Effekten av intervensjoner for å øke pasientengasjement ved distriktspsykiatriske sentre
Tiltak for å øke pasientengasjement og opplæringskurs i ventetiden er viktige for pasienter i psykisk helsevern. Til tross for dette kun et fåtall studier har undersøkt effekten av slike tiltak i ventetiden. Denne studien har som hensikt å evaluere to innovative tiltak ved bruk av data fra to kliniske studier.
Åpen for rekruttering
Om studien
Bakgrunn og formål
Distriktspsykiatriske sentre står overfor store utfordringer i møte med behovene til mennesker med psykiske lidelser. Etterspørselen er høy, noe som fører til lange ventelister og lavt pasientengasjement. For å møte disse utfordringene trengs det nye og mer innovative tiltak som kan styrke pasientenes mestringsevne, engasjement og helse.
Forskning viser at pasientopplæringsprogrammer og tiltak for egenmestring kan bidra til mestring, økt pasientaktivitet og tilfredshet med behandlingen. Slike tilnærminger kan derfor være lovende løsninger på dagens utfordringer i psykisk helsevern.
Dette prosjektet skal teste to skreddersydde opplæringsintervensjoner for voksne med psykiske lidelser. Formålet er å styrke pasientenes engasjement, opplevelse av mestring og tilfredshet med behandlingen, og dermed forbedre de samlede helseutfallene.
Prosjektet består av to studier:
Studie 1: En randomisert kontrollert studie (RCT) av et gruppebasert opplæringsprogram for voksne som nylig har fått diagnosen ADHD. Målet er å styrke pasientenes kunnskap, mestring og engasjement tidlig i behandlingsforløpet.
Studie 2: Voksne som står på venteliste ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) inviteres til å delta i en RCT der de får tilgang til et digitalt selvhjelpsprogram. Programmet gir opplæring og verktøy for egenmestring, slik at ventetiden kan brukes mer aktivt og bidra til bedre helseutfall.
ClinicalTrials-id: NCT06212687
Vitenskapelig tittel
Effekten av intervensjoner for å øke pasientengasjement ved distriktspsykiatriske sentre: Evaluering av to innovative tiltak ved bruk av data fra to randomiserte kontrollerte studier
Les mer om studien
Prosjektside i Nasjonalt vitenarkivInformasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 05.01.2025 fram til 31.12.2030
Hvem kan delta?
Hvem kan delta?
Pasienter ved Nidaros DPS: Studien gjelder kun for pasienter som står på venteliste ved Nidaros DPS (St. Olavs Hospital).
Invitasjon fra inntaksteam: Inntaksteamet ved DPS identifiserer aktuelle deltakere og sender invitasjon.
Direkte kontakt: Pasienter som står på venteliste ved Nidaros DPS kan også selv ta kontakt med prosjektleder (Mariela L. Lara Cabrera, mariela.lara@ntnu.no) eller prosjektmedarbeider (Henrik Pedersen, henrik.pedersen@stolav.no, ved St. Olavs Hospital) for å melde interesse.
Inklusjonskriterier (hvem som kan delta):
• Voksne (18 år eller eldre) som er henvist til Nidaros DPS.
• Pasienter som vurderes å ha behov for poliklinisk behandling.
• Pasienter som kan gi informert samtykke.
Eksklusjonskriterier (hvem som ikke kan delta):
• Pasienter som ikke kan gjennomføre intervensjonen.
• Pasienter som har behov for akutt behandling.
• Pasienter som er innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling.
• Pasienter som allerede deltar i andre forskningsstudier.
Hva innebærer studien?
Hvordan foregår studien?
Samtykke og spørreskjema: Alle som deltar gir skriftlig informert samtykke og fyller ut et spørreskjema ved oppstart. Det tar cirka 15 til 20 minutter å svare på spørreskjema. Det samles inn spørreskjemadata ved oppstart, før og etter intervensjonen, og ved oppfølging.
Intervensjonsgruppe: Pasienter som blir trukket ut til intervensjonsgruppen får tilgang til et digitalt selvhjelpsprogram via HelsaMi-portalen i tillegg til vanlig behandling.
Programmet er video-basert og spesielt tilpasset voksne som venter på behandling. Programmet er utviklet i samarbeid med eMestring ved St. Olavs hospital, som også tilbyr veiledet internettbehandling.
Deltakerne oppfordres til å se videoer med informasjon om behandlingsmuligheter, vanlige psykiske lidelser og tips til mestring mens de venter på behandling.
Kontrollgruppe:
Pasienter som blir trukket ut til kontrollgruppen får skriftlig informasjon i tillegg til i tillegg til vanlig behandling.
Målinger i studien
I tillegg til hovedutfallsmålene brukes flere korte spørreskjemaer som er vanlig i klinisk praksis og forskning. Disse gir et helhetlig bilde av pasientenes situasjon og opplevelser:
- Pasientengasjement-14 – måler grad av engasjement i egen behandling.
- Kunnskap om behandlingsmuligheter – kartlegger hvor godt pasienten kjenner til ulike behandlingsalternativer.
- Patient Activation Measure (PAM,13 spørsmål) – vurderer pasientens evne til å ta aktiv del i egen behandling.
- Tilfredshet med behandling (CSQ-4, kortversjon med 4 spørsmål) – måler hvor fornøyd pasienten er med tilbudet.
- Funksjon i hverdagen (WSAS, 5 spørsmål) og Mestringstro (GSE, 6 spørsmål).
- Mental helse-spørreskjemaer: PHQ-4 (4 spørsmål som måler symptomer på angst og depresjon), Perceived Stress Scale (kortversjon med 4 spørsmål), og livskvalitet (EQ-5D-5L).
Bruk av helsetjenester og kartlegging av mulige barrierer og støttende faktorer ved hjelp av System Usability Scale.
Det er viktig å understreke at disse testene er trygge og uten bivirkninger, og at de brukes rutinemessig både i klinikk og forskning for å få bedre forståelse av pasientenes behov og opplevelser.
Kontaktinformasjon
Pasienter som står på venteliste ved Nidaros DPS kan også selv ta kontakt med eller prosjektmedarbeider Henrik Pedersen (henrik.pedersen@stolav.no) eller Åshild Holsbrekken, (ashild.holsbrekken@stolav.no), ved Nidaros DPS, St. Olavs Hospital for å melde interesse.
Kontaktinformasjon prosjektleder: Mariela L. Lara Cabrera, Ph.d, førsteamanuensis; mariela.lara@ntnu.no
Samarbeidspartnere
Samarbeid med
- St. Olavs hospital
Institutt for Psyksik Helse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og Vårres Regionalt Brukerstyrt Senter Midt-Norge