Bekymring

Bekymring for barnets helse eller utvikling kan oppstå hos barnet selv, foresatte, familie, ansatte i barnehage eller skole eller helsepersonell. I noen tilfeller oppstår den like etter fødsel, ved legebesøk eller på helsestasjon, og det iverksettes tiltak ut fra dette.

En bekymring bør tas på alvor og deles med andre, for eksempel ansatte i barnehagen eller skolen, fastlegen, helsesykepleieren eller andre fagpersoner som kjenner barnet. Gjennom dialog kan barnet, foresatte og fagpersoner sammen forsøke å forstå hva endringene kan skyldes, og vurdere behovet for videre oppfølging.

Barnets beste skal være det viktigste utgangspunktet for vurdering av veien videre. Tidlig oppmerksomhet og godt samarbeid mellom foresatte og fagpersoner gir gode forutsetninger for å oppdage utfordringer og iverksette tiltak som ivaretar barnet på en god måte.

Hvis du som barn eller ungdom er bekymret for deg selv, eller for noen du er glad i, er det viktig å dele bekymringen med en trygg voksen. Det kan være en forelder, et annet familiemedlem, en lærer, helsesykepleier eller en annen voksen du har tillit til. Du trenger ikke å finne ut av alt alene. Fagpersoner har taushetsplikt og skal behandle opplysninger om barnet og familien på en trygg og forsvarlig måte. Du kan spørre hva som skjer med det du forteller, og hvem som eventuelt må få vite det. Taushetsplikten har enkelte unntak, blant annet når det er nødvendig å dele opplysninger for å ivareta barnets sikkerhet og helse.