Pågående prosjekter

På denne siden finner du en oversikt over hvilke forskningsprosjekter som bruker data fra Myelomatoseregisteret i Midt-Norge og hva hensikten er med disse prosjektene.

2024

Monoklonale antistoff mot CD38 (Isatuximab og Daratumumab) er blitt en sentral komponent i behandlingen av myelomatosepasienter ved tilbakefall eller refraktær sykdom. Mange oppnår rask og dyp respons til anti-CD38- basert behandling, men manglende respons og hurtig tilbakefall er fortsatt utfordringer. Det kreves mer kunnskap om hvilke faktorer i immunsystemet som er viktigst for klinisk respons. Immuneffektor-celler er antatt å spille en viktig rolle. Prosjektets mål er å undersøke hvordan immuncellesammensetningen, differensiering/polarisering av immuneffektorceller endres i myelomatosepasienter som behandles med anti-CD38 terapi. Blodprøver vil bli tatt før oppstart av anti-CD38 terapi, under behandlingsforløpet og ved tilbakefall. Vi vil isolere mononukleære celler (PBMC), serum og plasma. Enkeltcelle ATAC og RNA sekvensering vil bli utført på PBMC, og resultatene vil sammenliknet ved å gruppere pasienter med god og dårlig behandlingsrespons til anti-CD38.

 

  • Prosjektansvarlig: Kristin Roseth Aass
  • REK-nummer: 713934
  • Godkjent registerets fagråd:05.2024

Formålet med prosjektet er å utforske omfanget av sjukefråvær hos pasientar med myelomatose (MM) i Midt-Norge. Vi ønsker å belyse følgene sjukdomen har for den norske arbeidsstyrken.

Pasientar med MM har høgare sjukefråvær og risiko for uføretrygd samanlikna med normalpopulasjonen. Omfanget av sjukefråvær hos MM-pasientar er så langt ikkje utforska i Norge, og kartlegging av risikofaktorar for sjukefråvær er første steg i retning av førebyggande intervensjon.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Risk of sick leave and return to work in multiple myeloma
  • patients in Central Norway - A register-based cohort study
  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl
  • REK-nummer: 726956
  • Godkjent registerets fagråd:05.2024

Infeksjoner er et stort problem hos myelomatosepasientene. Det er også årsak til død i en stor del av pasientene. Foruten herpes zoster profylakse og immunglobulinsubstitusjon gir vi ikke profylaktisk antimikrobiell behandling i Norge i dag, men dette gjøres i mange andre land. Forskningsdata på infeksjoner trengs for å vurdere ulike behandlingsstrategier og kan gi støtte ved valg av antibiotika ved tegn til infeksjon. Vi vil også få et sammenligningsgrunnlag når vi tar i bruk nye typer myelombehandling som CAR-T og bispesifikke antistoff som er assosiert med enda flere infeksjoner enn tidligere myelombehandling. Vi har tidligere undersøkt infeksjoner hos myelomatosepasienter tilhørende St Olavs. Vi ønsker nå å utvide dette prosjektet og samle data på alle pasientene i Midt-Norge. Vi skal samle antall infeksjoner, type infeksjoner, mikrobiologiske prøvesvar og antibiotikaresistens hos disse pasientene.

 

  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl og Juni Songe Paulsen
  • REK-nummer: 592477
  • Godkjent registerets fagråd:04.2024

Myelomatose (beinmargskreft) er en kreftform som oppstår i de antistoffproduserende plasmacellene i beinmargen. I beinmargen er det et komplekst mikromiljø bestående av flere ulike celletyper, slik som immunceller og stromale celler. I denne studien ønsker vi å undersøke samspillet mellom kreftcellene og de omkringliggende celletypene, med særlig vekt på immuncellene. Mer spesifikt vil vi kartlegge forekomsten av de ulike celletypene i beinmargen, og se på hvordan de ulike celletypene er aktivert og regulert ved å se på både RNA uttrykk og protein uttrykk. Vi ønsker å studere hvordan dette samspillet påvirkes av tumormengde og behandling, og om det er ulikt i pasienter som lever lenge med sykdommen versus de som har en aggressiv sykdom. I tillegg til RNA analyser vil det også bli aktuelt å gjøre mutasjonsanalyser for noen av pasientene, for å se på sammenhengen mellom kreftcellenes genetiske endringer i forhold til interaksjoner med de omkringliggende cellene. I dette prosjektet vil vi også studere sirkulært RNA (circRNA), og hvilken rolle det kan spille i sykdomsutviklingen og i interaksjonen med andre celletyper (samarbeid med Aarhus, Danmark). I dette prosjektet vil i hovedsak studere pasienter med myelomatose, men det kan bli aktuelt å inkludere prøver fra andre hematologiske kreftsykdommer. Vi vil bruke prøver fra Biobank 1, samt fra samarbeidspartnere i Ålborg. I dette prosjektet skal det blant annet gjøres detaljerte analyser på enkelt-celle nivå, ved å bruke masse cytometri (CyTOF) analyser og singel-celle RNA sekvensering, samt også metoder som – men ikke begrenset til, flow cytometri, ELISA, RNA sekvensering av kreftceller og stromaceller, og sekvensering av tumor DNA.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Characterization of cancer cells and immune cells in bone marrow and blood, their interaction and role in disease progression
  • Prosjektansvarlig: Kristine Misund
  • REK-nummer: 175311

Godkjent registerets fagråd: 19.06.2024  

2023

Myelomatose en den nest vanligste blodkreften i Norge. Gjennomsnittlig levetid etter diagnose har vært økende, men er fortsatt kun omtrent 5-6 år. Etter hvert som antallet medikamenter øker, har behandlingen blitt økende kompleks, spesielt ved tilbakefall av sykdommen. Vi vet lite om hvordan sykdommen behandles i Norge i dag og hvilken sekvens av behandling som er best. Myelomatose

er også en av de dyreste sykdommene å behandle og i Norge bruker vi rundt 700 millioner kroner hvert år - uten å ha gode data på hva som gir best mulig helse per krone. Mer behandling og forlenget levetid gir også utfordringer i form av komplikasjoner. Man kjenner godt til bivirkninger registrert i legemiddelstudier, men pasientene i studiene gjenspeiler ikke myelomatosepopulasjonen som helhet. Vi trenger derfor data på forekomst av og tiltak ved komplikasjoner. I dette prosjektet vil vi studere overlevelse, behandlingsresponser, kostnad og komplikasjoner i en populasjon av myelomatosepasienter i Norge.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Multiple myeloma in the era of novel drugs.– Survival, responses and cost in the Norwegian real-world setting
  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl og Juni Songe Paulsen
  • REK-nummer: 592477
  • Godkjent registerets fagråd:04.2023

Myelomatose er en malign plasmacellesykdom hvor det ikke finnes kurativ behandling. Prognostisering er derfor viktig for å si noe om utfallet av sykdommen. Siden 2015 har det reviderte internasjonale stadiesystemet (R-ISS) blitt brukt som gullstandard for prognostisering hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose. Større studier har dog vist at R-ISS kanskje ikke er så god til prognostisering i dagens pasientkohorter. Det ble derfor utviklet en revidert utgave (R2-ISS). Denne ble laget på grunnlag av pasientdata fra større kliniske studier. Det er større utfordringer med å bruke studiedata til å lage prognostiske skåringssystem, ettersom studiepopulasjonen ikke gjenspeiler den sanne pasientpopulasjonen. Studiepasienter er vanligvis friskere og yngre enn populasjonen som helhet. I denne studien har vi utviklet en ny stadieinndeling basert på den danske myelomatosepopulasjonen (RW-ISS), og dette søkes nå validert i en norsk kohort av pasienter

 

  • Engelsk prosjekttittel: External validation of a real-world international staging system (RW-ISS) in multiple myeloma
  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl
  • REK-nummer: 714399
  • Godkjent registerets fagråd:04.2023

2022

Cytogenetiske avvik er viktige prognostiske faktorer ved kreftsykdommen myelomatose. Resultater fra tidligere studier tyder på at høyrisiko cytogentiske avvik som t(4;14) og t(14;16) er mer vanlig hos yngre pasienter sammenlignet med eldre. Aldersfordelingen av t(11;14) som regnes som et avvik som indikerer middels prognose, er tidligere ikke undersøkt. Tidligere studier på aldersfordeling av cytogenetiske avvik er primært basert på kliniske medikamentstudier. Utvalget av pasienter til slike studier er forskjellig fra den generelle befolkningen. Målet med denne studien er å undersøke aldersfordelingen av utvalgte cytogenetiske avvik ved myelomatose i en befolkningsbasert kohort fra de nordiske landene som vil gi et mer riktig bilde av forekomsten av de cytogenetiske avvikene i

befolkningen. Vi vil også undersøke den prognostiske betydningen av de forskjellige avvikene. Dette er gjort tidligere av andre, men vil bli gjentatt og eventuelt bekrefte tidligere funn.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Cytogenetic abnormalities in multiple myeloma according to age an outomce: Real-world studies within NMSG
  • Prosjektansvarlig: Anders Waage og Sigrun Thorsteinsdottir
  • REK nummer: 400136
  • Godkjent registerets fagråd:09.2022

Formålet med prosjektet er å undersøke forekomsten av infeksjoner og bruk av antimikrobiell profylakse hos pasienter med myelomatose ved St. Olavs hospital. Dette vil hjelpe oss å svare på om norske retningslinjer og praksis er tilstrekkelig. Pasienter med myelomatose har syv ganger høyere risiko for å få infeksjoner sammenlignet med normalpopulasjonen og infeksjoner utgjør 22% av dødsfallene det første året etter diagnose. Det finnes ikke nasjonale data på infeksjonsforekomst ved myelomatose i Norge. Det er derfor svært viktig å avklare hvordan forekomsten er hos oss og om vi forebygger infeksjoner adekvat med dagens retningslinjer.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Retrospective cohort study of antimicrobial prohylaxis and infections in patients with multiple myeloma
  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl
  • REK nummer: 458053
  • Godkjent registerets fagråd:09.2022

Vårt formål med prosjektet er å undersøke forekomsten av skjelettrelaterte hendelser (SRE), samt bruk av profylakse mot dette, i en kohort av norske myelomatosepasienter. Det primære endepunkt er å se på forekomst og tid til SRE i korrelasjon med bein-spesifikk behandling (osteoklast hemmer og kalsium/vitamin D). Effekten av osteoklast hemmere på SRE hos myelomatosepasienter er godt studert, men de fleste er fra perioden 1992-2012, og begynner å bli utdaterte. Hypokalsemi og osteonekrose av kjeven er alvorlige bivirkninger av behandling med osteoklasthemmere, men det er uklart i hvilken grad dette er et problem hos myelomatosepasienter og hvilken rolle vitamin D og kalsiumtilskudd burde ha i forebygging av lav kalsium under slik behandling. Anbefalinger fra International Myeloma Working Group er basert på studier fra andre kreftformer og osteoporose, mens de norske retningslinjene ikke nevner noe om tilskudd med kalsium og vitamin D. Bruk av bisfosfonater og kalsium/vitamin D-tilskudd i Midt-Norge er ukjent. Dette tydeliggjør viktigheten av oppdaterte studier på SRE, som også inkluderer variabler som ikke er grundig studert.

 

  • Engelsk prosjekttittel: Retrospective cohort study of antimicrobial prohylaxis and infections in patients with multiple myeloma
  • Prosjektansvarlig: Tobias S. Slørdahl
  • REK nummer: 399801
  • Godkjent registerets fagråd:09.2022
Sist oppdatert 31.10.2024