Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

En person som holder en sprøyte

FORSKNING

Donasjon av biologisk materiale - biobanker

Når du donerer prøver, bidrar du til fremskritt innen medisinsk forskning som kan gi nye oppdagelser innen diagnostikk, behandling og forebygging av sykdom. Ditt bidrag kan gjøre en reell forskjell for fremtidens helsetjeneste.

Generelle forskningsbiobanker

En generell forskningsbiobank innebærer innsamling av humant biologisk materiale uten tilknytning til et konkret prosjekt, basert på et bredt samtykke med et bredt definert formål, som for eksempel kreft. Forskingsbiobanker reguleres av helseforskningsloven (Lov om medisinsk og helsefaglig forskning).

En faggruppe med ekspertise på feltet vil administrere og forvalte bruken av materialet.

Forskningsbiobanken skal bidra til vitenskapelig forskning til det beste for medisinsk behandling og forebyggende helsearbeid. Målet er å øke kunnskapen om årsaker og mekanismer ved kreftsykdommer, for å forbedre forebygging, diagnostikk og behandling.

Biobanken består av ulike innsamlinger fra pasienter som er under utredning eller har fått en kreftdiagnose. Pasientgruppene som inngår i den generelle kreftforskningsbiobanken inkluderer de med kreft i nyre, prostata, blære, tarm, lunge, testikkel, lymfe, bukspyttkjertel, benmarg eller blod.

"Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge (TkMN) skal fungere som et ressurssenter for både private og offentlige tannhelsetjenester, med fokus på forskning og utviklingsarbeid. TkMN skal også tjene som en bro mellom tannhelsetjenesten og NTNU, samt andre kompetansesentre og forskningsmiljøer.

Forskning ved TkMN skal ha fokus på de fire forskningsområdene som omtales i Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007):

1) Epidemiologisk forskning 
2) Forskning på helsefremmende og forebyggende arbeid
3) Praksisnær forskning i tannhelsetjenesten
4) Tannhelsetjenesteforskning.

Formålet med biobanken er å muliggjøre denne satsningen ved økt kunnskap, samt forbedre forebygging, diagnostikk og behandling.

Fostre som vokser for langsomt gjennom svangerskapet og veier mindre enn forventet ved fødselen, er mer utsatt for sykdom og død enn andre. Dette gjelder hovedsakelig på gruppenivå og forekommer sjeldent i de nordiske landene. Svenskene har et treffende uttrykk for dette: «Född liten för tiden», som refererer til begrepet Small for gestational age (SGA).

SGA-prosjektet ble initiert gjennom et samarbeid mellom det nasjonale helseforskningsinstituttet (NIH) i USA og norske og svenske forskere. Resultatet var en kontrakt mellom NIH og universitetssykehusene i Trondheim, Bergen og Uppsala. Ved årsskiftet 2021 var det 35 år siden de første kvinnene ved et av studiestedene sa ja til å delta i prosjektet. Disse kvinnene ventet sitt andre eller tredje barn. Av over 6000 registrerte deltakere ble omtrent en tredjedel – rundt 1000 gravide på hver side av grensen – fulgt nøye opp.

Det er samlet omfattende data om helse, tidligere fødsler, helseatferd under graviditeten og generelle forhold i befolkningen for å forstå hva som påvirker barnets helse og utvikling fra fødselen og flere år fremover. Samarbeidet mellom studiestedene har vært både profesjonelt og inspirerende. Den vedvarende støtten fra mødrene og barna gjennom alle disse årene har vært uvurderlig og imponerende. Vi som har ledet prosjektet er svært takknemlige for deres innsats.

I 2021 ble denne studien omgjort til en generell forskningsbiobank under Biobank1. Alle deltakere ble kontaktet med en ny forespørsel om å delta i forskningsbiobanken. Det er ikke planlagt å samle inn flere prøver fra deltakerne, men et er svært ønskelig at det allerede innsamlede materialet fortsatt kan brukes til fremtidig forskning.

Sist oppdatert 19.05.2025