsats for å få bukt med alkoholbruken generelt i samfunnet. Og ikke minst gjøre det mer vanlig å snakke om, slik at flere kan få hjelp.

TRINE: Jeg tror det er viktig at vi fjerner tabu rundt det å ha et alkoholproblem, og det å ha vært uheldig og drukket i svangerskapet, eller hvis man faktisk ikke klarer å håndtere alkoholproblemene sine selv. For det er vanskelig å oppsøke og få helsehjelp. Så jeg tror vi må ha mye mer fokus på det, og jeg tror at siden det er så vanskelig å kartlegge det, så tror jeg vi må ha andre måter å kartlegge det på enn bare spørreskjema også. 

ELLING: Selv om vi selvfølgelig ønsker å komme ned på null, så er Norge absolutt ikke verst i klassen når det kommer til alkoholbruk i svangerskapet, hvis vi sammenlikner oss med andre. Vi har tross alt en ganske streng alkoholpolitikk, vi har regulert salg og holdningskampanjer som har hatt god effekt. En nylig undersøkelse viser at tallene er langt mer skremmende i enkelte andre europeiske land.

TRINE: Man så at Storbritannia hadde rapportert en frekvens på 28 prosent, mens Norge var det aller laveste og lå på 4,1 prosent. Så det er veldig store forskjeller fra land til land. Og man ser jo også i muslimske land at det ikke er noen alkoholeksponering i svangerskap.

ELLING: For Line, som nettopp hadde fått diagnosen og var lagt inn på DPS, så begynte ting å falle litt mer på plass. Hun hadde funnet ut at det meste hun hadde fått påvist av diagnoser, alt fra depresjon til PTSD, kunne ses i lys av den medfødte alkoholskaden. Hun begynte å tenke på fremtiden, og om hun faktisk kunne bruke de erfaringene hun hadde gjort seg til noe positivt.

LINE: Det var da jeg satt der på Tiller at jeg fant ut at jeg ville gjøre noe for andre, liksom. Jeg ville møte noen som har vært gjennom det samme som meg, ikke slike som har sittet og lest i bøker for å finne ut ting. Og da fant jeg jo KPT fagskole. 

ELLING: Høsten 2021 startet hun på en ettårig utdanning som erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus. Men tiden som fulgte ble krevende. Ikke lenge etter ble faren syk og døde. Og i samme periode hadde hun også hatt en ulykke der hun falt og fikk en kraftig hodeskade. Men Line var sterk, hun kom seg gjennom det.

LINE: Så, jeg gikk skole jeg, på ett år. Og hadde fem eksamener, tror jeg, i to kriser, på en måte.

ELLING: På en arbeids- og aktivitetsmesse med tilbud for personer med utfordringer innen psykisk helse og/eller rus, kom hun i kontakt med plassen hun jobber nå, A-larm. Hun fikk testet arbeidskapasiteten sin som erfaringskonsulent gjennom arbeidsutprøving. Og da uføresøknaden hennes ble godkjent i fjor, fikk hun en stilling der, gjennom VTAO-ordningen, varig tilrettelagt arbeid. Der har hun nå en fleksibel arbeidssituasjon og gjør alle slags oppgaver, men viktigst er møtene med andre som har gått gjennom liknende som henne.

LINE: Jeg får brukt meg selv på den måten jeg har tenkt. Holder åpent hus og er mentor for enkelte. Blir på en måte gruppeleder-aktig.

ELLING: I dag sitter hun også i en brukergruppe på St. Olavs hospital, og jobber aktivt med åpenhet rundt problemer knyttet til alkohol og rus. Og spesielt med å spre kunnskap om FAS og medfødte alkoholskader. 

LINE: Jeg vil jo at folk skal være bevisste på hva det er, fordi det er veldig sjeldent at folk sier “aja, det ja” når jeg sier at jeg har FAS. Hva er det? Det er jo det å få det litt mer i vinden, på en måte, slik at slike som meg som har det kan tenke at det er flere som har det. Og at det ikke er noe skummelt å ha det. Du er fortsatt den samme. Du må eie det, på en måte.

ELLING: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital i samarbeid med NTNU. Denne episoden er produsert av meg, Elling Finnanger Snøfugl, og Nils Lian. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Tusen takk til Trine Finanger for god innsikt, og ikke minst til Line som delte sin historie. Trenger du å snakke med noen om medfødte alkoholskader eller andre problemer relatert til alkohol og rus, ta gjerne kontakt med Line eller andre i A-larm via nettsidene a-larm.no.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg gjerne St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

Vi høres!