Personlighetsforstyrrelser (ICD-10/DSM IV) karakteriseres av:  

• vedvarende mønstre av oppfatninger, tanker og atferd som avviker betydelig fra personens kultur og som forårsaker problemer hos seg selv og andre (redusert personlighetsfungering) 
• varierende grad av problemer med selvfølelse, identitet og regulering av følelser 
• utfordringer med å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon 
• lidelse og/eller sviktende fungering for pasienten og/eller omgivelsene 
• relativt stabile problemer over flere år og på flere områder i livet 

Problemene skal ikke være uttrykk for en annen psykisk lidelse, rusmiddelbruk eller somatisk lidelse. 

Forståelse og diagnostikk av personlighetsforstyrrelser blir endret fra kategorier av personlighetsforstyrrelser i ICD-10 til alvorlighetsgrad av personlighetsfungering i ICD-11.  

I ICD-11 defineres mild, moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse basert på omfang av svekkelse i personlighetsfungeringen som kommer til uttrykk i følelser, tanker og adferd, samt en totalvurdering av i hvilken grad dette medfører redusert psykososial funksjon, lidelse og/eller problemer for andre:  

• Mild personlighetsforstyrrelse: Noen områder av personlighetsfungeringen er redusert, men andre ikke. Mange relasjoner og sosiale roller er problematiske eller svekket i noen grad, mens andre relasjoner og sosiale områder kan fungere bra. Realitetstesting er vanligvis intakt. Selvskading og voldsutøvelse forekommer vanligvis ikke. 
• Moderat personlighetsforstyrrelse: Mange områder av personlighetsfungeringen er svekket, mens enkelte områder kan være relativt mindre affisert. De fleste relasjoner og sosiale roller er betydelig problematiske. Psykoseliknende oppfatninger og erfaringer forekommer under stress. Selvskading og voldsutøvelse kan forekomme. 
• Alvorlig personlighetsforstyrrelse: De fleste områder av personlighetsfungeringen er alvorlig svekket. Nesten alle relasjoner og sosiale roller vil være fraværende eller alvorlig svekket. Psykoselignende overbevisninger og opplevelser forekommer hyppig under stress. Selvskading og voldsutøvelse er vanlig.

Alvorlighetsgrad av:  

• vansker med å forstå seg selv og relasjoner til andre 
• reaksjonsmønstre som skaper konflikter eller uhensiktsmessig tilbaketrekning 
• følelsesmessig hemning eller utagering, for eksempel med selvskading, vold mot andre, rusmiddelbruk, spisevansker eller selvmordsforsøk 
•  vansker med å bestemme seg for, og for å følge opp kortsiktige og langsiktige, realistiske mål

Sammensetningen av en eller flere av disse punktene:  

• Tilbakevendende suicidalhandlinger eller selvskading 
• Markert emosjonell ustabilitet 
• Forekomst av mange psykiske lidelser samtidig (angst, depresjon, rus) 
• Manglende bedring ved etablerte behandlinger for psykiske lidelser 
• Funksjonsproblemer (egenomsorg, skole, venner og familie) 
• Tomhetsfølelse 
• Fremmedfølelse, føle seg annerledes eller utenfor 
• Vedvarende problemer med selvbilde og identitet
• Hyppige sinneproblemer

Sjekkliste for behandlere ved informasjon fra henviser, anamnese eller informasjon fra pårørende: 

📝 Sjekkliste for vurdering om man skal starte utredning av personlighetsforstyrrelse 

🔍 1. Vurdering av alvorlighetsgrad 

Sjekk om pasienten har betydelige vansker med: 

• Å forstå seg selv og sine relasjoner til andre 

• Reaksjonsmønstre som fører til konflikter eller sosial tilbaketrekning 

• Følelsesmessig hemning eller utagering, inkludert: 

• Selvskading 

• Vold mot andre 

• Rusmiddelbruk 

• Spisevansker 

• Selvmordsforsøk 

• Å bestemme seg for og følge opp realistiske mål (kort- og langsiktige) 

⚠️ 2. Sammensatte vansker og tilleggskriterier 

Sjekk for tilstedeværelse av én eller flere av følgende: 

• Tilbakevendende suicidalhandlinger eller selvskading 

• Markert emosjonell ustabilitet 

• Flere samtidige psykiske lidelser (f.eks. angst, depresjon, rus) 

• Manglende bedring ved tidligere behandlinger 

• Funksjonsproblemer i: 

• Egenomsorg 

• Skole 

• Venner 

• Familie 

• Vedvarende tomhetsfølelse 

• Fremmedfølelse eller opplevelse av å være annerledes/utenfor 

• Vedvarende problemer med selvbilde og identitet 

• Hyppige sinneproblemer 

Før oppstart av utredning er det viktig at man tar stilling til om pasientens tilstand kan påvirke resultatene av utredningen, for eksempel: 

• Komorbiditet: flere pasienter med personlighetsproblematikk har komorbiditet av andre psykiske lidelser, særlig stemningslidelser, angstlidelser og rusmisbruk 

• Ujevne eller lave intellektuelle evner/lærevansker 

• Utenlandsk opprinnelse/kulturelle aspekter 

• Umodenhet 

• Livshendelser og kriser  

Selv om pasienten kan kategoriseres i en eller flere av overnevnte punkter, betyr i dette det at pasienten ikke kan utredes for personlighetsproblematikk. En må i hvert tilfelle vurdere hvordan dette kan påvirke testresultater og hvordan man skal tolke resultatene av utredningen. Pasientens egne beskrivelse av sine behov, ønsker og mål for behandling og oppfølging utforskes innledningsvis, og spørsmålene som stilles til pasienten tilpasses individuelt.  

For eksempel kan disse spørsmålene, som er hentet fra innledningen i SCID-5-PF og SCID-5-AMPD, være aktuelle: 

• Hvordan vil du beskrive deg selv? 
• Hvordan vil andre beskrive deg? 
• Hvordan er ditt forhold til andre mennesker? 
• Hvor godt forstår du deg selv og hvor godt forstår du andre? 
• Hvem er de viktigste personene i livet ditt?
• Hvordan kommer du overens med dem?
• Tror du at den måten du vanligvis reagerer eller oppfører deg på har gitt deg problemer på noen måte? 
• I hvor stor grad vil du si at du får til det du ønsker deg i livet? 
• Hva gjør du på fritiden? 
• Hvis du kunne endre personligheten din på noen måte, hvordan ville du vært annerledes? 

I tillegg kartlegges psykososiale forhold og endring i funksjonsnivå:  

• Fungering i utdanning eller arbeid 
• Bosituasjon og økonomi 
• Ressurser, interesser og sosialt nettverk

 
Ut fra dette kan man sette en global skår på nivå av personlighetsfungering (fra 0 ingen problemer til 4 alvorlige personlighetsproblemer).  

Ved skår 0 trenger man ikke mer utredning. 

Ved skår 1 eller ved tvil kan man benytte seg av et screeninginstrument for å samle inn mer informasjon. 

Ved en skår 2 eller høyere må man utredes mer med et diagnostisk instrument. 

Screeningtester sorterer ut personer som sannsynligvis har et personlighetsproblem fra de som sannsynligvis ikke har det. En screeningtest er ikke ment å være diagnostisk. Personer med positive screeningsresultat må undersøkes videre for diagnose og nødvendig behandling.  

Et screeningsinstrument er dermed ikke et diagnostisk instrument, men en måte å avdekke om noen har økt risiko for personlighetsproblematikk. For å kunne bruke et screeninginstrument adekvat må man sette seg inn i hvilken sensitivitet og spesifisitet instrumentet har slik at man kan vurdere resultatet ut fra dette. 

De fleste screeningsinstrumenter består er selvrapportering.  

Forskjellen mellom semistrukturert intervju og selvrapportering:  

Definisjon på selvrapportering: 
Selvrapportering er en metode der personen selv fyller ut et spørreskjema om egne tanker, følelser, atferd eller erfaringer. 

Fordeler: 

• Effektivt og billig 

• Kan nå mange personer samtidig 

• Personen kan svare i eget tempo 

Ulemper: 

• Risiko for skjevrapportering (f.eks. sosial ønskverdighet) 

• Krever at personen forstår spørsmålene godt 

• Krever at pasienten har innsikt i sine problemer 

• Ingen mulighet for oppfølgingsspørsmål 

Definisjon på semistrukturert intervju: 
Et semistrukturert intervju er en metode der en intervjuer stiller spørsmål direkte til en person, enten ansikt til ansikt, over telefon eller digitalt. Intervjuer stiller noen faste spørsmål, men har mulighet til å være fleksibel og spørre flere oppfølgingsspørsmål. 

Fordeler: 

• Mulighet for å klargjøre og utdype svar 

• Bedre for komplekse eller sensitive temaer 

• Kan tilpasses individet 

Ulemper: 

• Tid- og ressurskrevende 

• Risiko for intervjuerbias 

• Krever opplæring av intervjuere 

Selvrapporteringsinstrumenter

Ved bruk av selvrapporteringsinstrumenter fyller pasienten inn dikotom, dvs. «ja», «nei» eller «til stede» eller «ikke tilstede» eller mer dimensjonalt. Svarene gis på en skala som reflekterer intensitet, frekvens eller alvorlighetsgrad (mer eller mindre til stede). 

1. Level of personality functioning scale – brief form = LPFS-BF.2 (basert på den alternative modellen i DSM-V)

2. Personality disorder severity ICD-11=PDS-ICD-11- (basert på ICD-11)

3. Iowa personality disorder screen= IPDS (basert på DSM-V og ICD-10) 

4. The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-10 Brief Form Modified (PID5BF+F) 

1.Level of personality functioning scale – brief form LPFS-BF 2.0

Kort informasjon: 

LPFS-BF er et selvutfyllingsverktøy som kartlegger personlighetsfungering. Skjemaet består av 12 spørsmål, og kan gi en indikasjon på om det foreligger en personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden av denne.  

Kartleggingen omhandler de fire hovedområdene knyttet til selv- og interpersonlig fungering: identitet, selvstyring, empati og nærhet. Svarene skåres på en skala fra 0 (ingen svekkelse) til 3 (alvorlig svekkelse). 

Skåring: 

Weekers et al., 2022 foreslår tentative cut-off skårer basert på deres studie av den danske normalpopulasjonen. Når disse omregnes til en skala fra 0-3 gir det følgende skårer for bruk i Norge: 

14: Mild dysfunksjon (sannsynligvis ikke PF).  

19: Moderat dysfunksjon.   

24: Alvorlig dysfunksjon.  

29: Ekstrem dysfunksjon, men kan også være et tegn på overrapportering.   

Cut-off-skår for den norske populasjonen er foreløpig ikke dokumentert. 

Link til testen:. https://www.deviersprong.nl/wp-content/uploads/2016/06/LPFS_BF_2.0-Norsk.pdf 

Link til opplæring: læringsportal /e-læring 

Link til referanse:  

Paap, M. C. S., Pedersen, G., Kvarstein, E., & Hummelen, B. (2023). Evaluating the Construct Validity of the Norwegian Version of the Level of Personality Functioning Scale - Brief Form 2.0 in a Large Clinical Sample. Journal of Personality Assessment. https://doi.org/10.1080/00223891.2023.2182694 

Paap, M. C. S., Martinussen, M., Jakobsen, R., Jozefiak, T., Axelsdottir, B., & Neumer, S.-P. (2018, June 24). Tester for barn og unge i Norge bør kvalitetssikres bedre. https://psykologisk.no/2018/06/tester-for-barn-og-unge-i-norge-bor-kvalitetssikres-bedre/ 

2. Personality disorder severity ICD-11 PDS-ICD-11

Kort informasjon: 

Verktøyets fulle navn er Personality Disorder Severity ICD-11 (PDS-ICD-11) Scale, som er basert på kliniske beskrivelser og diagnostiske krav for personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ICD-11 CDDR). 

Det finnes i to varianter: Selvrapportering og klinikerversjon. Begge består av 14 spørsmål for å vurdere alvorlighetsgrad av mulig personlighetsproblematikk eller endring i personlighetsfungering. Hvilken versjon som er mest nyttig eller gjennomførbar vurderes i det enkelte tilfelle. 

Verktøyet inneholder ulike temaer: 

• 4 spørsmål om selvfungering 

• 4 spørsmål om interpersonlig fungering 

• 3 spørsmål om kognitiv-perseptuelle, emosjonelle, og atferdsmessige aspekter 

• 2 spørsmål om å skade seg selv og andre 

• 1 spørsmål om samlet psykososial funksjonsnedsettelse 

Det er fire eller fem svaralternativer på hvert tema, og personen som fyller det ut skal velge ett alternativ på hvert spørsmål. Er flere punkter aktuelle på et enkelt tema skal høyeste skår velges. 

Skåring: 

Basert på en dansk studie fra Bach: 

Cut-off-skårer på  

12: mildt dysfungering 

16: moderat dysfungering 

19: alvorlig dysfungering   

Cut-off-skår for PDS-ICD-11 er foreløpig ikke kvalitetssikret under norske forhold. 

Link til testen: https://399a916901.clvaw-cdnwnd.com/016010e8bdfa6d65c83a91eb7b758bd1/200000038-81c4b81c4e/NORWEGIAN.pdf?ph=399a916901 

Link til opplæring: læringsportal/e-læring 

Link til referanse: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/pmh.1630 Reliability and validity of the Personality Disorder Severity ICD-11 (PDS-ICD-11) scale and the Revised Personality Assessment Questionnaire for ICD-11 (PAQ-11R) in a Norwegian community sample 

Hanna Sirnes Lorentzen, Pauline Marie Bårdsen, Jens C. Thimm 

First published: 25 July 2024 https://doi.org/10.1002/pmh.1630 

3. Iowa Personality disorder Screen IPDS

Kort informasjon:  

IPDS er et norsk screeningsverktøy for personlighetsforstyrrelser. Det er et selvutfyllingsskjema med 11 ja/nei-spørsmål som gir en indikasjon på om en person kan ha en personlighetsforstyrrelse. IPDS er et av få screeninginstrumenter som er validert i en poliklinisk populasjon i Norge. Ved 4 eller flere positive svar bør man vurdere diagnostikk. 

Link til testen:KMBT_C224e-20150604105558 

Link til referanse: 

Screening for personlighetsforstyrrelse? | Tidsskrift for Den norske legeforening 

Olssøn I, Sørebø Ø, Dahl AA. A cross-sectional testing of the IOWA Personality Disorder Screen in a psychiatric outpatient setting. BMC Psychiatry 2011; 11: 105. 

The Iowa Personality Disorder Screen: A validation study in a psychiatric population that receives long-term group psychotherapy for personality related problems - PubMed 

4. The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-10 Brief Form Modified (PID5BF+F) 

PID5BF+M er et selvrapporteringsskjema med 36 utsagn om hvordan folk vil beskrive seg selv, knyttet til å utrede patologiske personlighetstrekk. Det består av 18 trekkfasetter, som hver har to utsagn. Disse spesifikke trekkfasettene slås sammen, og tilhører en av seks bredere trekkdomener. Trekkdomenene er negativ affekt, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme - og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. 

Hvis informasjon fra henviser og anamnese og eller screeninginstrument tilsier at det er risiko for personlighetsproblematikk går man videre med diagnostikk. Det er flere instrumenter man kan bruke.  

Selvrapportering: 

• Severity indices of personality pathology (SIPP-118) 
• Level of Personality Functioning Scale-Self Report (LPFS-SR)  
• Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) 
• The personality inventory for DSM-5 PID-5PD 
• The personality inventory for DSM-5-short Form (PID-5PD-SF) 

Semistrukturert intervju: 

• Structured Clinical Interview for DSM Disorders-5 Personality disorders SCID-5PF 
• Structured Clinical Interview for DSM Disorders – Alternative Modell for personality disorders SCID-AMPD (SCID-alternativ modell for personality disorders) 

Kort informasjon: 

SIPP-118 er et selvrapporteringsskjema som brukes til å måle alvorlighetsgrad av personlighetsfungering. Skjemaet består av 118 spørsmål fordelt på 5 domener og 16 fasetter. Skjemaet er forgjenger til LPFS og kan brukes som hjelpemiddel i vurdering av alvorlighetsgrad og for kartlegging av hvilke områder innen personlighetsfungering pasienten opplever sine største problemer.   

Skåring:  

Pasienten skårer hvert spørsmål fra 1 til 4: 

1: uenig 

2: litt uenig 

3: litt enig 

4: enig 

Link til testen:Norwegian SIPP-118.doc 

Link til opplæring: læringsportal/elæring 

Link til referanse: Andrea, H., Verheul, R., Berghout, C., Dolan, C., van der Kroft, P., Bateman, A., … van Bussch Bach, J. (2007). Measuring the Core Components of Maladaptive Personality: Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118). 

Level of Personality Functioning Scale-Self Report LPFS-SR 

Kort informasjon: 

LPFS-SR er et selvrapporteringsskjema bestående av 80 spørsmål designet for å vurdere alvorlighetsgraden av personlighetsdysfunksjon ved å fange opp aspektene av LPFS (Level of Personality Functioning Scale) i AMPD. Dette måleverktøyet bruker en firepunktsskala, som strekker seg fra enig til uenig. Personlighetsfungering vurderes på fire områder: Identitet, selvstyring, empati og nærhet.   

Skåring: 

Pasienten skårer hvert spørsmål fra 1 til 4: 

1: uenig 

2: litt uenig 

3: litt enig 

4: enig 

Man kan beregne sumskår og gjennomsnittlig skår. 

Link til testen:....... 

Link til opplæring: læringsportal/e-læring 

Link til referanse: Pedersen G, Arnevik EA, Hummelen B, Walderhaug E, Wilberg T (2019) Psychometric Properties of the Severity Indices of Personality Problems (SIPP) in Two Samples A Norwegian Community Sample and Clinical Samples of Patients With and Without Personality Disorders 
Eur. J. Psychol. Assess., 35 (5), 698-711 
DOI 10.1027/1015-5759/a000436 

Minnesota Multiphasic Personality Inventory MMPI 

Kort informasjon: 

Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) er en psykologisk test som kartlegger personlighet og psykopatologi. MMPI benyttes i klinisk virksomhet av psykologer og leger for å kartlegge menneskers personlighet og psykopatologi. Testen kan også legge føringer for behandlingsforløpet til den enkelte pasient. MMPI ble utviklet av Starke R. Hathaway og J. Charnley McKinley mellom 1939 og 1943 som en objektiv og diagnostisk test til bruk innenfor psykisk helsevern. MMPI baserer seg på selvrapportering av atferd og holdninger i form av en rekke spørsmål som deltakeren selv besvarer. Den som administrerer testen overværer vanligvis gjennomføringen av testen, og det er også denne personen som i etterkant bearbeider resultatene, tolker svarene og gir tilbakemelding til deltakeren. Fra 1989 har den reviderte versjonen av MMPI (MMPI-II) vært tilgjengelig.  

Skåring: 

Link til testen: https://hogrefe.no/produkt/mmpi-2-rf-minnesota-multiphasic-personality-inventory-2-restructured-form/ 

Link til Opplæring: læringsportal 

Link til referanse:  

The personality inventory for DSM-5 PID-5PD 

Denne personlighetstest for DSM-5 (PID-5)—Voksen er en selvvurderingsskala for personlighetsstrekk for voksne fra 18 år og eldre og består av 220 spørsmål. Den vurderer 25 personlighetsfaktorer, inkludert anhedoni, engstelse, oppmerksomhetssøking, følelseskulde, bedragerskhet, depresjon, distraherbarhet, eksentrisitet, emosjonell labilitet, grandiositet, fiendtlighet, impulsivitet, unngåelse av intimitet, uansvarlighet, manipulerbarhet, perseptuell dysregulering, utholdenhet, begrenset affektivitet, rigid perfeksjonisme, risikotaking, separasjonsusikkerhet, underdanighet, mistenksomhet, uvanlige tro og opplevelser, og tilbaketrekning, hvor hver faktor består av 4 til 14 punkter. Spesifikke tripletter av faktorer (grupper på tre) kan kombineres for å gi indekser for de fem bredere trekkdomenene: Negativ affekt, tilbaketrekning, antagonisme, disinhibisjon og psykotisme. Målingen fullføres av pasienten før et besøk hos behandleren. Hvert punkt ber pasienten om å vurdere hvor godt punktet beskriver ham eller henne generelt. 

Link til testen:....... 

Link til opplæring: læringsportal 

Link til referanse: .Nysaeter TE, Hummelen B, Christensen TB, Eikenaes IU, Selvik SG, Pedersen G, Bender DS, Skodol AE, Paap MCS (2022) 
The Incremental Utility of Criteria A and B of the DSM-5 Alternative Model for Personality Disorders for Predicting DSM-IV/DSM-5 Section II Personality Disorders 
J Pers Assess, 105 (1), 111-120 
DOI 10.1080/00223891.2022.2039166, PubMed 35285763 

The personality inventory for DSM-5-short Form (PID-5PD-SF)

Personlighetsinventar for DSM-5 – Kortversjon (PID-5-SF) er et selvrapporteringsskjema med 100 spørsmål, utviklet av Maples og kolleger (2015) som en kortere versjon av den opprinnelige PID-5 med 220 spørsmål (Krueger et al., 2012). Skjemaet vurderer 25 fasetter av maladaptiv personlighetsfungering, der hver fasett måles med fire spørsmål. 

Link til testen: PID-5-SF - Personality Inventory for DSM-5 – Short Form 

Link til opplæring: læringsportal 

Ref: The Personality Inventory for DSM-5 Short Form (PID-5-SF): psychometric properties and association with big five traits and pathological beliefs in a Norwegian population | BMC Psychology | Full Text 

... 

Kort informasjon: 

SCID-5-PF er et kvalitetssikret verktøy for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser. Bruk av SCID-II er ikke tillatt. Det stilles nå krav til helsetjenesten om å kjøpe inn SCID-5-PF. Ved bestilling av SCID-5-PF mottar man en pakke bestående av protokoll, manual (bruksanvisning) og screeninghefte. 

Skåring: 

Utreder vurderer om kriterier for ulike kategorier personlighetsforstyrrelse er oppfylt ved å skåre: ?, 0, 1 eller 2.  

? Gis ved manglende eller ikke tilstrekkelig informasjon  

0 gis når mønsteret av indre opplevelser og atferd beskrevet i kriteriet er fraværende.   

1 gis når mønsteret er til stede, men av mindre alvorlighetsgrad og omfang, eller det er kun delvis til stede  

2 gis der kriteriet er oppfylt og samtidig tilfredsstiller de generelle inklusjons- og eksklusjonskriteriene.  

Påliteligheten til SCID-5-PF er generelt ansett som god. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at påliteligheten påvirkes av faktorer som kvaliteten på intervjuet, alvorlighet og intervjuers kompetanse. Se manualen til SCID-5-PF side 49-52 for mer informasjon om reliabilitet og validitet. Opplæring og trening er avgjørende.  

Link til testen: SCID-5: Verktøy for å diagnostisere psykiske lidelser | Gyldendal 

Link til opplæring: læringsportal 

Link til referanse: Paap MCS, Heltne A, Pedersen G, Germans Selvik S, Frans N, Wilberg T, Hummelen B (2021) 
More is more: Evidence for the incremental value of the SCID-II/SCID-5-PD specific factors over and above a general personality disorder factor 
Personal Disord, 13 (2), 108-118 
DOI 10.1037/per0000426, PubMed 33600207 

Heltne A, Bode C, Hummelen B, Falkum E, Selvik SG, Paap MCS (2021) 
Norwegian Clinicians' Experiences of Learnability and Usability of SCID-II, SCID-5-PD and SCID-5-AMPD-I Interviews: A Sequential Multi-Group Qualitative Approach 
J Pers Assess, 104 (5), 599-612 
DOI 10.1080/00223891.2021.1975726, PubMed 34546142 

Structured Clinical Interview for DSM Disorders – Alternative Modell for personality disorders SCID-5-AMPD  

Kort informasjon: 

Modul 1 er et diagnostisk intervju for å kartlegge alvorlighetsgrad av personlighetsfungering, som er første trinn i diagnostikk av personlighetsforstyrrelse i henhold til DSM-5-AMPD. Intervjuet er utviklet for å fange opp de grunnleggende aspektene ved alle typer personlighetsforstyrrelser; nedsatt fungering i forhold til seg selv og i relasjoner til andre.   

Studier viser at SCID-5-AMPD har god pålitelighet, både når det gjelder enighet mellom ulike skårere/ intervjuere og stabilitet over tid (Christensen et al. 2018). Intervjuet viser gode psykometriske egenskaper (Hummelen et al.2020).  

American Psychiatric Assosiation (2018). Norsk oversettelse (2023): Espen Jan Folmo, Tuva Langjord, Tore Buer Christiansen og Benjamin Hummelen i samarbeid med Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Utgitt av Gyldendal (2024). 

Skåring: 

Utfordringene kartlegges gjennom en dimensjonal tilnærming på en skala fra ingen svekkelse (0) til svært alvorlig svekkelse (4). Skalaen kalles LPFS – Level of Personality Functioning Scale, og intervjuet kalles ofte “LPFS-intervjuet".   

Cut-off-skår: Intervjueren skårer personlighetsfunksjon ved å beregne gjennomsnittet av skårene for de fire områdene identitet, selvstyring, empati og nærhet. For hvert område skåres tre indikatorer, altså i alt 12 indikatorer.  

Link til testen: SCID-5: Verktøy for å diagnostisere psykiske lidelser | Gyldendal 

Link til Opplæring: lærinsgportal 

Link til referanse:Buer Christensen T, Eikenaes I, Hummelen B, Pedersen G, Nysæter TE, Bender DS, Skodol AE, Selvik SG (2019) 
Level of personality functioning as a predictor of psychosocial functioning-Concurrent validity of criterion A 
Personal Disord, 11 (2), 79-90 
DOI 10.1037/per0000352, PubMed 31580097 

Buer Christensen T, Hummelen B, Paap MCS, Eikenaes I, Selvik SG, Kvarstein E, Pedersen G, Bender DS, Skodol AE, Nysæter TE (2019) 
Evaluation of Diagnostic Thresholds for Criterion A in the Alternative DSM-5 Model for Personality Disorders 
J Pers Disord, 34 (Supplement C), 40-61 
DOI 10.1521/pedi_2019_33_455, PubMed 31682197 

Buer Christensen T, Paap MCS, Arnesen M, Koritzinsky K, Nysaeter TE, Eikenaes I, Germans Selvik S, Walther K, Torgersen S, Bender DS, Skodol AE, Kvarstein E, Pedersen G, Hummelen B (2018) 
Interrater Reliability of the Structured Clinical Interview for the DSM-5 Alternative Model of Personality Disorders Module i: Level of Personality Functioning Scale 
J Pers Assess, 100 (6), 630-641 
DOI 10.1080/00223891.2018.1483377, PubMed 30084661 

Hummelen B, Braeken J, Buer Christensen T, Nysaeter TE, Germans Selvik S, Walther K, Pedersen G, Eikenaes I, Paap MCS (2020) 
A Psychometric Analysis of the Structured Clinical Interview for the DSM-5 Alternative Model for Personality Disorders Module I (SCID-5-AMPD-I): Level of Personality Functioning Scale 
Assessment, 28 (5), 1320-1333 
DOI 10.1177/1073191120967972, PubMed 33155489 

1. anamnese (se sjekkliste) link til sjekkliste
2. info fra henviser (se sjekkliste) link til sjekkliste
3. info fra pårørende (sjekkliste pårørende) link til sjekkliste pårørende
4. instrumenter som er benyttet

• Komorbiditet: Flere pasienter med personlighetsproblematikk har komorbiditet av andre psykiske lidelser, særlig stemningslidelser, angstlidelser og rusmisbruk. Da er det viktig at man diagnostiser alle lidelser som pasienten har, slik at man forebygger unødvendig lange behandlingsløp eller unødvendig residivering. 

• Ujevne eller lave intellektuelle evner/lærevansker 

• Utenlandsk opprinnelse/kulturelle aspekter 

• Umodenhet