Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hvor raskt får pasienter med blodforgiftning riktig antibiotika?

Sykehusene i Midt-Norge gjennomfører et forskningsprosjekt om behandling av infeksjoner i blodet. Her kan du lese hva prosjektet går ut på, hvilke opplysninger som brukes, og hvilke rettigheter du har.

Hva forsker vi på?

Når bakterier eller sopp kommer over i blodet, kalles det blodbaneinfeksjon. Mange kjenner det som blodforgiftning. Det er en alvorlig tilstand, og pasienten trenger raskt et antibiotikum som virker.

Når laboratoriet har funnet ut hvilken bakterie det er, kan legen ofte bytte til et mer målrettet antibiotikum. Det er bra både for pasienten og for å hindre at bakterier blir motstandsdyktige.

Vi undersøker hvor lang tid det tar fra blodprøven er tatt til pasienten får

- et antibiotikum som virker mot bakterien

- det antibiotikumet som passer best

Vi ser også på om tiden er ulik mellom sykehusene, og om det har betydning for hvordan det går med pasientene. Målet er å finne ut hva som kan gjøres bedre.

 

Hvem gjelder det?

Prosjektet gjelder pasienter som har vært innlagt ved et sykehus i Midt-Norge og fått påvist bakterier eller sopp i en blodprøve (blodkultur), etter at sykehuset tok i bruk journalsystemet Helseplattformen. De første sykehusene tok det i bruk i november 2022.

Disse sykehusene er med:

  • St. Olavs hospital (Trondheim, Orkdal og Røros)
  • Sykehuset Levanger
  • Sykehuset Namsos
  • Ålesund sjukehus
  • Volda sjukehus
  • Molde sjukehus
  • Kristiansund sjukehusSjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset

Vi regner med at prosjektet omfatter rundt 8000 pasienter.

 

Hvilke opplysninger bruker vi?

Vi bruker opplysninger som allerede finnes i journalen:

  • alder og kjønn
  • når blodprøven ble tatt, og når laboratoriet ga svar
  • hvilken bakterie eller sopp som ble funnet, og hvilke antibiotika den er følsom for
  • hvilke antibiotika pasienten fikk, og når
  • diagnoser og andre sykdommer
  • målinger som puls, blodtrykk, temperatur og pustefrekvens
  • blodprøver som viser nyrefunksjon
  • registrerte legemiddelallergier
  • hvilken avdeling pasienten lå på, og når pasienten ble skrevet ut
  • om pasienten ble innlagt på nytt eller døde

Vi bruker ikke navn, fødselsnummer eller adresse. Vi leser ikke i journalnotater. Ingen blir kontaktet, og prosjektet har ingen betydning for behandlingen du får.

 

Hvordan tas opplysningene vare på?

Opplysningene hentes ut elektronisk. Hver pasient får et løpenummer i stedet for navn og fødselsnummer. Listen som knytter løpenummeret til personen, oppbevares for seg selv og er ikke tilgjengelig for forskerne som analyserer dataene.

Analysene gjøres i et sikkert dataområde hos Helsedatasenteret i Midt-Norge. Bare godkjente prosjektmedarbeidere har tilgang. Resultatene publiseres som tall for grupper, slik at ingen enkeltpersoner kan kjennes igjen.

 

Hvor lenge oppbevares opplysningene?

Prosjektet varer til 31. desember 2027. Deretter oppbevares opplysningene i fem år, til 31. desember 2032, bare for at prosjektet skal kunne kontrolleres i ettertid. Så blir de slettet eller anonymisert.

 

Hvorfor er du ikke spurt om samtykke?

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK midt) har godkjent prosjektet og gitt fritak fra kravet om samtykke (saksnummer 981558). Komiteen la vekt på at mange av pasientene var svært syke, at flere ikke lenger lever, og at prosjektet innebærer liten risiko for den enkelte.

[Behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen:
Personvernforordningens art 6 nr. 1 bokstav e og art 9 nr. 2 bokstav j. Supplerende rettsgrunnlag er REKs dispensasjon fra taushetsplikten jf. helsepersonelloven §29. REKs vedtak gir fullt fritak fra samtykkekravet og dispensasjon fra taushetsplikten for tilgjengeliggjøring og bruk av helseopplysninger for prosjektet. 

 

Dine rettigheter

Du har rett til å:

  • få vite om opplysninger om deg er med i prosjektet, og få innsyn i dem
  • å rettet opplysninger som er feil
  • protestere mot at opplysninger om deg brukes, og be om at de slettes fra prosjektet

 

Ta kontakt med prosjektleder hvis du vil bruke rettighetene dine eller har spørsmål. Du får svar på hva som skjer med henvendelsen.

Du kan også kontakte personvernombudet i helseforetaket, og du kan klage til Datatilsynet hvis du mener opplysningene dine behandles i strid med regelverket.


Kontakt

Prosjektleder:
Einar Nilsen, overlege, Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Helse Møre og Romsdal

einar.nilsen@helse-mr.no

Personvernombud:
Helse Møre og Romsdal:

 

Ansvarlig for prosjektet: Helse Møre og Romsdal HF

Sist oppdatert 20.11.2026