Lavt aktivitetsnivå ved hjertesvikt

​​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for personer med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i februarr 2020.​​​

Personer med hjertesvikt er mindre aktive

Både selvrapportert fysisk aktivitet og aktivitetsnivå målt objektivt med akselerometer er lavere blant middelaldrende med hjertesvikt enn like gamle personer uten hjertesvikt. Både mengden rolig gange og aktiviteter med moderat og høy intensitet er lavere hos sviktpasientene, ifølge en stor britisk registerstudie.

390 000 menn og kvinner mellom 40 og 69 år deltok i studien og oppgav hvor mye tid hver uke de brukte på henholdsvis å gå, trene med moderat intensitet, og å trene mer intensivt. 1600 av dem hadde diagnostisert hjertesvikt. Basert på svarene regnet forskerne ut hvor mange såkalte MET-timer deltakerne oppnådde hver uke. Forskerne justerte analysene for å ta høyde for at hjertesviktpasientene var eldre og med en høyere andel menn enn resten. Likevel viste det seg at personer med hjertesvikt bare rapporterte å være om lag 75 % så fysisk aktivitet som de øvrige deltakerne. Videre justering for forskjeller i BMI, alkohol- og røykevaner og sosioøkonomisk status mellom gruppene endret ikke resultatet.

Nesten 100 000 av deltakerne gikk også med akselerometer i ei hel uke, og av disse hadde nærmere 600 hjertesvikt. Også her var aktivitetsnivået lavere i hjertesviktgruppa, som gjennomførte ca. 84 % av aktivitetsmengden til personer uten hjertesvikt. De hadde lavere aktivitetsnivå både med lav, moderat og høy intensitet, og satt dermed også mer i ro enn personer uten hjertesvikt.

Trening har effekt på celler som er viktige for blodårefunksjonen

En ny meta-analyse tyder på at trening ved hjerte- og karsykdom øker mengden av en type stamceller som påvirker blodåreveggen. Ifølge forskerne kan dette være en forklaring på at trening også har gunstig effekter på blodårefunksjonen.

Jo flere slike endotelstamceller som produseres i beinmargen, jo bedre er blodårefunksjonen. Slike celler og evnen deres til å bevege seg til skadde deler av blodåreveggen har også blitt koblet til lavere risikoscore for framtidig hjerte- og karsykdom og lavere dødelighet for personer med etablert hjerte- og karsykdom.

Forskerne fant seks randomiserte kontrollerte forsøk som har sett på effekten av minst én ukes trening på antallet og funksjonen til endotelstamceller hos personer med vaskulær sykdom. Disse seks studiene inkluderte til sammen 236 deltakere, hvorav halvparten hadde gjennomført en treningsintervensjon. Tre studier undersøkte personer med hjertesvikt, to så på personer med koronar hjertesykdom, og den siste tok for seg 40 personer med perifer karsykdom.

Både når det gjelder hjertesvikt og perifer karsykdom viser resultatene at trening kan øke både antall endotelstamceller i beinmargen og migrasjonen deres til områder med skader i blodåreveggen. De to studiene med infarkt- og anginapasienter viste derimot nøytrale effekter av treningsintervensjonen.

De inkluderte studiene mangler i stor grad spesifikk info om hvordan og hvor intensivt deltakerne har trent. Forskerne påpeker at det kan være en mulig forklaring på at trening ikke har vist samme effekt hos koronarpasienter. Studiene har heller ikke undersøkt om framgangen henger sammen med bedring i blodårefunksjonen, og forskerne forelår at dette undersøkes i framtidige studier.