Informasjon om tester

Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for enkelte allergener, for eksempel bjørk, gress, matvarer og legemidler.

Pasientinformasjon om prikketest finner du her.​

Intrakutantest er en hudtest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike medisiner. Vi sprøyter en liten dråpe av den medisinen det er mistanke om at du er allergisk mot inn i huden din. Er du allergisk vil huden reagere med å hovne opp og bli rød.

FØR

Ved intrakutantest skal du ikke ha brukt allergitabletter siste syv dagene før testen. Eksempler på slike allergimedisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Telfast, Zyrtec, Kestine, Vallergan og Loratadin. Dersom du bruker astmamedisiner skal du ta de som vanlig, også undersøkelsesdagen.
 

UNDER

Intrakutantesten blir utført på innsiden av underarmen din. Under testen blir det sprøytet en liten dråpe av den eller de medisinene det blir mistenkt at du er allergisk mot inn i huden, med 15 minutters mellomrom. Ved en reaksjon blir huden hoven og rød der medisinen er sprøytet inn. Huden kan også klø i dette området. Dersom det klør mye kan vi smøre på litt krem som demper kløen når testen er ferdig.

Det er som regel liten risiko forbundet med intrakutantestar. I svært sjeldne tilfeller kan det likevel oppstå en kraftigere allergisk reaksjon som vi må behandle med medikamenter på avdelingen.

ETTER

Hevelse, rødhet og kløe forsvinner som oftest etter 1-2 timer. Dersom du opplever å få reaksjoner som røhet og hevelse etter at du har forlate poliklinikken, ønsker vi at du tar et bilde av reaksjonen på armen og tar kontakt med oss. Dette er en senreaksjon som ikke er farlig, men viktig å få dokumentert i journalen din.

Symptomer fra øyene er vanlig ved pollenallergi, og kan utgjøre de mest plagsomme symptomene, og også være vanskelige å behandle. Det kan likevel være vanskelig å fastslå sikkert om symptom fra øyet kommer av et mistenkt allergen (for eksemple bjørk). Provokasjonen medfører lav risiko for alvorlige reaksjoner eller komplikasjoner, og er særlig aktuell ved mistanke om allergi når andre tester er negative.

FØR

Hvis du har annen øyesykdom eller har hatt en øyeoperasjon de siste seks månedene, kan det være grunn til ikke å utføre provokasjonen. Provokasjon med pollen blir ikke utført i pollensesongen. Provokasjonen blir heller ikke utført under graviditet. Du kan ikke bruke kontaktlinser provokasjonsdagen, og så lenge en eventuell reaksjon varer. Enkelte medisiner må du også avstå fra for at provokasjonen skal gjennomføres.

Medisiner du ikke skal ta før provokasjonen:

Øyedråper:
  • Kortison (t.d.: Spersadex, Softacort, Ultracortenol) - 2 dager før
  • Antihistamin (t.d.: Livostin, Opatanol, Spersallerg) - 2 dager før
  • Adrenergika (t.d.: Spersallerg) - 2 dager før
  • Kromoglikat augedråpar (t.d: Lomudal, Lecrolyn) - 2 dager før
  • NSAIDs/betennelsesdempande (t.d: Ibux, Voltaren) - 1 uke før
  • Cyclosporin (f. eks.: Ikervis) - 1 uke før
Tabletter:
  • Antihistamin (t.d.: Aerius, Cetirizin, Loratadin, Telfast, Zyrtec) - 1 uke før
  • Kortison (t.d: Prednison, Prednisolon, ) - 2 uker før
  • Leukotrien antagonister (t.d: Singulair, Montelukast) - 3 uker før

Om du bruker astmamedisin, skal du ta dei som vanleg, også undersøkelses dagen. 

UNDER

Provokasjonen blir utført ved at vi drypper en dråpe svakt konsentrert allergenekstrakt i øyet ditt. Om du ikke får noen reaksjon i øyet i løpet av 15 minutter, drypper vi en dråpe til . Etter hver provokasjon undersøker vi reaksjonen i det hvite i øyet ditt, konjunktiva. Alle reaksjoner blir registrert.

Den vanligste reaksjonen er kløe og rødhet i øyet. Det kan også komme tåreflod, hevelse i øyelokket og rundt øyet. Ved reaksjon blir du behandlet med øyedråper. Av og til kan det bli nødvendig med kaldt kompress over øyet. Noen ganger kan det oppstå symptomer i nesen, halsirritasjon og utslett som elveblest. Astmatisk reaksjon hos kjente astmatikere kan oppstå i sjeldne tilfeller.

ETTER

Etter provokasjonen må du ved positiv reaksjon observeres i inntil to timar etter siste dose er gitt. Ved negativ test i 30 minutter. Hele provokasjonen tar inntil 2 ½ timer. 


Ved nasal provokasjonstest fremprovoserer vi en allergisk reaksjon i neseslimhinnen gjennom en kontrollert eksponering med det allergenet vi mistenker du reagerer på; for eksempel husstøvmidd eller bjørk. Testen kan fastslå om mistenkt allergen gir deg de symptomene du plages med. Dette har betyding for videre behandling av plagene dine. Nasal provokasjonstest er en trygg prosedyre.

FØR

For at testen skal kunne gjennomføres må du være frisk. Du skal ikke ha vært forkjølet siste 2-4 ukene,og ikke hatt operasjon i nese/bihuler siste 6-8 ukene. Testen blir heller ikke utført ved graviditet. Du skal ikke ta vaksiner siste uken før og etter provokasjonstesten. Om du bruker astmamedisiner skal du ta disse som vanlig. 

For at provokasjonen skal kunne gjennomføres, må du unngå enkelte medisiner de siste dagene.

Medisiner som må unngås før provokasjon

Lokalbehandling i nese/nesespray:
  • Steroider (T.d. Nasonex, Mometasone, Avamys, Flutide, Dymista) - 7 dager før
  • Antihistaminer (T.d. Livostin) - 3 dager før
  • Alfa-adrenergika (T.d. Zycomb, Zymelin, Rhinox, Otrivin) - 24 timer før
Systemisk behandling/tabletter:
  • Steroider (T.d. Prednisolon, Dexametason) - 7 dager før
  • Antihistaminer (T.d. Cetirizin, Aerius, Loratadin, Kestine, Zyrtec) - 7 dager før
  • Alfa-adrenergika (T.d. Rinexin) - 24 timer før
  • Leukotrien antagonist (T.d. Montelukast/Singulair) - 7 dager før
  • Betablokker (T.d. Selo-Zok, Metoprolol, Atenolol, Trandate) - 24 timer før
  • ACE-hemmer (T.d. Renitec, Zestoretic, Enalapril, Zanipress) - 24 timer før
Lokalbehandling i øye/øyedråper:
  • Antihistamin (T.d, Livostin, Opatanol, Zaditen) - 3 dager før
  • Kromoner (T.d. Lomudal, Lecrolyn) - 24 timer før
  • Steroider (T.d. Spersadex, Ultracortenol, Softacort) - 7 dager før

UNDER

Vi starter med å registrere symptommer. Deretter tar vi en pusteprøve (PEF) og en neseprøve (PNIF). Pusteprøven måler farten på luften når du puster raskt og kraftig ut, og under nesetesten holder du en maske tett over nese og munn mens du trekker pusten kraftig inn gjennom nesen. 

Ved provokasjonen får du en nesespray med mistenkt allergenekstrakt som du selv sprayer opp i nesen. Allergenekstraktet blir gitt i økende doser med 15 minutter mellom hver dose. Før og etter hver provokasjon registrerer vi symptommer og gjennomfører pustetest og nesetest. Om du får reaksjon på provokasjonen er det oftest bli i form av kløe, nysing, rennende eller tett nesen. Reaksjonen går raskt over, som regel innen 30 minutter.

ETTER

Etter provokasjonen må du være på avdelinga i 30 minutter etter siste dose er gitt. Du må regne med å være på poliklinikken i totalt ca. to timer. Ved symptommer etter provokasjonen kan du få behandling med allergitabletter, nesespray, eller astmaspray, alt etter hvilke symptommer du eventuelt får.

Les mer om pollenallergi:


​Spirometri er en pusteprøve som måler lungefunksjonen din. Pusteprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut i ett sekund (FEV1) og totalt (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut (PEF) etter maksimal innpust. Resultatet blir brukt til blant annet  å vurdere alvorsgrad av lungesykdom og til å måle sykdomsutvikling og effekt av behandling.

Pasientinformasjon om spirometri finner du her.​

Har du spørsmål, ring oss gjerne på telefon xx xx xx xx mellom kl. 08.00 og 15.30 mandag-fredag.​




Sist oppdatert 29.06.2022