Brukerhåndbok medisinsk biokjemi

Prøvetaking (blod, urin, spinalvæske, feces)

Avdeling for medisinsk biokjemi

Ansatte i primærhelsetjenesten

Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) kan gi veiledning og tilbyr kurs for dem som er tilsluttet ordningen. Mer informasjon om Noklus, se http://www.noklus.no

Ansatte på sykehuset

Avdelingene kan kontakte Laboratoriemedisins klinikk, Seksjon for prøvetaking og pasientnær analysering for å avtale tid for opplæring.

St. Olavs Hospital

Prøvetakingsutstyr bestilles hos St. Olavs Driftsservice, Logistikk og forsyning.

Primærhelsetjenesten

Prøvetakingsutstyr, rekvisisjoner, transporthylser og konvolutter bestilles på eget skjema.
Leveringsmåte må fylles ut på bestillingsskjemaet.
Kunder i hente- bringetjenesten får varene levert via denne tjenesten.
Sykehjem og andre institusjoner i Trondheim og omegn gjennom kommunens internpost  eller kan få levert varene på nærmeste legekontor som er tilknyttet hente/bringetjenesten
Utenbys kunder får varene sendt med post eller bil.
Rekvirenten anmodes om å bestille i god tid og samle sine bestillinger så langt det er mulig.

Tid for prøvetaking
Tidspunktet for prøvetakingen har stor betydning for en del analyser. Dette gjelder spesielt for komponenter som varierer i løpet av døgnet, f. eks. jern og kortisol. I slike tilfeller bør en ta prøver på bestemte tidspunkter. Når det skal tas nye prøver som kontroll på tidligere resultater, bør prøven tas på samme tidspunkt ved neste prøvetaking

Mat, drikke og legemidler
Enkelte undersøkelser krever at pasienten er fastende. Faste betyr at pasienten ikke skal spise, drikke eller bruke noen form for tobakk i minst de siste 8 timer før prøvetaking, litt vann kan drikkes. Andre analyser krever spesiell diett, eller at pasienten må utelate visse matvarer eller medikamenter. Opplysninger om analyser som krever faste eller spesiell diett finnes i brukerhåndbok, se forøvrig Analyser og undersøkelser.

Pasienten bør ikke innta vitaminpreparater eller kosttilskudd senere enn 8 timer før prøvetaking, eventuelt enda lengre ved høye doser eller redusert nyrefunksjon. Ta kontakt med laboratoriet ved behov for mer informasjon.

Hvile, kroppsstilling
Pasientens kroppstilling (liggende/sittende) under prøvetakingen spiller en rolle ved bestemmelse av en del store molekyler (proteiner, lipoproteiner) og cellulære partikler (blodlegemer, blodplater). Overgang fra liggende til stående stilling medfører at plasmavann med små molekyler filtreres ut av kapillærene, spesielt i underekstremiteten, og etter 15 –20 minutter er konsentrasjonen økt med opp til 10 %.
Både fysisk og psykisk stress kan gi økt konsentrasjon av enkelte substanser i blodet. Det anbefales at pasienten er i ro 15 minutter før prøvetaking.

Spesielle forhold ved belastninger
Glukosebelastninger utføres kun fredager. Belastninger forhåndsbestilles over telefon 72 82 51 05 til prøvetakingspoliklinikken i Gastrosenteret. Utfylt rekvisisjon fra henvisende lege må medbringes.

Pasienten må møte fastende (ikke spise, drikke, røyke eller bruke annen form for tobakk etter kl. 22.00 kvelden i forveien).

​​Peroral glukosebelastning
Selve undersøkelsen strekker seg over ca. 2,5 time, og da må pasienten oppholde seg her hos oss. ​

Prøverør som sendes laboratoriet, må være merket med pasientens navn og fødselsnummer. Påse at identifikasjon på prøveglass stemmer med identifikasjon på rekvisisjon. Umerkede rør, eller rør hvor identitet ikke samsvarer med rekvisisjon, blir forkastet.

Dersom prøvetakingen er utført til ulike klokkeslett, må rørene merkes tydelig med riktig prøvetakingstidspunkt.

Dersom prøvemateriale overføres til fordelingsrør, må type prøvemateriale angis på røret.

Smitteprøver

Det stilles ingen krav til merking av prøverør i forhold til blodsmitte.

Pasientidentitet
Kontroller pasientens identitet før prøvetaking, både navn og fødselsnummer. Pasienten skal selv si sitt navn og fødselsnummer eller vise legitimasjon. Pårørende/foreldre kan stadfeste identiteten. Pasienter på sykehus, som er uklar eller på noen annen måte ikke kan gi opplysninger, kan identifiseres vha. pasientarmbånd. Ta ikke blodprøver av pasienter som ikke kan identifiseres.

Hygieniske forhold
Prøvetaker skal utføre hånddesinfeksjon eller håndvask før prøvetakinger. Rutinen ved St.Olavs Hospital er at huddesinfeksjon skal utføres hos alle pasienter, både ved kapillær og venøs prøvetaking.

Huddesinfeksjon
Ved desinfeksjon av stikkstedet, bruk rene bomullstupfere eller kompresser fuktet med klorheksidinsprit 5 mg/mL eller 70 % etanol. Ferdigpakkede, sterile, våte injeksjonstørk kan også benyttes. Det er viktig at injeksjonstørkene er fuktige nok – dvs. at det drypper av dem hvis de klemme sammen. Gni bomullen eller injeksjonstørket mot huden noen ganger slik at huden blir fuktig. La stikkstedet lufttørke til det er helt tørt før venepunksjonen utføres. Etter at huden er desinfisert, må innstikkstedet ikke palperes med uren finger.

Veneprøver

Bruk av stase
Generelt bør man bruke så lite stase som mulig og oppheve den straks nålen er inne i venen. Behovet for stase kan minskes ved å varme opp ekstremiteten. I tillegg skal man unngå "pumping" med muskelaturen.
Venestuvning ved prøvetaking fører til utsiving av plasmavann fra blodbanen. Virkningen er knapt merkbar etter 1 minutts stase, men etter lengre tid kan man få samme konsentrasjonsstigning som ved overgang fra liggende til stående stilling. I tillegg kan cellulære metabolitter oppkonsentreres fra det vev venen drenerer. Kaliumkonsentrasjonen kan øke med opptil 1 mmol/L når blodprøven tas i en vene som drenerer en arbeidende muskel.

Intravenøs infusjon
Om mulig bør man unngå å ta blodprøver mens pasienten får intravenøs infusjon. Det kan ta en tid før substansene i infusjonsløsningen er fordelt i kroppen og derfor vil analyse av disse substansene være upålitelige under og en tid etter infusjonen. I tillegg kan slike substanser påvirke andre analyser.  Dersom man likevel må ta blodprøve fra en pasient som får intravenøs infusjon, bør man velge en annen ekstremitet. Dersom dette er umulig, er det nødvendig å stenge infusjonen i minst 10 minutter før prøvetakingen. Dette gjøres etter vurdering av behandlende personell for den aktuelle pasient. Som regel må intravenøs terapi med fett-emulsjon være avsluttet 8 timer før prøvetaking.

Ulike prøvetakingsrør
Til blodprøvetaking benyttes vakuumrør. Blodtappingen foregår da i et lukket system. Vakuumrørene har ulike fargekoder på korken avhengig av tilsetning av antikoagulasjonsmidler eller koagulasjonsaktivatorer. Vakuumrør finnes med aktuelle tilsetninger som EDTA, heparin, citrat og koagulasjonsaktivator i riktige mengder for de forskjellige formål.

Vakuumrør finnes også med gel. Rørene inneholder en silikon-gel som under sentrifugeringen legger seg som en kompakt og ugjennomtrengelig skive mellom blodlegemer og serum eller plasma.

Opplysninger om hvilket prøvemateriale som skal benyttes er oppgitt under de enkelte analyser, se Analyser og undersøkelser​. For en del vanlige medisinsk-biokjemiske analyser er prøvematerialet plasma for prøver tatt av inneliggende pasienter og pasienter ved sykehusets poliklinikker, mens prøvematerialet er serum for prøver tatt utenfor sykehuset. Flere komponenter har bedre holdbarhet i serum enn i plasma. Primærhelsetjenesten skal derfor velge serum som prøvemateriale.

På papirrekvisisjonen står et tall foran hver analyse. Dette viser til riktige prøvetakingsrør. Se informasjon på baksiden av rekvisisjonen.

Rør-rekkefølge ved bruk av flere prøvetakingsrør
Når det skal tappes blod i rør med forskjellige tilsetningsstoffer, skal rørene taes i anbefalt rekkefølge. Rekkefølgen kan variere avhengig av rørmerke, konferer med leverandøren.

For Vacuette-rør gjelder:

  1. Rør til dyrkningsprøver, blodkulturer
  2. Citratrør, til koagulasjonsanalyser, tilsatt Na-citrat (lys blå kork)
  3. Serumrør uten gel (rød kork)
  4. Serum-gel-rør (rød kork, gul ring)
  5. Li-heparin-gel-rør (grønn kork, gul ring)
  6. Natrium heparin-rør (mørk grønn kork)
  7. EDTA-rør (lilla kork)
  8. Andre rør med tilsetninger, f.eks Fluorid, ACD, PPT
  9. SR-rør (sort kork)

Alle prøverør skal vendes 5-10 ganger etter hvert som de er fylt.

Avslutt prøvetakingen ved å legge bomull forsiktig over punksjonsstedet før kanylen tas ut og sikres. Plastre og trykk så godt på punksjonsstedet.

Prøverørene merkes med navn og fødselsnummer umiddelbart.

Brukere av RoS (Rekvirering og svar) vil få opplysninger om type prøvetakingsrør på etikettene. Det tas et rør til hver etikett. 

For prøvetaking NIPT, benyttes prøverør som angitt på rekvisisjonen. 

Primærhelsetjenesten:

Analyser som kan tas på samme rør for prøver til medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi​

Kapillær prøvetaking
Prøvetaking ved hudpunksjon kalles ofte kapillær prøvetaking og blir av og til benyttet på barn, nyfødte og premature. I tillegg benyttes kapillær prøvetaking av voksne pasienter der analysene skal utføres på små pasientnære analyseinstrumenter utenfor laboratoriet, hos primærlege eller på sengeavdeling. På sykehus kan kapillært blod benyttes til analyse av blodgass.

Prøvetakingsutstyr
Det finnes prøvetakingsrør til kapillær prøvetaking med de samme antikoagulerende midler som i vakuumrørene til venøs prøvetaking. Fargekodene er i hovedsak tilsvarende vakuumrørene. Det finnes ulike typer lansetter som er beregnet for hudpunksjon. OBS! Ved kapillært fingerstikk på barn < 6 måneder anbefales en punksjonsdybde på maksimalt 1.3 mm. På barn mellom 6 mnd og 8 år kan punksjonsdybden økes til 1,8 mm og på barn over 8 år kan punksjonsdybden være 2,3 mm.

Rør-rekkefølge ved bruk av kapillærrør
1. Blodgassrør
2. EDTA-rør
3. Andre rør med tilsetninger
4. Serumrør eller gelrør

Hudpunksjoner utføres hovedsaklig i finger hos større barn og voksne, mens hæl benyttes hos barn under 3 mnd. Som oftest velges lang- eller ringfinger og stikk på siden av finger. Hælprøve tas i sikkert område, skravert med svart på bildet. Åpen venøs prøvetaking på håndbak foretrekkes hos barn under 3 mnd.

Bilde av en baby sin fotsåle med svart merking for hvor hælprøve skal tas

Stikkstedet skal være varmt slik at blodsirkulasjonen er god. Til PT-INR skal første dråpe benyttes, men første dråpe tørkes bort for andre prøvetakinger.

Morgenurin, annen "spoturin"
Morgenurin er urin latt om morgenen før fysisk aktivitet og umiddelbart etter liggende stilling.

Bruk midtstråleurin. Urinen som kommer midt i en vannlating samles. Første og siste porsjon i en enkelt vannlating samles ikke i beholderen.

Hold kjønnsleppene fra hverandre eller dra forhuden tilbake.

Bruk steril beholder.

Samling av natturin
Urinblæren tømmes fullstendig kvelden ved sengetid. Noter tidspunkt.

Ta vare på all urinen som samles i løpet av natten i tillegg til den urinen som lates om morgenen. Noter tidspunkt.

Hele urinmengden blandes godt og volumet måles. En porsjon av den godt blandede natturinen overføres til steril beholder for urinprøver og sendes til analyse

Urinbeholderen oppbevares i kjøleskap i samleperioden.

Mengde og samletiden angis på rekvisisjonen eller i RoS-rekvireringsbilde.

Se ellers informasjonsskriv​ til pasienter.

Samling av døgnurin
Les om hvilken samlebeholder og tilsetning som trengs under hver enkelt analyse i Brukerhåndboka.

Første morgenurin kastes og tidspunkt noteres.

Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurin dagen etter. Denne morgenurinen tas til samme tidspunkt som dagen før.

Hele døgnmengden blandes godt og volumet måles. En porsjon av den godt blandede døgnurinen overføres til steril beholder for urinprøver og sendes til analyse.

Urinbeholderen oppbevares i kjøleskap i samleperioden.

Mengde og samletiden angis på rekvisisjonen eller i RoS-rekvireringsbilde

Se ellers informasjonsskriv​​ til pasienter.

Avføringsprøver


Hemoglobin i feces (iFOBT)

Prøver til undersøkelse av hemoglobin i feces (iFOBT) sendes til Laboratoriesenteret i egne prøverør. Korrekt prøvetaking er viktig. Se her​ for detaljert pasientskriv. Analysen bestilles elektronisk for de rekvirenter som har mulighet for dette. Rekvirenter uten tilgang til elektronisk bestilling bestiller analysen via rekvisisjonsskjema. Prøven må merkes med navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og klokkeslett. 

Kalprotektin i feces 


Prøver til undersøkelse av kalprotektin i feces sendes til Laboratoriesenteret i egne prøverør. Korrekt prøvetaking er viktig. Se her for detaljert pasientskriv. Analysen bestilles elektronisk for de rekvirenter som har mulighet for dette. Rekvirenter uten tilgang til elektronisk bestilling bestiller analysen via rekvisisjonsskjema. Prøven må merkes med navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og klikkeslett. 

Blod (Hemo-Fec)

Analysen utføres ikke lengre ved Avdeling for medisinsk biokjemi og er erstattet av hemoglobin i feces. Se over. 

Spinalvæske


Analysene bestilles elektronisk i Helseplattformen. Prøven(e) merkes med prøvetakingsetikett og sendes til Laboratoriesenteret. Ved prøvetaking for telling av celler, må spinalvæsken leveres Laboratoriesenteret umiddelbart (innen 30 min) etter punksjon.


Sist oppdatert 09.10.2023