Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forskning og tilgang til data

HFB kan levere ut data til forskere og andre etter søknad, såfremt vilkårene for utlevering er oppfylt:

Søke om data fra registeret 

Informasjon om tilgjengelige variabler finnes på nettsiden https://helsedata.no/no/forvaltere/st.-olavs-hospital-hf/horselsregisteret-for-barn/  

Statistikk og anonyme data

Registersekreteriatet i Hørselsregisteret for barn kan utlevere data i form av statistikk og anonyme data. Dette er data hvor det ikke er mulig å identifisere eller følge enkeltpasienter, og kan for eksempel være figurer og tabeller med aggregerte data lik det som registeret publiserer i sine årsrapporter. Statistikk og anonyme data er ikke underlagt personopplysningsloven, og kan leveres ut uten godkjenninger fra REK/Datatilsynet.

Individdata som er direkte eller indirekte identifiserbare

Dersom det er nødvendig for formålet, kan det fra Hørselsregisteret for barn leveres ut personidentifiserbare data til bruk i forskning og kvalitetssikring. Som hovedregel er disse dataene avidentifiserte, det vil si at personentydige kjennetegn er fjernet og fødselsnummer er erstattet med et unikt løpenummer. Slike data er underlagt personopplysningsloven, og utlevering skjer bare dersom relevante godkjenninger foreligger.

Det kan også leveres ut data fra Hørselsregisteret for barn som skal kobles sammen med andre datakilder, i henhold til informasjonsskrivet til pasient ved inkludering til registeret. I sjeldne tilfeller kan et prosjekt ha behov for direkte identifiserbare data med fødselsnummer. Dette må prosjektet i tilfelle ha særskilt godkjenning for.

Søknad om utlevering av data:

For å søke om data til forskning fra registeret er det utarbeidet to søknadsskjema. Ett for anonym statistikk, og ett for personidentifiserende data. Disse fylles ut i Word, og sendes på e-post til registeret: horselsregisteret@stolav.no Søknaden vil bli behandlet etter gjeldende rutine for utlevering.

Det er ønskelig at søkeren setter seg inn i variabelsettet og beskriver hvilke variabler/sammenstillinger man ønsker utlevert. Søknaden må inkludere en prosjektbeskrivelse, eventuell REK-godkjenning, informasjon om det er utført en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) og eventuell redegjørelse for supplerende rettslig grunnlag (dispensasjon fra taushetsplikt).

Pågående forskning med bruk av data fra registeret

Forskningsgruppen NorCHiLD

Tidlig diagnostisering og oppfølging av døve og hørselshemmede barn er en viktig forutsetning for gode utviklingsbetingelser. Det er mange forhold som kan påvirke hvor raskt hørselstapet kan påvises, og hvilke tjenester som tilbys døve og hørselshemmede barn. I tillegg kan det tenkes at det tjenestetilbudet man mottar, sammen med medisinske og sosiale forhold hos barnet og familien, kan ha noe å si for barnets psykososiale utvikling.

NorCHiLD er en forskningsgruppe med flere prosjekter som undersøker disse sammenhengene. NorChild: Norwegian Children’s HearIng Longitudinal Databank - NTNU NorChild: Norwegian Children’s HearIng Longitudinal Databank - NTNU

NorCHiLD-SDQ

Ved hjelp av Hørselsregisteret for barn vil NorCHiLD-SDQ kartlegge samspillet mellom barn/familiefaktorer, tjenestetilbud og sosioemosjonell utvikling ved seks års alder. Studien vil benytte foreldrebesvarelser fra registeret. Denne kunnskapen kan bidra til at oppfølgingen som tilbys hvert enkelt barn blir godt tilpasset barnets behov.

NorCHiLD-Long

NorCHiLD-Long er en studie som følger utviklingen til døve og hørselshemmede over tid – fra de får diagnosen, og frem til seks års alder. I tillegg til å hente ut registerdata, inviteres foreldre til barn i registeret til å fylle ut skjema om barnets utvikling, helse og trivsel, samt hva de mottar av ulike typer tjenester, med jevne mellomrom fram til barnet fyller seks år. Ved å følge barns utvikling over tid, sammen med registerdata, kan vi få mer kunnskap om hvilke oppfølgingsbehov som er mest sentrale for ulike grupper av barn slik at vi er bedre rustet for å forebygge skjevutvikling.

NorChild – From screening to support

Medfødte permanente hørselstap påvirker omtrent 2 av 1000 nyfødte. Permanente hørselstap hos barn kan få store konsekvenser, og det er viktig med tidlig identifisering og behandling. For å oppnå dette ble det i Norge i 2008 innført tilbud om hørselsscreening av alle nyfødte. Denne studien skal benytte data fra Hørselsregisteret for barn, Norsk pasientregister og et lokalt register for nyfødtscreening ved St. Olavs hospital for å evaluere gjeldende praksis innen hørselsscreening, utredning og habilitering.

Sist oppdatert 13.11.2026