Alternative treningsformer hjelper ved kols

Hva må til for å få flere med kols til å delta på rehabilitering og trening? Kanskje er det nyttig å introdusere dem for et effektivt alternativ til tredemølle og ergometersykkel?

Publisert 08.01.2019
Sist oppdatert 07.09.2021
Et basseng med vann

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert mellom oktober og desember 2018.​

Effektive alternative treningsformer ved kols

Treningsformer som tai chi, yoga, bassengtrening, ettbeinssykling og gange i nedoverbakke kan forbedre den fysiske kapasiteten til pasienter med kols, ifølge en ny oppsummeringsartikkel australske forskere har skrevet. Vibrasjonstrening, stavgang, pustetrening og sang er også treningsformer som kan være nyttige for noen.

Artikkelen tar for seg all publisert litteratur som ser på effekten av andre treningsformer enn tradisjonell trening på tredemølle eller ergometersykkel for personer med kols. Trening i vann ser ut til å gi minst like god effekt som landbasert trening. Utstyrsfri trening – som for eksempel å gå på stedet – har vist lovende resultater sammenlignet med å ikke trene. Og de to studiene som har undersøkt effekten av ettbeinssykling ved kols – blant annet en studie fra Trondheim – tyder på at slik trening er effektivt for å forbedre kondisjonen.

Studiene som finnes innen tai chi og yoga viser at også disse treningsformene kan øke den fysiske kapasiteten og livskvaliteten ved kols, og at effekten kan være like god som for tradisjonell lungerehabilitering. Vibrasjonstrening er en annen alternativ treningsform, som gjerne innebærer at man står i ro på en plattform som vibrerer. Slik statisk trening kan gi økt nevromuskulær stimuli, og ser ut til å kunne forbedre gangkapasiteten til personer med kols. Å delta i organisert synging har ingen effekt på den fysiske kapasiteten, men kan tilsynelatende forbedre livskvaliteten i likhet med andre former for pustetrening. Foreløpig er det ikke god nok dokumentasjon på effekten av å bruke dataspill som trening ved kols, og det samme gjelder for dans.

Forskerne konkluderer med at det finnes en rekke alternative treningsmetoder som kan være gunstige for personer med kols. Det kan være nyttig å introdusere kols-pasienter for ulike former for fysisk aktivitet, slik at de selv har mulighet til å velge de aktivitetene de trives best med og er motiverte for å gjennomføre over tid.

McNamara, R. J., Spencer, L., Dale, M., Leung, R. W., & McKeough, Z. J. Alternative Exercise and Breathing Interventions in Chronic Obstructive Pulmonary Disease: A Critical Review. EMJ Respiratory

Vibrasjonstrening kan øke gangkapasiteten

I tråd med oppsummeringen fra de australske forskerne antyder en kinesisk samlestudie at vibrasjonstrening er gunstig for den fysiske kapasiteten til personer med kols. Forskerne fant åtte randomiserte kontrollerte studier med totalt 365 pasienter som enten hadde trent på vanlig måte eller stått statisk på en plattform som vibrerte. Vibrasjonstrening økte distansen på en 6-minutters gangtest med om lag 60 meter mer enn tradisjonell trening. Denne treningsformen gjorde også at pasientene klarte fem repetisjoner på en sitte-reise-seg-test to sekunder raskere. Vibrasjonstreningen gav derimot ingen ekstraeffekt på lungefunksjonen.

Zhou, J., Pang, L., Chen, N., Wang, Z., Wang, C., Hai, Y., Lai, H., & Lin, F. (2018). Whole-body vibration training–better care for COPD patients: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 13, 3243.

Hvordan få flere til å delta på lungerehabilitering?

Tiltakene som har vært prøvd for å få flere pasienter henvist til lungerehabilitering har hatt begrenset effekt, ifølge en ny samlestudie. Det samme gjelder tiltak for å få flere av de som blir henvist til å faktisk delta på rehabiliteringen. Forskerne tar derfor til orde for nye studier med mer robuste metoder som kan bidra til at flere pasienter med kols kan nyte godt av de gode helseeffektene lungerehabilitering kan gi dem.

Ti studier har undersøkt hva som kan gjøres for å få flere pasienter henvist til lungerehab, mens fem har undersøkt hva som må til for at flere skal delta. Bare fire av studiene rapporterte at tiltakene førte til økt henvisningsgrad, mens to klarte å øke deltakelsen med om lag 20 %. Ettersom tiltakene som ble gjennomført var forskjellig fra studie til studie, kunne ikke forskerne gjennomføre en samleanalyse som så på effekten av ulike tiltak.

Early, F., Wellwood, I., Kuhn, I., Deaton, C., & Fuld, J. (2018). Interventions to increase referral and uptake to pulmonary rehabilitation in people with COPD: a systematic review. International journal of chronic obstructive pulmonary disease, 13, 3571.

Ble mer aktive med virtuelle treningsgrupper etter lungerehab

Med en app på nettbrett kunne norske kolspasienter føle gruppetilhørighet og motiveres til trening med moderat eller høy intensitet selv om de trente hjemme på egen hånd. I perioden de brukte appen doblet de aktivitetsnivået sitt fra tre dager i uka til seks dager i uka.

Appen – som ble utviklet ved Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin – gjorde det mulig å avtale felles treningstidspunkter og følge med på de andre deltakernes treningsstatus direkte. Tilbudet ble gitt til ti pasienter i Nord-Norge som tidligere hadde gjennomført tradisjonell lungerehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Appen inneholdt også treningsdagbok, instruksjonsvideo og visuell belønning når man nådde et treningsmål, og alle disse elementene ble godt mottatt av deltakerne. De oppdaterte dessuten jevnlig egen aktivitetsstatus, fulgte med på de andre, og synes teknologien var enkel å bruke. I gjennomsnitt deltok nesten åtte av ti deltakere på hver gruppetreningsøkt.

Burkow, T. M., Vognild, L. K., Johnsen, E., Bratvold, A., & Risberg, M. J. (2018). Promoting exercise training and physical activity in daily life: a feasibility study of a virtual group intervention for behaviour change in COPD. BMC Medical Informatics and Decision Making, 18(1), 136.

Smarttelefonbasert telerehabilitering er gjennomførbart og godt likt

Ni av ti med kols synes det var morsomt å delta på kompleks telerehabilitering som inkluderte blant annet skritteller og en avansert app for smarttelefon, i tillegg til et hjemmebasert treningsprogram og motiverende samtaler med en coach. Bare 8 % syntes det var vanskelig å bruke appen, og de 159 deltakerne brukte i snitt skrittelleren mer enn seks dager hver uke. Også trenerne som fulgte opp deltakerne syntes den nettbaserte oppfølgingsmodellen var god, følte at den var et nyttig tillegg til standardoppfølgingen ved kols, og mente at hver trener kunne håndtere oppfølging av opptil 30 pasienter samtidig.

Det er forskere ved anerkjente forskningssentre fra en rekke land i Europa som står bak studien, som bestod av 12 uker treningsoppfølging via appen. Deltakerne fikk oppgaver som de skulle krysse av for i appen etter hvert som de var gjennomført. Dersom de ikke klarte de personlige målsetningene eller ikke fulgte den oppsatte treningsprogresjonen ble de kontaktet av coachen sin. Imidlertid brukte ikke deltakerne appen daglig slik de hadde blitt bedt om, og bruken minket etter hvert som ukene gikk. Det var de som hadde minst behov for oppfølging underveis som økte det daglige antallet skritt mest i løpet av perioden.

Loeckx, M., Rabinovich, R. A., Demeyer, H., Louvaris, Z., Tanner, R., Rubio, N., Frei, A., De Jong, C., Gimeno-Santos, E., Rodrigues, F. M., Buttery, S. C., Hopkinson, M. S., Büsching, G., Strassmann, A., Serra, I., Vogiatzis, I., Garcia-Aymerich, J., Polkey, M. I., & Troosters, T. (2018). Smartphone-Based Physical Activity Telecoaching in Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Mixed-Methods Study on Patient Experiences and Lessons for Implementation. JMIR mHealth and uHealth, 6(12), e200

Reduserte kolssymptomer med sykkeltrening

En liten indonesisk studie tyder på at korte treningsøkter på ergometersykkel to ganger hver uke i en måned kan ha god effekt på tungpust. Studien inkluderer 20 pasienter med kols, og lengden på de individuelt tilpassede treningsøktene økte opp til 20 minutter mot slutten av perioden. Også noen mål på lungefunksjonen var forbedret etter treningsperioden.

Tarigan, A. P., Pandia, P., Mutiara, E., Pradana, A., Rhinsilva, E., & Efriyandi, E. (2018). Impact of Lower-Limb Endurance Training on Dyspnea and Lung Functions in Patients with COPD. Open Access Macedonian Journal of Medical Sciences, 6