Masterutdanning

St. Olav har behov for flere medarbeidere med både metode- og veiledningskompetanse i klinikken, utover spesialiseringen i de tradisjonelle etter- og videreutdanningene gir. Bruk av forskning og oppdatert kunnskap er viktig for å øke kvaliteten og troverdigheten i tjenestene. En forutsetning for å kunne bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis er tilgang til metodekompetanse på minimum masternivå.

Målet er at medarbeidere fra klinikken etter endt masterutdanning fortsetter i pasientrettet arbeid og bidrar til kunnskapsbasert praksis. Det er ønskelig at masteroppgaven skrives rundt relevante tema for avdelingen eller at de ansatte deltar i relevante prosjekter ved avdelingen.

Helsefaglig ansatte med masterkompetanse kan bidra til å:

  • evaluere og utvikle fagutøvelsen, evt. som videreføring av masteroppgaver
  • bidra til at andres resultater av forskning implementeres i klinikken
  • evaluere og utvikle prosedyrer, gjøre disse kunnskapsbasert
  • veilede kolleger og masterstudenter (bi-veileder) i oppgaveskriving
  • initiere nye fagutviklingsprosjekt/forskning - etablere kombinerte stillinger
  • søke på utlyste prosjektmidler for blant annet å videreutvikling av faget og bedret pasientsikkerhet
  • delta i skriftlig formidling/publisering av artikler, utarbeide presentasjoner og foredrag (link til rapporten)

 

Det finnes to typer mastergrader, hvor innhold og hensikt med å gå masterforløpet kan være ulike.

En mastergrad kan være klinisk spesialisering på masternivå, hvor studenten etter endt grad blir spesialist i et klinisk fagområde, eksempelvis master i intensivsykepleie, master i psykisk helsearbeid.  Ved NTNU i Trondheim tilbys blant annet master i psykisk helsearbeid, fedme og helse, smerte og palliasjon, og folkehelse (ny fra høsten 2018).

En mastergrad med tydelig vitenskapelig profil gir studenten en akademisk skolering, og gir kunnskap og kompetanse til å arbeide med kvalitetssikring, fagutvikling, vurdere forskning, prosedyreutvikling og lignende. Eksempler på slike mastergrader er sykepleievitenskap og helsevitenskap.​

Opptakskrav for slike mastergrader kan være minst to års relevant praksis og studieforløpet kan inneholde perioder med praksis. Enkelte utdanningsinstitusjoner tilbyr sykepleiere som allerede har en videreutdanning innpass i slutten av et masterforløp, med mulighet til å uteksamineres med mastergrad i klinisk sykepleie.

Begge typer mastergradskompetanse er ønsket i klinikken for å bidra til å heve kvaliteten på den samlede behandling og pleie som utøves av helsepersonell til pasientene.

I denne sammenheng beskrives behovet for mastergradskompetanse etter fullført 3-årig helse- og sosialfaglig bachelorutdanning .

Noen få masterutdanninger inneholder perioder med praksisstudier. Tilbud om praksisplasser er regulert i samarbeidsavtaler mellom St. Olavs hospital og utdanningsinstitusjonene. Kontakt din utdanningsinstitusjon ved spørsmål om praksis ved St. Olavs hospital.

Det oppfordres til at tema for masteroppgaven har relevans for den ansattes arbeidssted. Det kan være mindre utviklingsprosjekter på enhetene, utvikling av kunnskapsbaserte prosedyrer eller deltakelse i eksisterende forskningsprosjekt. Andre ansatte med masterkompetanse kan bistå som biveiledere.

Det er ønskelig at masterkompetansen blir benyttet tett mot pasientrettet arbeid, i det kliniske miljø. Det er i tillegg behov for kompetanse på masternivå i andre overordnede helseadministrative eller helsefaglige stillinger, men nærhet til klinikken er essensielt.

Økt faglig ansvar beskrives i stillingsbeskrivelsen til den enkelte ansatte etter fullført studium.

Fullført mastergrad kvalifiserer som hovedregel til opptak til doktorgradsstudier.

Sist oppdatert 28.09.2022