Bekymring kan oppstå hos foresatte, familie, ansatte i barnehage eller skole, eller hos helsepersonell.
I noen tilfeller kan bekymring vekkes like etter fødsel, ved legebesøk eller på helsestasjon, og man iverksetter tiltak ut fra dette.
Har du en bekymring, del den med for eksempel ansatte i barnehagen eller skolen, fastlegen, helsesykepleieren eller andre fagpersoner som kjenner barnet. Gjennom dialog kan man forsøke å forstå hva endringene kan skyldes, og vurdere behovet for videre oppfølging. Å ta bekymring på alvor er viktig for å oppdage utfordringer tidlig, slik at barnet kan få riktig støtte så raskt som mulig.
Uansett alvorlighetsgrad er barnets beste alltid det viktigste utgangspunktet. Tidlig oppmerksomhet og godt samarbeid mellom foresatte og fagpersoner gir de beste forutsetningene for å ivareta barnet på en god måte.
Vil du lære mer om tidlig identifisering av risiko hos barn og unge?
Ref.: Møller, G., 2018. Kunnskapsgrunnlag – Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Helsedirektoratet. Rapport: IS-2696
