Oppstart av utredning
Før man starter utredning for personlighetsforstyrrelse, bør man vurdere om pasientens nåværende tilstand kan påvirke testresultatene og tolkningen av disse.
Dette gjelder særlig:
- Komorbiditet: Stemningslidelser, angstlidelser og rusmisbruk
- Kognitive utfordringer: Ujevne eller lave intellektuelle evner, lærevansker
- Kulturelle og sosiale forhold: Etnisk bakgrunn, kulturelle forskjeller
- Modenhet og utviklingsnivå
- Livshendelser og kriser: Akutte belastninger som kan påvirke svarene
Merk: Disse faktorene utelukker ikke utredning, men krever at man vurderer hvordan de kan påvirke resultatene og tilpasser tolkningen deretter.
Utforskning av pasientens egen opplevelse
Innledningsvis bør man kartlegge pasientens egne beskrivelser av behov, ønsker og mål for behandling. Spørsmålene bør tilpasses individuelt.
For eksempel kan disse spørsmålene, som er hentet fra innledningen i SCID-5-PF og SCID-5-AMPD, være aktuelle:
- Hvordan vil du beskrive deg selv?
- Hvordan vil andre beskrive deg?
- Hvordan er ditt forhold til andre mennesker?
- Hvor godt forstår du deg selv og hvor godt forstår du andre?
- Hvem er de viktigste personene i livet ditt?
- Hvordan kommer du overens med dem?
- Tror du at den måten du vanligvis reagerer eller oppfører deg på har gitt deg problemer på noen måte?
- I hvor stor grad vil du si at du får til det du ønsker deg i livet?
- Hva gjør du på fritiden?
- Hvis du kunne endre personligheten din på noen måte, hvordan ville du vært annerledes?
Kartlegging av psykososiale forhold og funksjonsnivå
- Fungering i utdanning eller arbeid
- Bosituasjon og økonomi
- Ressurser, interesser og sosialt nettverk
Vurdering av personlighetsfungering
Basert på samtale og kartlegging settes en global skåre på personlighetsfungering (0–4):
- Skåre 0: Ingen videre utredning nødvendig.
- Skåre 1, eller ved tvil: Bruk screeninginstrument for å samle inn mer informasjon.
- Skåre 2 eller høyere: Start diagnostisk utredning.