Episode 1: Alderisme

Å bli eldre innebærer mange ting, blant annet opplever mange å bli møtt med aldersdiskriminering: WHO bruker begrepet alderisme. De slår fast at en av to har fordommer ovenfor eldre. Men hvem snakker de eldres sak?

RVTS Midt
Publisert 22.06.2023
Sist oppdatert 30.01.2024
Eldre mann med høretelefoner. Lukkede øyne og hevede hender

Internasjonal forskning viser at aldersdiskriminering er mer utbredt enn både kjønnsdiskriminering og etnisk diskriminering. Likevel er det færre som snakker om denne formen for diskriminering.

I denne podkastepisoden adresserer vi temaet alderisme, og ser på hva det kan føre til. Diskrimineringen kan være både formell og uformell. Vi snakker litt og TryggEST som er en modell kommuner kan benytte for å strukturere voldsarbeidet, og vi kommer også inn på nedleggelsen av Eldreombudet med mer.

For å snakke om temaet har vi med oss Wenche Karin Malmedal som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU og leder i Pensjonistforbundets sentrale helseutvalg. Og Grete Ystgård, rådgiver og psykiatrisk sykepleier ved RVTS Midt.

Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen.

UNNI: Du lytter til Midt imellom, en podkast fra RVTS Midt.

Vi lever stadig lengre og andelen eldre i samfunnet øker. I flere tiår har vi snakket om eldrebølgen, og i dag er vi midt i den. 16% av befolkningen i Norge er 67 år eller mer. Antallet som er 80 år eller eldre vil bli mer enn tredoblet fra 2020 til 2060. 

Å bli eldre innebærer mange ting, blant annet oppleve mange å bli møtt med aldersdiskriminering. Who bruker begrepet alderisme. Jeg heter Unni Skoglund, og for å snakke om dagens tema, så har jeg med meg Wenche Karin Malmedal, som er professor på NTNU og Grete Ystgård, rådgiver ved RVTS Midt. Velkommen til dere!

WENCHE OG GRETE Tusen takk. 

UNNI: Wenche, begrepet alderisme det kjenner du godt. Kan du si litt mer om hva det handler om? 

WENCHE: Ja, det kan jeg gjøre. Vi har jo tidligere vant til å snakke mer om aldersdiskriminering, og så har det her på en måte. Utenlandske begrepet alderisme kommer mer og mer inn også i norsk språk, og når det gjelder aldersdiskriminering eller alderisme da så kan vi snakke om både formell og uformell aldersdiskriminering, og begge de her er noe som reduserer aktiviteten og deltakelsen blant eldre. 

Når det gjelder formell aldersdiskriminering, så kan det dreie seg om ulike aldersgrenser som ikke er saklig eller oppleves som rimelig, og den uformelle aldersdiskrimineringen handler mer om det som ligger der av holdninger både overfor eldre, men også blant eldre. Og så kan vi jo også snakke om, at aldersdiskriminering kan både være direkte og indirekte, og den direkte aldersdiskrimineringen er når eldre behandles dårligere. Bare på grunn av alder, for eksempel at man har svakere formelle rettigheter på grunn av alderen. 

Og den indirekte aldersdiskrimineringen den kanskje litt mer litt vanskeligere å fange, eller få tak i, eller se. Men det kan for eksempel handle om at ting som tilsynelatende er nøytral praksis, da får likevel større konsekvenser for eldre enn for andre, og et godt eksempel på det kan for eksempel være at kommunen ikke strør glatte fortau eller brøytes snø, og at det her gir større utfordringer for enkelte grupper og eldre strever kanskje spesielt med det da.

Og det som er viktig er at både den direkte og indirekte diskrimineringen kan være i strid med lovverket, både likestillings og diskrimineringsloven. Så jeg tenker at vi må se hele spekteret her av aldersdiskriminering, og det er ikke nødvendigvis så enkelt begrep å fange sånn direkte. Men det ligger der på en måte i samfunnet, altså både formelt og uforme. 

UNNI: Ja, og det er vel mer utbredt enn vi tror, for i hvert fall så har FN kommet med en rapport om alderisme i 2021, og der slo de fast at annenhver person i verden har aldri alderistiske holdninger, altså fordommer og stereotypiske bilder på hvem eldre er. De her holdningene, de kan blant annet føre til dårligere fysisk og mental helse og redusere livskvaliteten for eldre. Og når vi snakker om eldre som gruppe, for det gjør vi jo ofte. Så er vel det også en form for alderisme, at, vi skjærer alle over en kam?

​WENCHE: Ja, jeg tenker at det at det er det. Ja, absolutt at man ikke ser på eldre som individer. 

GRETE: Og her ble det jo viktig tenker jeg å løfte fram eldre som ressurs da for den norske pensjonister bidrag til bidrag til deres til samfunnet gjennom frivillig innsats. Det er årlig verdt 29 milliarder, og med riktig innsats så kan verdien være fordoblet i tjuetrettifem her senter for aldersskillet i Norge som har funnet. Eldre er altså en ressurs i forhold til kompetanse, kunnskap og ikke minst livserfaring. Frivillighetene bidrar til økt livskvalitet og selvfølelse, og bidrar med å skape møteplasser, inkludering og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. 

Oppsummert, så kan en si at frivilligheten bidrar til mye positivt til de som utfører de de som er mottakere av tilbudet og til hele stort. Samfunnet og på nettstedet frivillig.no 

Nå har jeg litt lyst til å nevne det, så finner du nyttig informasjon om hva frivillig arbeid er. Du finner en oversikt over ulike frivillige oppdrag, og du kan søke spesifikt i det distriktet du bor i. Jeg tror at det er viktig at kommunene tenker nytt for å utløse de ressursene kommende senere representerer. Kommunen må være tilrettelegger og ikke bare bestiller av frivillige bidrag. 

WENCHE: Jeg tenker jeg støtter det veldig. Det du sier Grete, og du nevnte jo og det her med eldre, at mange eldre som bor hjemme og er frisk, og det tenker det må vi bare vektlegge. At pensjonisttilværelsen og alderdommen for de aller fleste ikke innebærer at man er syk eller bedriver lediggang, men at man er aktiv og at man har et meningsfylt liv. 

Men så er det det at noen opplever dramatiske endringer i livet, enten det handler om egen helse eller det å bli pårørende til noen som blir alvorlig syk, eller at man miste noen. Og da er det jo tilbake til innledningsspørsmålet ditt, Unni. Med skal man se alle under ett, eller er det individet her? Og her er opplevelsene jo individuell, og derfor så er det igjen viktig å understreke at eldre må bli sett på som individ og ikke som en ensartet gruppe. 

GRETE: Mm ja, og i den forbindelse Wenche, så nevner jeg Senteret for et aldersvennlig i Norge. De har laget en veileder sånn som kommunene kan benytte for å få masse råd og tips på hvordan du kan få flere engasjerte seniorer i lokalmiljø ja. 

UNNI: Men det at det er så mange som har dårlige holdninger til eldre, hva skal vi gjøre for å endre det? 

WENCHE: Jeg tenker at, ja, godt spørsmål. Jeg tenker at vi må kanskje ha en holdningskampanje på det. For jeg tenker at aldersdiskriminering det det må bekjempes med kunnskap og kunnskap er viktig for å kunne endre holdning og nettopp det her med å synliggjøre at eldre bidrar i samfunnet og ikke er en utgiftspost, men at man kan bidra aktivt og være en stor ressurs det det tenker jeg veldig. 

Så har vi jo hatt Eldreombudet tidligere da, som har vært med å bekjempe aldersdiskriminering og det er også viktig, for både lavere forekomst av det som jeg nevnte i sted, som den formelle diskrimineringen og uformelle diskriminering, vil kunne hjelpe på. Kampen mot begge former for aldersdiskriminering er nødvendig. 

UNNI: Hvor skadelig tror dere alle alderismen er? 

WENCHE: Jeg tror det er ganske skadelig, og det ser vi og vet. Det er jo at det legger begrensninger på eldres livsutfoldelse. Et eksempel kan være at eldre selv kanskje avslutter aktiviteter som de egentlig kunne tenke seg å fortsette i, til tross for at det finnes ikke noen formelle krav om å slutte heller, men at de opplever at det er en forventning fra omgivelsene. Og det er jo en litt sånn uformell alderisme, men at man opplever at folk rundt tenker at nei nå, nå er du for gammel til det her, du bør slutter med det her. 

Men mer alvorlig, kan det kanskje være at alderisme den gjør at noen eldre heller ikke får den hjelp og behandling som de har behov for å krav på, fordi vi både har mindre kunnskap om eldre og eldres helse, og det er færre tilbud enn for andre aldersgrupper. For eksempel så vet vi at en del eldre med psykiske lidelser har vanskeligheter med å få nok tilstrekkelig hjelp, og god nok hjelp i kommunene, fordi det mangler både kompetanse og tilbud. Så ja, det er skadelig. 

GRETE: Og ensomheten øker blant de eldste eldre. 

UNNI: Det her med påtvungen digitalisering. Det er jo også et dilemma. Nå så er det altså slik at bussbilletter skal kjøpes via apper, legetimer bestilles på nett og betales digitalt og poster og bank er også eksempler på steder der de eldre må ha digital kompetanse for å kunne bruke det fullt ut. 

Det er jo mange eldre som synes det er greit at de henger godt med på utviklinga, men hva med de som ikke henger med eller ikke ønsker å være en del av den her digitaliseringen? 

GRETE: Ja, en del eldre mangler digital kompetanse som er nødvendig for å fungere optimalt. 

Forskning og dokumentasjon er viser at bruk av digital teknologi kan medføre at mange eldre kan oppleve engstelse, stress, barrierer som manglende opplæring og støtte, og nå har lav tro på at de får til det digitale. 

Regjeringen har laget en nasjonal strategi digital hele livet, og den skal sikre befolkningen et likeverdig tilbud i forhold til digital kompetanse og motvirke digitalt utenforskap. 

UNNI: Digitalt utenforskap er jo noe av det de eldre opplever, men et annet problem som er enda mer alvorlig, det er jo vold. Bufdir har utviklet TryggEST for å svare på en del av den her utfordringen. Alle kommunene i Norge har blitt invitert til å bli TryggEST-kommuner. Men kan dere si litt mer om hva det innebærer å være TryggEST-kommune? 

GRETE: TryggEST-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet med vold og overgrep i en kommune, og skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot sårbare voksne. Men kommunene er forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven, og har en særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for, å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. 

Det er laget mye materiale og verktøy som kan brukes i det her arbeidet, og som er tilgjengelig for de kommunene som velger å bli TryggEST-kommune. TryggEST er allerede innført i en del kommuner, og målet er at 60 kommuner i løpet av året skal bli TryggEST-kommuner. 

WENCHE: Jeg har forsket på, og vært opptatt av vold mot eldre i faktisk 30 år. Det er jo en menneskealder. Og jeg må si at det har vært ganske mørkt innenfor feltet, men etter at TryggEST ble etablert som en modell, som jobber også knyttet inn mot eldre, så har jeg sett litt lys i tunellen og tenke at TryggEST det er egentlig en gavepakke for kommuner som sliter med å finne en måte å jobbe systematisk med den type voldssaker på. Både det å ha et system som fanger opp der man melder fra, og der man har en god, kan du si arbeidsmodell for hvordan man skal greie å håndtere sånne saker også. 

Så jeg heier virkelig på TryggEST og egentlig så tenker jeg at det burde jo vært lovpålagt det her, det burde være noe kommunene skulle ha. Man skal ha ett oppegående og funksjonell voksenvern i kommunene på samme måte som man har krav om et barnevern og jeg tenker TryggEST kan være et sånt svar da for kommunene. 

UNNI: Men foreløpig så er det frivillig om man innfører det her? Hvordan opplever dere at responsen er ute i kommunene?

WENCHE: Det er jo det er flere og flere som melder seg, men det er fortsatt mange som ikke har hørt om TryggEST, og det er det er litt sånn skremmende. Jeg møter jo en del folk fra kommune-Norge. Og når jeg spør om TryggEST så er det dessverre fortsatt kommuner som ikke kjenner til ordningen. Så det betyr at man ikke vet at det finnes heller, så man har ikke engang vurdert om man skal delta eller ikke. Og den litt mer sånn aggressive og aktive markedsføringer ut mot kommunene, det tror jeg kanskje er nødvendig og at. 

Alle bør vi være oppmerksom på det og de som hører på den podkasten her, og hvis de tenker at TryggESTkanskje er noe som man i hvert fall bør etterspør i sin kommune, for alle kan etterspør og ta kontakt med politikere eller eldrerådet eller noen fra kommuneadministrasjonen og spørre: Hei, skal ikke vi kanskje bli vurderer å bli en TryggEST kommune? Så her tenker jeg at vi må være litt aktive alle sammen, for å prøve å få det til å bre mer om seg. 

GRETE: Ja, og den med nettopp er det som er så viktig, tenker jeg, med å nå ut informasjon om TryggEST, ikke bare til kommunalt ansatte eller ansatte, men vi må nå ut til alle, ja også folket… ja. 

WENCHE: Jeg har jo en fot innenfor Pensjonistforbundet også, i og med at jeg jobber der som både en slags rådgiver, men og sitter som leder i det sentrale helseutvalget i Pensjonistforbundet og vi snakker mye om TryggEST. Vi snakker mye om TryggEST ute i Pensjonistforbundet ute i hele Norge, og ber dem også om å etterspørre det i sine kommuner da. 

GRETE: Ja, og så det ligger jo litt i navnet TryggEST. Jeg tror jo at det blir tryggere. For ansatte som står i de sakene her og det blir tryggere for den som er utsatt.

UNNI: Ja, det kan være et hjelpemiddel for å begrense volden?

GRETE: Ja, og det er jo Bufdir har utviklet TryggEST og jeg ville og nevne at de har laget en veileder i forhold til hvordan du jobber da. 

UNNI: Nei, det er jo mange nyanser, og ja, det å bli eldre, det innebærer så veldig mye. Og det her med å snakke de eldres sak er jo også noen ting, og i 2020 så oppretter jo Solbergregjeringen, et Eldreombud som skulle fremme eldres interesser på alle samfunnsområder. Men nå så legges det ned fra 1. juli 2023. Hva tenker dere om det? 

WENCHE: Det er egentlig helt ubegripelig, og det er også veldig beklagelig at vi da mister Eldreombudet. Blant argumentene for å legge det ned var at funksjonen til eldreombudet delvis skal bli dekket av pasient- og brukerombudene i fylkene, og Pensjonistforbundet har sagt seg veldig uenig i det her og ment at det er et stort tap for eldre i Norge at Eldreombudet legges. 

Ja, Eldreombudet, det er jo har vært et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient og brukerombudene primært har vært for mottakere av helse- og sosialtjenester. Og vi har jo snakket tidligere om at absolutt ikke alle eldre er syk eller er pasienter, eller brukere på noe vis. De de aller fleste er faktisk frisk og i full aktivitet. 

Det betyr jo at pasient- og brukerombudet kanskje ikke er nødvendigvis et naturlig valg for dem, mens Eldreombudet derimot favner mye videre. Så jeg tenker at Eldreombudet burde få fortsette driften, og vi får håpe at noen tar til vettet og får den opp å gå igjen. 

GRETE: Ja, for jeg tenker at det er jo naturlig å spørre seg: hva med det eldre da som ikke er pasient eller og eller brukere? Og nå så har vi jo snakket mye om alderisme og holdninger, og så det er jo litt interessant å tenke hvilke signaler sendes ut til folket og de eldre selv som gruppe, da med at for eksempel eldreombudet legges ned? Og hvordan påvirker slike signaler våre holdninger? 

UNNI: Vi lar det bli siste ord i dag. Tusen takk til Wenche og Grete!