Metakognitiv terapi (MCT) ved personlighetsforstyrrelse
Metakognisjon betyr «tanker om tanker», altså evnen til å observere, forstå og regulere egne tankeprosesser. Det handler om hvordan man forholder seg til sine egne tanker og følelser, snarere enn innholdet i dem.
Grunnprinsippene i metakognitiv terapi er at psykisk uhelse ikke oppstår på grunn av selve tankene, men på grunn av uhensiktsmessige oppmerksomhetsstrategier og tankeprosesser, samlet i det som kalles det kognitive oppmerksomhetssyndromet (CAS). CAS inkluderer blant annet vedvarende grubling og bekymring, selvfokusert oppmerksomhet, samt forsøk på å kontrollere eller undertrykke tanker. Målet med MCT er å endre pasientens forhold til egne tanker og lære å slippe uhjelpsomme tankeprosesser.
Hos personer med personlighetsforstyrrelser, som borderline, unnvikende, paranoid eller tvangspreget type, ser man ofte lav metakognitiv bevissthet, rigide og negative selv- og andreoppfatninger, samt fastlåste tanke- og følelsesmønstre som oppleves som «sanne», selv når de er uhensiktsmessige. MCT retter seg mot å øke fleksibilitet i tenkning og oppmerksomhet, redusere vedlikeholdende strategier som unngåelse, overdreven grubling og sosial tilbaketrekning, og utvikle metakognitive ferdigheter som gjør det lettere å regulere følelser og impulser.
Metakognitiv terapi for personlighetsforstyrrelser er fortsatt under utvikling, men forskning viser begynnende evidens for effekt, spesielt for borderline, unnvikende og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Terapien handler ikke om å analysere innholdet i tankene, men å hjelpe pasienten til å forholde seg annerledes til tanker og følelser. Målet er å styrke pasientens metakognitive ferdigheter, slik at de får mer fleksibel, adaptiv og funksjonell håndtering av sine emosjoner, impulser og relasjoner.