Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Episode 11: Beskyttende faktorer knyttet til selvmord

I arbeidet med selvmordsforebygging har vi lenge lett etter faresignaler. Men hva om nøkkelen ligger i det som virker beskyttende? Victoria Bakken har i sin doktorgrad ved NTNU undersøkt hvilke faktorer som gir unge styrke til å møte livet – og hvorfor det som hjelper noen, ikke nødvendigvis hjelper alle. I denne samtalen deler hun ny kunnskap med stor betydning for både fagfolk og samfunn.

Unni Skoglund
Publisert 15.04.2026
En gruppe mennesker som poserer for et bilde

Foto: Colourbox.com

I stedet for å lete etter risiko og faresignaler, har Victoria Bakken undersøkt hvilke beskyttende faktorer som følger oss fra ungdomstida og inn i voksenlivet, og som kan gjøre en livsviktig forskjell.

– Hvilke personlige egenskaper, relasjoner og miljøer kan bygge motstandskraft hos unge? Og hvorfor er det slik at jenter og gutter ikke alltid trenger det samme? Vi diskuterer hvilke beskyttende faktorer som er viktig og hvordan de kan brukes av fagfolk og samfunnet, til å styrke unge i møte med livet.

Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen.

 

Her finner du episode 11:

 

Du lytter til Midt imellom en podkast fra RTVS Midt

 

Velkommen til en ny episode. Denne gangen er temaet beskyttende faktorer i forhold til selvmord. Vi har med oss Victoria Bakken. Velkommen til deg. Tusen takk. Du er jo fersk rådgiver her hos RVTS Midt og du har nylig tatt en doktorgrad på NTNU knyttet til selvmordsforebygging. I stedet for å lete etter risikoer og faresignaler, så har du snudd perspektivet og undersøkt hva det er som virker, hvilke faktorer som beskytter oss og følger oss gjennom ungdomstida og inn i voksenlivet.

 

Så kan vi gjøre en livsviktig forskjell. Forskningen viser tydelige kjønnsforskjeller, at jenter og gutter ikke alltid trenger det samme for å bygge resiliens. Hva er det som skjer i livene våre når vi styrkes og ikke svekkes? Hvilke relasjoner, miljøer og erfaringer gjør at unge mennesker får verktøyene de trenger til å stå i motgang?

 

Og hva kan vi som fagfolk, foreldre, venner og som helt vanlige medmennesker, lære av dette? Dette temaet skal vi snakke om i dag. Og først Victoria, kanskje du kan fortelle litt om bakgrunnen din?

 

Ja, så før jeg kom til RVTS da, så ja, i litt over ti år da, så har jeg jobbet cirka halvparten med forskning, og den andre halvparten innen psykiske helsetjenester da, både forebyggende og i spesialisthelsetjenesten. Der har jeg jobbet med både eldre, voksne og barn, og her har jeg sett viktigheten av det å å Se på psykisk helse og kanskje spesielt da, socialitet i et livsperspektiv Og det her med å ha fokus på beskyttende faktorer da. Så jeg har liksom fått mye ut av Hvordan opplevelser og hvordan vi har det i ungdomstida, hvordan det kan følge noen inn i voksen alder.

 

Når man jobber i psykisk helse, så er det ofte mye fokus på å kartlegge ting. Utfordringer og behov og den passende type hjelp. Det er også veldig mye fokus på å kartlegge mulig fare for liv og helse. For eksempel lave selvmordstanker, selvskading eller selvmordsforsøk og de ulike risikofaktorene som bidrar.

 

Selvfølgelig er det viktig å undersøke dette, men vi må også bruke like mye tid på beskyttende faktorer. Når man tenker på det, så handler jo all terapi om å nøste opp i å gjenoppbygge for dem det gjelder. Det kan være endringer i tankemønster, adferd og oppsøkt miljøer eller kontekster som hjelper å styrke en person. Så det er det beskyttende faktorene er.

 

I Norge så er det jo sånn at selvmordstallene har økt litt de siste årene. Tallene for 2025 er ikke enda klar, men i 2024 ble det registrert at 739 mennesker tok livet sitt. Men Victoria, hva er sosialitet, og hvordan definerer du det? Sosialitet er jo et ganske bredt begrep. Det er et spekter av både tanker og handlinger knyttet til selvmord, som er å ta sitt eget liv.

 

Og det kan inkludere både selvmordstanker som handler om å ha tanker, eller fantasier eller ønsker, kanskje planer om å ville dø. Det kan handle om selvskading, det kan henge sammen med selvmordstanker men ikke nødvendigvis. Og selvmordsforsøk som en villet handling for å ta sitt liv. Men i doktoratprosjektet mitt er suicidalitet begrenset til selvmordstanker og selvmordsforsøk.

 

Ofte skilles det mellom passive og aktive tanker. Aktive selvmordstanker tenkes på som høye risiko, for da har man kanskje planer om å handle på tankene man har. Men uansett så må jo alle grader av selvmordstanker tas på alvor Fordi det er vanskelig å definere det her skille da Mellom når en tanke blir til en handling Og det er også et uttrykk for at man opplever en veldig stor smerte Når man har tanker om at man ønsker å dø Så prosjektet mitt har hørt skilt på det her med aktive og passive tanker, men det inkluderer en lav til høy skår på selvmordstanker.

 

Så de som har høye skår de har kanskje mer aktive. Og selvmordsforsøk har dreiet seg om de har forsøkt å ta sitt liv en gang eller flere ganger. Ja, det er utrolig spennende at du har valgt en litt annen vinkling. Jeg lurer på hva i doktorgraden din som du selv synes var mest overraskende at du fant?

 

Jeg tror, ja, jeg var ganske overrasket over det her med kjønnsforskjellene som vi fant. Så innen selvoppfatning så fant vi en signifikant kjønnsforskjell når det gjelder det som kalles global selvverd. Og global selvverd er på en måte den helhetlige eller grunnleggende opplevelsen av egenverdi Det var sterkere assosiert med reduserte selvmordstanker i over ett år i ungdomstida hos jenter.

 

I forhold til gutta, at det var en stor eller signifikant forskjell der. Du mener rett og slett at man har god selvfølelse, at man har tro på seg selv? Så det var jo viktig for begge kjønn, men så ser det ut til å være viktigere for jenter. Og i tillegg selv om dette var en tendens til signifikant forskjell statistisk sett, så visste det seg at det her med det som kalles sosial kompetanse, det reduserte sannsynligheten for selvmordsforsøk hos gutter i ungdomsalder.

 

Så sosial kompetanse dreier seg litt om hvor god man opplever seg selv til å være i sosiale situasjoner. I samspill med andre, for eksempel hvor lett det er å få venner og så videre. Så det er mulig at det er viktigere for gutta i forhold til selvmordsforsøk. Ja, det er interessant. Men jeg tror det mest overraskende jeg har funnet av det handler om det her med tilknytning til foreldre og familiefungering.

 

Og det handler om nærheten til foreldre hvordan man opplever at familien fungerer i sin helhet, kommunikasjon, emosjonell støtte, evnen til å håndtere konflikter og så videre. Så over tid var det her. Kun beskyttende for kvinner og jenter når det gjaldt selvmordstanker. Altså hvis man hadde høy tilknytning til foreldre og god familiefungering, så beskyttet det jenter.

 

Men ikke gutter. Det var veldig overraskende, egentlig. For man skulle jo tro at det selvfølgelig ville vært beskyttende for begge men det var det altså ikke. En annen ting som var interessant med hensyn til jentene var at høy grad av tilknytning til venner faktisk økte assosiasjonen med selvmordstanker.

 

At det faktisk var en risiko i stedet for at det beskyttet. Så det sier jo at man kanskje kan ha god tilknytning, men påvirkningen av tilknytningen er ikke alltid positiv. Eller det kan hende selve relasjonen ikke er. Positiv da. Så når man tenker litt på det, så er det jo overraskende funn, men samtidig betyr det jo ikke at tilknytning og familiefungering ikke er viktig for gutta, men at det kanskje andre sosiale beskyttende faktorer.

 

Som er viktigere for guttene når det gjelder familie og relasjoner. Kanskje det har noe med denne sosiale kompetansen å gjøre, at det handler mer om samspillet, eller kanskje handler det om at praktisk støtte er mer viktig, og så videre. Det må undersøkes nærmere av andre forskere. Ja ikke sant. Og så er det jo sånn i forhold til kjønnsforskjell to av tre av de som tar livet sitt i dag er jo menn.

 

Så det er jo ekstra spennende å høre om at de beskyttende faktorene er ulike for jenter og gutter. Men hvorfor vet du at du kom på å sette søkelyset på det som beskytter, og hva er det som menes med beskyttende faktorer? Så som jeg tror jeg nevnte litt innledningsvis med erfaringer og sånt så har jo fokuset både på forskning og forebygging tradisjonelt vært på risikofaktorer.

 

Og egentlig så er jo ikke dette så unaturlig i og med at vi gjerne vil vite hvorfor noe har skjedd og hvilke farer eller hva det er man bør være oppmerksom på. Det er helt sånn iboende hos de fleste mennesker. Det er automatisk det vi ser etter i det daglige, men dessverre er det alltid like lett å oppdage disse risikofaktorene i nuet eller når de er rett foran oss.

 

Det er kanskje heller i ettertid at vi innser at et signal har vært tenkt på at noe er galt Og forskninger viser at vi er veldig dårlige på å predikere selvmord basert på risikoperspektivet. Så beskyttende faktorer handler om i stedet hva er det som hjelper, beskytter, styrker og gir motstandskraft. Og det er ikke nødvendigvis bare...

 

Det er motsatt av en risiko, men det har sin egen rett eller det har en distinkt funksjon. Det er ikke bare sånn at det minsker risiko, men at det aktivt styrker personen. Beskyttende faktorer er også en del overlapp med mange andre brukte begreper. Helsefremmende faktorer er resiliens eller motstandskraft og recovery-perspektivet.

 

Beskyttende faktorer er den styrkebaserte delen av forskning og forebygging som dessverre har fått mindre oppmerksomhet. Det handler ikke om hva som forårsaker eller må repareres eller behandles, men det handler om hva som kan forhindre. Sosialiteten og hva som kan fremme motstandskraften mot det.

 

Nettopp. Denne status ung-rapporten som kom i 2024, som mental helse stod bak, den indikerer at hele 40% av unge mellom 18 og 36 år har hatt selvmordstanker. Det er jo veldig skremmende høye tall. Hvordan kan vi som fagfolk fremme beskyttende faktorer? Jeg har sett inn status unge-rapporten selv, og er helt enig i at det er veldig skremmende.

 

Det er jo blitt rapportert økende selvmordstanker i flere forskningsstudier, men også generelt dårlig psykisk helse blant unge når det gjelder ungdommer i ungdomsskole. Så var det en studie med ungdata som visste at 25-27% hadde selvmordstanker og 5% hadde selvmordsforsøk. det gjelder ungdommer, så var det en ungdataundersøkelse som visste at det er ca. 25-27% som har selvmordstanker og 5% som har selvmordsforsøk blant ungdomsskoleelever. Hvis man skal spekulere litt hvorfor, så kan det hende at den økte fokusen på å kjenne igjen farer og risikotegn muligens kan gjøre vondt verre. Hvis ungdommer blir peppret med fem ting til at du er deprimert og så videre, så er det kanskje lettere å kjenne seg igjen eller lete etter sånne ting eller symptomer.

 

Ungdommer er kanskje mye mer på leting etter svar. Hva er det som feiler meg, eller hvorfor føler jeg meg annerledes? Så det gjør dem mer sårbare. Så i praksis må vi jo diskutere fara og risiko, men beskyttende faktorer er jo det som faktisk hjelper, og det må også fremheves av fagfolk. Så et godt eksempel på det her er jo noe som allerede gjøres, det er jo sånne sikkerhetsplaner.

 

Som brukes hyppig klinisk, men kan også være en del av førstehjelp. Og her går det jo gjerne på at ja, du skal identifisere triggerer eller farer for eksempel tilgang til våpen og så videre, men også stor vekt på beskyttende faktorer. Så ting som hva kan jeg gjøre for meg selv for å ta meg ut av tankene her, eller situasjonen hva kan distrahere meg eller oppta meg isteden.

 

Hvem kan jeg ta kontakt med eller snakke med? Telefonnummer og så videre.

 

Vi gjør det allerede, men beskyttende faktorer må både forskes mer på og være mer likestilt som risikofaktorer i praksis.  Du har brukt et omfattende datamateriale i forskningen din. Det startet med nærmere 2500 ungdommer og deltakerne har blitt fulgt over 25 år fra de var 15 år gammel, gjennom flere runder med omfattende spørreskjemaer. I tillegg har du dypt intervjuet 14 av dem i voksen alder. Når deltakerne ser tilbake på seg selv som ung, hva fortalte de om hva som hjalp dem i de vanskelige stundene?

 

Dette er faktisk den delen av studien som gjorde mest inntrykk på meg. Det å ha startet med data og materiale og holdt på med tallene i flere år til å faktisk møte menneskene som var bak tallene og få høre historiene deres i retrospekt da når de så seg tilbake til ungdomstida. Det var også veldig trist å høre at flere som ble intervjuet når de var voksne, at de aldri hadde snakket med noen om hvordan de faktisk hadde det i ungdomstida.

 

Men heldigvis var det flere beskyttende faktorer. Og i studien her så kommer vi frem til fire hovedtema om det som beskytter ved sosialitet, sett fra retrospektiv fra dem som hadde opplevd selvmordstanker og eller selvmordsforsøk i ungdomsårene. Og de funnene her var også med på å nyansere det som... Vi hadde funnet i de tidligere kvantitative studiene.

 

Så det første temaet var jo det her med meningsfulle relasjoner og tilknytning. Så familiesituasjonen var jo selvfølgelig litt ulik for deltakerne. Alle er jo ikke like med oppsetning av familie, og alle som har to foreldre boende sammen Men det var flere som trakk frem det her med både familiestøtte og emosjonell tilknytning som viktig.

 

Og det kunne være både foreldre, men det kunne også være søsken, eller andre omsorgspersoner, eller slektninger. Ja, og det var også flere som trakk frem det her med gode vennskap med en eller to venner som sto dem der over tid, så kallet det da livsvenner på en måte, som var viktige beskyttende faktorer da, ved suicidalitet i ungdomstida og over tid også.

 

Og så det her med at de ønsker å ikke såre. Sår andre eller sår dem som står der. Det var også et sånt undertema her da. At de hadde en frykt for å bekymre eller sår dem med å handle på eller gjøre handling av tankene de hadde. Så det var på en måte beskyttende. Mot sosialitet men det kan jo også være en ulempe i og med at det gjorde det vanskelig for dem å kanskje spørre om hjelp ja, nettopp men at de unnlot å ta livet sitt fordi at de tenkte på de rundt ja.

 

Så det var mye flere som snakket om det her med relasjonene og tilknytning, hvor viktig det var for å holde dem i livet og få tankene på. På andre ting og det andre hovedtema da det handler om støtt og hjelp fra eksterne kilder så her var det flere som fortalte historier om det man kan kalle, ja, kanskje eksterne hjelpere da, eller ofte bekjente som faktisk rydda dem fra et selvmordsforsøk at de ble stoppet Når de holdt på å skulle ta livet sitt.

 

Og det var også flere som fortalte om at de hadde fått god profesjonell hjelp. Noen av dem hadde fått det i ungdomstida, men det var veldig mange som ikke hadde oppsøkt noe hjelp før de var voksne. For det som hadde vært vanskelig i ungdomstida. Ja, det er mye tabu å fortsette, når man ikke tør å fortelle For mange tok det veldig lang tid å greie og søke hjelp, og innrømme at de har opplevet selvmordstanker, eller har hatt selvmordsforsøk og liknende.

 

Og i det tredje hovedtemaet så handler det om endringer i den sosiale eller miljømessige konteksten. Og her beskrev deltakerne ofte at sånne endringer kunne være for eksempel at de startet gikk fra å gå på ungdomsskole til ... Å begynne på videregående. Dette ga dem en ny start og ble et vendepunkt på mange måter.

 

Det endret sosialiteten at de ikke hadde selvmordstanker lenger. Fordi det ble et sånt vendepunkt. Andre forklarte at de kanskje begynte med nye aktiviteter eller ble engasjert i noe som ga en veldig tilhøyelighetsfølelse. Fikk en ny start på den måten og et nytt perspektiv på livet sitt og det siste tema det handlet om aksept og økt forståelse og det gikk jo veldig mye på det her med livsperspektiv og at beskyttende faktorer ved sosialitet kan være en prosess Og deltakerne de forklarte her at de opplevde en sånn vekst gjennom motgangen de hadde opplevd da.

 

Altså at de opparbeidet seg en sånn motstandskraft og resiliens selv om de hadde vært gjennom veldig vanskelige ting. Og en annen ting er at flere fortalte at... Det var beskyttende med denne økte forståelsen og bevisstheten rundt både psykisk helse og sosialitet i samfunnet. Og at de på en måte fikk bekreftet at jeg er ikke alene, og jeg er ikke et sort får fordi jeg har sånne opplevelser eller tanker.

 

Ja, det hjelper. Så det her var, ja, dem hovedtemaene som gikk igjen da, som beskyttende faktorer i den kvalitative eller intervjustudien da. Ja. Hvordan opplever du at dagens unge er rustet til å møte motgang? De vokser jo opp i en annen virkelighet enn vi gjorde for en generasjon siden. Ja. Mye digitalt liv, hvor man bruker tidene i spill og apper og sosiale medier.

 

Hvilke styrker ser du blant de unge og hvilke sårbarheter? Jeg det er alltid vanskelig å være ungdom, uansett hvordan man vekker seg, så er det jo ulike utfordringer. Men som du sier, så lever dagens ungdom i en veldig digital verden både på godt og vondt. Og det er helt klart at det finnes mye skadelig innhold ut der, som gjør at man kanskje lettere blir eksponert for ting man ikke bør se.

 

Man har jo algoritmer og sånt som kanskje gir mer av det skadelige innholdet som man kommer borti. Det kan jo være for eksempel ting som selvskading eller oppfordring til selvmord. Og jeg tenker jo også det her med mobbing er jo veldig utbredt på nett. At man er tilgjengelig for mobber hele døgnet rundt i stedet for bare i skoletiden.

 

Sånn som det kanskje var før, at man hele tiden kan være i en situasjon hvor man kan bli nådd og mobba. Ja, man får liksom ikke fred noen plass. Ja. Så det er jo de negative sidene av den digitale tidsalderen.

 

Det er mange ting, sosiale medier gaming, videoinnhold, som ofte får et dårlig rykte. Men kanskje noe av det er litt ufortjent også. Fordi ja, det er jo mange farer ut der, men det er jo også veldig mye positivt som kan komme av det. For eksempel det her med tilhørlighet og vennskap det ble jo for eksempel visst i Ibelin-filmen med hans nettverk på World of Warcraft.

 

At det kan være en veldig viktig del av tilhørlighet Og vennskap. Men det er også en arena for fellesinteresser og del inspirasjon av ideer og kreativitet. Både språkkunnskap og kulturutveksling tenker jeg, og å skape mer åpenhet. Veldig mye positivt og flere ting som kan være beskyttende, eller styrke, også mot suicidalitet.

 

Så det handler kanskje ikke om hva de gjør på nett alltid, men funksjonen bak det. Hvis man tenker litt på funnene fra min studie med tilknytning, så er det kanskje du har god tilknytning, men hvis ikke relasjonen er god, så trenger det ikke å være beskyttende. Så det handler litt om kvaliteten på det man gjør.

 

Gjennom nett Så ja Du har jo funnet veldig interessante forskjeller Mellom kjønnene Men jeg lurer på, er det også noe som er allment Som beskytter oss alle? Så I den studien her Så var det jo flere beskyttende faktorer Som var viktig uavhengig av kjønn Blant annet Selvfølelse, så hadde vi jo tre Sånne du så på!

 

Subskala, både det her med globalt selvverd som er den helhetlige grunnleggende opplevelsen av egenverdi, fysisk utseende, hvordan man vurderer, eller hvor fornøyd man er med hvordan man ser ut av kropp, og sosial kompetanse. Hvor god man føler seg i sosiale situasjoner og samspill med andre. Så dette var jo beskyttende både for gutta og jenta.

 

De her tre. Delene av selvoppfatning, men det finnes jo mange andre flere typer av selvoppfatning som kunne vært undersøkt og fysisk aktivitet det gikk igjen som en beskyttende faktor for alle I studien som jeg har holdt på med, så har vi jo kikket på grad av fysisk aktivitet, så vi har ikke fått så mye informasjon om hvilken type aktivitet det snakker om.

 

Er det lagsport, eller er det egentrening og sånne ting? Sånne nyanser må jo undersøkes i mer detalj. Ja for det er jo spørsmålet, er det på en måte det at man er fysisk aktiv, eller er det at man gjør det sammen med andre? Ja. Det kan jo være overlapp at det er to ting som utgjør denne beskyttelsen. Hvis du er med i en lagsport, at du får en arena hvor du kan være sosial og ha tilhørlighet med andre.

 

Og styrke sosial kompetanse og sånne ting, og samtidig få et godt fysisk utbytte, eller sånn helsemessig utbytte. Så det er helt sikkert mye overlapp her. Andre ting som var beskyttende på tvers av kjønn var jo det her med skoletrivsel, både i klassesammenheng, men også å få god støtte fra lærere var beskyttende.

 

Ved sosialitet så hvis man ser litt bredt på det så den beskyttende faktoren det handler ikke bare om hva som var i personen selv, men at det kommer på det man opplever i samspill og i relasjoner med andre rundt oss ja, nettopp så funnet han den vise så At tidlig og universal forebygging. Som styrker beskyttende faktorer er viktig, og samtidig så må vi ta hensyn til at forebygging kanskje må tilpasses litt.

 

For eksempel det som hjelper jenta, hjelper kanskje ikke like godt for gutta, og omvendt.

 

Og doktorgradsprosjektet som jeg har jobbet med er jo bare en begynnelse. Fordi i forhold til risikofaktorer så er det fremdeles Svært litt forskning på beskyttende faktorer. Så det er veldig mye mer å utforske her. Mange flere beskyttende faktorer som kan ha stor betydning for mennesker. Det kan være for eksempel ting som tro eller religion, kulturelle faktorer og andre helseadferder, ernæring og søvn og veldig mange, mange andre ting.

 

Ja. Det er kjempespennende tematikk. Så jeg får håpe at det blir forsket mer på det her med beskyttende faktorer. For det er jo, som du sier, er en skjevhet der i hvor mye det er forsket på de ulike temaene. Men tusen takk Victoria, for at du delte innsikt og funn. Det gir oss jo et viktig og litt annerledes blikk på selvmordsforbygging.

 

Så nå forstår vi litt mer i hvert fall om hva som beskytter. Om relasjonene, miljøene og erfaringene som bygger motstandskraft.  Takk til dere som lyttet. Del gjerne episoden med noen som kan ha nytte av den, og ta vare på deg selv og på folkene rundt deg.