Diagnoser

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet

For kvinner med inflammatoriske artrittsykdommer er det viktig å ha god sykdomskontroll før svangerskapet. Det gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. 

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskap tar sikte på å forhindre komplikasjoner ved å opprettholde lav sykdomsaktivitet.  

RA øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel. Keisersnitt foretas på vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen

Mange kvinner med RA opplever økt sykdomsaktivitet etter fødselen. Medikamentell behandling under og etter svangerskap har som mål å forebygge et slikt sykdomsoppbluss. Biologiske DMARDs kan brukes ved amming. 

Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel.  

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet
Kvinner med spondyloartritt (SpA) bør ha god sykdomskontroll før svangerskapet for å gi best mulig forutsetninger for et normalt forløp. For de fleste er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet går som regel uten problemer.

Kvinner med aktiv uveitt, inflammatorisk tarmsykdom eller psoriasis bør planlegge graviditet og behandling i samarbeid med relevant spesialist.

Studier viser at de fleste kvinner med SpA har stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet, men noen kan oppleve økt aktivitet i andre trimester (1,2).

Studier har vist at kvinner med SpA har en viss økt risiko for tidlig fødsel. Når det gjelder risiko for lav fødselsvekt og preeklampsi finnes det ikke entydige forskningsresultat.

Behandling med svangerskapskompatible medisiner før og under svangerskapet bidrar til å holde sykdomsaktiviteten lav og redusere risikoen for komplikasjoner. Fysisk aktivitet anbefales for å opprettholde god sykdomskontroll ved SpA, også under svangerskap. 

SpA gir i seg selv ikke økt risiko for fødselskomplikasjoner, og vanlig vaginal fødsel anbefales når det ikke foreligger obstetriske indikasjoner for noe annet. 

Etter fødselen
En norsk studie fra 2018 viser at kvinner med aksial SpA ikke opplever økt sykdomsaktivitet etter fødsel SpA (3). Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel. Bruk av biologisk DMARDs er forenlig med amming. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet
Kvinner med psoriasisartritt (PsA) bør tilstrebe god sykdomskontroll før graviditet, da dette gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. Hos de fleste er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet forløper normalt. 

Mange opplever bedring av sykdomsaktivitet under svangerskapet. I en norsk studie fra 2019 var 3 av 4 i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet (1). Enkeltstudier har vist økt forekomst av for tidlig fødsel, og noe høyere forekomst av keisersnitt hos kvinner med PsA (2,3). En norsk studie fra 2025 viser at risiko for preeklampsi er økt ved aktiv PsA, men ikke ved inaktiv sykdom (4). Det er ikke dokumentert økt forekomst av redusert fostervekst hos barna (5). 

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskapet har som mål å opprettholde lav sykdomsaktivitet og dermed redusere risikoen for komplikasjoner.

PsA i seg selv øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel. Vaginal fødsel anbefales som hovedregel, og keisersnitt gjøres på vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen
De fleste har stabil lav sykdomsaktivitet etter fødsel (1). 

Biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel, forutsatt at kvinnen ikke har kliniske tegn på infeksjon. Bruk av biologisk DMARD er forenlig med amming. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

For kvinner med inflammatoriske artrittsykdommer er det viktig å ha god sykdomskontroll før man blir gravid. Dette gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. For de fleste kvinner med JIA er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet forløper som regel normalt.  

Kvinner med ekstraartikulære komorbiditeter, som for eksempel aktiv uveitt, skal ha oppfølging hos relevant spesialist. 

En norsk studie fra 2018 fant at mer enn 3 av 4 kvinner med JIA var i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet gjennom hele svangerskapet (1). Enkeltstudier har vist noe overhyppighet av for tidlig fødsel hos kvinner med JIA, mens det er sprikende funn vedrørende risiko for lav fødselsvekt og preeklampsi (2,3).   

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskap tar sikte på å forhindre komplikasjoner ved å opprettholde lav sykdomsaktivitet. 

Vaginal fødsel anbefales som hovedregel. Et fåtall av pasienter med alvorlig JIA fra tidlig barndom kan ha unormal utvikling av bekkenet og bør vurderes hos obstetriker med tanke på forløsningsmetode.  Ellers vurderes keisersnitt ut fra vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen 

En del kvinner med JIA opplever oppbluss av sykdommen noen uker etter fødselen (1). Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel.  Bruk av biologisk DMARDs er forenlig med amming. 

Planlegging

Dette er risikosvangerskap og bør planlegges nøye. Du kan lese generelt om bindevevssykdommer HER.

Risikofaktorer er særlig knyttet til organmanifestasjoner (obs. nyrer), grad av inflammasjon, og tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer eller anti-SSA- og anti SSB-antistoffer. Se tabell under.

Ved organmanifestasjoner skal det gjøres relevante forundersøkelser og eventuelt innledes samarbeid med relevant spesialist. Ved SLE med Raynaud, nefritt og/eller opp mot ti års sykdomsvarighet, bør det tas ekko cor med spørsmål om pulmonal arteriell hypertensjon. Se sjekkliste under, og egne kapitler om lupus nefritt og pulmonal hypertensjon.

Sykdomsaktivitet skal vurderes, helst med et validert sykdomsmål, som SLE Pregnancy Activity Index (SLEPDAI). Sykdommen skal være i remisjon eller sykdomsaktiviteten så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap. Dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Medikamenter som kan benyttes under svangerskap skal ikke seponeres, da dette kan medføre økt sykdomsaktivitet. Det er særlig viktig at de fortsetter med hydroksyklorkin gjennom svangerskapet. Fosterskadelige medikamenter skal seponeres og vurderes erstattet med medikamenter som kan benyttes i svangerskap i god tid før kvinnen blir gravid.

Alle skal i utgangspunktet ha ASA 75 eller 150 mg tatt om kvelden som profylakse mot preeklampsi fra uke 12. Dose og behandlingsvarighet vurderes av gynekolog – les mer om dette HER. Noen skal ha ASA 75 mg og evt. lavmolekylært heparin allerede fra de prøver å bli gravid, som profylakse mot spontanabort og andre komplikasjoner ved antifosfolipid syndrom. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer omtales HER.

Svangerskapet

Kvinner med SLE har økt risiko for preeklampsi, for tidlig fødsel og barn som er små for gestasjonsalder. Dette er risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger omtalt HER.

De kan få økt inflammatorisk aktivitet i svangerskapet. En studie på norske kvinner fant lav forekomst av alvorlig sykdomsoppbluss, men fant forverring av utslett, leddplager og/eller trombocytopeni hos noen.

Det kan være utfordrende å skille mellom preeklampsi og lupusnefritt. Dette er omtalt i kapittel om lupusnefritt, som du finner HER.

De skal bruke ASA som profylakse mot preeklampsi, og noen skal også ha blodfortynnende behandling på indikasjonen antifosfolipid antistoffer. Gynekolog vurderer dose og seponeringstidspunkt for preeklampsi-profylakse. Revmatolog vurderer dosering og behandlingstidsrom for blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer, ofte i samråd med hematolog og gynekolog.

Ved trombocytopeni skal ASA vurderes seponert, og ved alvorlig trombocytopeni bør man konferere med hematolog (trombocytter <20 000).

Bruk gjerne sjekklisten «Kontroll av pasienter med bindevevssykdom i svangerskap». Mer detaljert beskrivelse av aktuelle undersøkelser ved kontroller i svangerskapet er beskrevet i tabellen under.

Etter fødsel

Oppfølging i året etter fødselen er viktig grunnet økt risiko for oppbluss i denne livsfasen. En norsk studie viste økt risiko for oppbluss, særlig i form av utslett og leddplager. Riktig prevensjon bør diskuteres. Det er viktig å restarte/ikke seponere blodfortynnende behandling hos kvinner som bruker blodfortynnende behandling fast.

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskap

Planlegging

Dette er risikosvangerskap og skal planlegges. Du kan lese generelt om bindevevssykdommer HER.

Risiko er særlig knyttet til tilstedeværelsen av anti-SSA- og/eller anti SSB antistoffer, som du kan lese om HER. Ellers er risiko knyttet til organaffeksjon, grad av inflammasjon, antifosfolipid antistoffer, overlapp mot SLE, samt sekundær vaskulitt. Sykdommen skal være i remisjon eller sykdomsaktiviteten så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap.

De som allerede bruker hydroksyklorokin kan fortsette med dette i svangerskapet. Én studie har vist redusert risiko for hjerteblokk hos foster/spedbarn av mødre som allerede hadde født et barn med hjerteblokk. På bakgrunn av dette kan hydroksyklorokin vurderes også hos pasienter som ikke bruker det fra før, men det finnes ingen konsensus om hydrokysklorokin som primærprofylakse mot hjerteblokk.

ASA som profylakse mot preeklampsi kan være indisert ved organaffeksjon, aktiv inflammasjon, samt ved overlapp mot SLE – dette vurderes i samråd med gynekolog. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer er beskrevet HER.

Svangerskapet

Gravide med Sjøgren syndrom skal følges som høyrisikosvangerskap av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger beskrevet HER.

Kongenitalt hjerteblokk forekommer hos 1-2 % av fostrene der mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB. Ved positiv anti-SSA eller anti-SSB bør fosterhjertefrekvens registreres ukentlig i uke 16-24 hos fastlege eller jordmor, med Doppler eller trestetoskop. Det er revmatologs ansvar å informere pasient og primærhelsetjeneste om dette.

Pågående inflammasjon er på generelt grunnlag assosiert med økt risiko for preterm fødsel, preeklampsi og barn som er små for gestasjonsalder. Utover dette har vi lite kunnskap om svangerskapskomplikasjoner og sykdomsaktivitet hos gravide med Sjøgren syndrom.

Seponeringstidspunkt for evt. preeklampsi-profylakse vurderes av gynekolog.

Ved oppfølging hos revmatolog er det nyttig å bruke sjekklisten for «kontroll av bindevevssykdommer i svangerskap», som du finner nedenfor. 

Etter fødselen

Nyfødte av mødre positive for anti- SSA og/eller anti- SSB bør screenes med EKG før hjemreise fra barselavdelingen. Kvinner med Sjøgren syndrom bør følges opp det første året etter fødselen.

Prevensjon bør diskuteres på kontroller etter fødsel.

Sjekkliste

Planlegging  

Svangerskap hos kvinner med systemisk sklerose (SSc) er risikosvangerskap og bør planlegges nøye. Du kan lese generelt om bindevevssykdommer HER.

Risikofaktorer er særlig knyttet til type og alvorlighet av organaffeksjon – både aktiv organsykdom og permanent organskade. Særlig alvorlig er pulmonal arteriell hypertensjon, interstitiell lungesykdom og renal krise, men også aggressiv hudaffeksjon.

Kvinner med diffus SSc har økt risiko for å utvikle alvorlig kardiopulmonal og renal sykdom, spesielt de første 3-5 årene etter diagnose. De bør derfor utsette svangerskap til sykdommen har stabilisert seg. Positiv anti-Scl70 og/eller anti-RNA polymerase III er forbundet med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner.

Kvinner med pulmonal arteriell hypertensjon er utsatt for svært høy risiko under svangerskap og frarådes å bli gravide. Dette kan du lese mer om HER. Svangerskap bør også unngås ved rask progredierende diffus SSc og alvorlig affeksjon av lunger (FVC <50%), nyrer og/eller GI-tractus. Denne vurderingen gjøres i samråd med gynekolog og andre relevante spesialister.

I løpet av siste år før svangerskap skal det gjøres relevante forundersøkelser, inkludert ekko cor med spørsmål om pulmonal hypertensjon, og spirometri med gassdiffusjon med spørsmål om interstitiell lungesykdom. Ved interstitiell lungesykdom vurderes HRCT thorax. Ny ANA samt antifosfolipid antistoffer bør også tas.

Blodtrykk bør være velbehandlet, for å redusere risiko for renal krise og preeklampsi.

Alle skal i utgangspunktet ha ASA 75 eller 150 mg tatt om kvelden som profylakse mot preeklampsi fra uke 12. Dose og behandlingsvarighet vurderes av gynekolog – les mer om dette HER. Noen skal ha ASA 75 mg og evt. lavmolekylært heparin allerede fra de prøver å bli gravide, som profylakse mot spontanabort og andre komplikasjoner ved antifosfolipid syndrom. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer omtales HER.

Forsiktighet bør utvises ved bruk av Prednisolon, grunnet risiko for renal krise, særlig ved diffus SScl og positiv anti-RNA polymerase III.

Bruk gjerne sjekklisten «Vurdering før svangerskap ved bindevevssykdommer», som du finner nedenfor.

Svangerskapet

Kvinner med systemisk sklerose skal følges som høyrisikosvangerskap av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger beskrevet HER.

Selv om svangerskapet ikke nødvendigvis øker risiko for oppbluss ac SSc, vil aktiv sykdom i svangerskapet kunne bli svært alvorlig. En sjelden, men fryktet komplikasjonen er renal krise. Dette sees primært hos pasienter med diffus SSc. Selv om ACE- hemmer i utgangspunktet er frarådet i svangerskap, må slik behandling iverksettes ved renal krise, for å unngå dialysetrengende nyresvikt. Det er rapportert om bedring av Raynaud og sårtendens hos noen.

Det er beskrevet økt risiko for preterm fødsel hos kvinner med SSc. Ettersom patologiske forandringer ved SSc karakteriseres av blant annet vaskulopati, er det ikke usannsynlig at gravide med SSc også har økt risiko for preeklampsi. Pågående inflammasjon er på generelt grunnlag assosiert med økt risiko for preterm fødsel, preeklampsi og barn som er små for gestasjonsalder. Utover dette har vi lite kunnskap om svangerskapskomplikasjoner hos gravide med SSc.

Kvinner med SSc skal bruke ASA som profylakse mot preeklampsi, og noen skal også ha blodfortynnende behandling på indikasjonen antifosfolipid antistoffer. Gynekolog vurderer dose og seponeringstidspunkt for preeklampsi-profylakse.

Bruk gjerne sjekklisten «Kontroll av pasienter med bindevevssykdom i svangerskap», som du finner nedenfor.

Etter fødselen

Kvinner med SSc, både med diffus og begrenset form, skal følges regelmessig av revmatolog første år etter fødselen. Noen opplever forverring av hudaffeksjon og/eller Raynaud. Raynaud på brystvortene kan være et problem under amming, men utgjør ingen kontraindikasjon mot amming. Prevensjon bør diskuteres på kontroller etter fødselen.

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskapet

Planlegging

Dette er risikosvangerskap og bør planlegges nøye. Du kan lese generelt om bindevevssykdommer HER.

Vi vet mindre om svangerskap ved MCTD enn ved andre bindevevssykdommer, som SLE. Sannsynligvis er risiko, som ved andre bindevevssykdommer, knyttet til organaffeksjon, graden av inflammasjon, samt tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer eller anti-SSA- og anti SSB-antistoffer.

MCTD kan for eksempel ha affeksjon av lunger eller pulmonal arteriell hypertensjon som ved SSc, affeksjon av muskulatur som ved inflammatoriske myopatier, artritter som ved RA, eventuell et mer SLE-lignende bilde.

Ved organmanifestasjoner skal det gjøres relevante forundersøkelser og eventuelt innledes samarbeid med relevante spesialister. I løpet av siste år før svangerskap bør det tas ekko cor med tanke på pulmonal arteriell hypertensjon, og spirometri og gassdiffusjon med tanke på interstitiell lungesykdom.

Ved SLE-lignende manifestasjon bør hydroksyklorokin vurderes.

Alle skal i utgangspunktet ha ASA 75 eller 150 mg tatt om kvelden som profylakse mot preeklampsi fra uke 12. Dose og behandlingsvarighet vurderes av gynekolog – les mer om dette HER. Noen skal ha ASA 75 mg og evt. lavmolekylært heparin allerede fra de prøver å bli gravide, som profylakse mot spontanabort og andre komplikasjoner ved antifosfolipid syndrom. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer omtales HER.

Bruk gjerne sjekklisten «Vurdering før svangerskap ved bindevevssykdommer», som du finner nedenfor.

Svangerskapet

Studier har vist økt risiko for preeklampsi, preterm fødsel og barn som er små for gestasjonsalder. Dette er altså risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger, beskrevet HER.

Vi har lite kunnskap om forekomsten av sykdomsforverring hos gravide med MCTD.

De skal bruke ASA som profylakse mot preeklampsi, og noen skal også ha blodfortynnende behandling på indikasjonen antifosfolipid antistoffer. Gynekolog vurderer dose og seponeringstidspunkt for preeklampsi-profylakse.

Bruk gjerne sjekklisten «Kontroll av pasienter med bindevevssykdom i svangerskap», som du finner nedenfor.

Etter fødselen

Kvinner med MCTD skal følges regelmessig av revmatolog i året etter fødselen. Prevensjon bør diskuteres.

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskapet

Svangerskap hos kvinner med uspesifisert bindevevssykdom bør planlegges og skal følges opp som potensielle risikosvangerskap. Les generelt om bindevevssykdommer HER.

Før svangerskap er det viktig å kartlegge risikofaktorer, knyttet til aktiv inflammasjon, eventuell organaffeksjon, samt tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer eller anti-SSA- og anti SSB-antistoffer. Dersom sykdommen har typiske trekk som ved SLE eller annen spesifisert bindevevssykdom, bør kvinnen følges opp som kvinner med den spesifisert bindevevssykdommen.

Uspesifisert bindevevssykdom kan utvikles til en spesifisert bindevevssykdom i forbindelse med svangerskap (SLE, Sjøgren, SSc, inflammatorisk myopati).

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskapet

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

Revmatiske vaskulittsykdommer har et bredt spekter av kliniske symptomer og funn. Dette innebærer varierende risiko for alvorlig organaffeksjon, noe som igjen kan påvirke svangerskapet. For enkelte pasienter klassifiseres derfor svangerskapet som et risikosvangerskap. 

Risikofaktorer ved AAV er særlig knyttet til organmanifestasjoner (spesielt nyreaffeksjon, hjertepåvirkning, subglottisstenose og lungeaffeksjon) samt graden av inflammasjon. AAV er sjeldne sykdommer, og kunnskapen om sykdomsaktivitet i svangerskapet og risiko for svangerskapskomplikasjoner er i stor grad basert på case-serier. Det er rapportert økt risiko for fødsel før uke 37 og barn som er små for gestasjonsalder, særlig ved aktiv sykdom. Det er også rapportert økt risiko for preeklampsi, først og fremst ved kjent nyreaffeksjon, som igjen kan være vanskelig å skille fra oppbluss av sykdommen (1, 2). 

• Ved organaffeksjon skal oppfølgingen skje i samarbeid med relevante spesialister. 

• Dette regnes som risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og obstetriker etter nasjonale anbefalinger omtalt her: Oppfølging - NKSR 

Ved vaskulittsykdom bør sykdommen være i remisjon eller ha lavest mulig aktivitet i minst seks måneder før konsepsjon. Dette gir best mulige forutsetninger for lav sykdomsaktivitet og færrest komplikasjoner i svangerskapet. Sykdomsaktivitet bør vurderes med et validert sykdomsmål, som Birmingham Vasculitis Activity Score (BVAS). 

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Fosterskadelige medikamenter bør erstattes med svangerskapskompatible alternativer i god tid før graviditet. De nyeste EULAR-retningslinjene fra 2025 gir anbefalinger for hvilke medikamenter som kan brukes i svangerskap (3).

Ved aktiv sykdom under svangerskap kan det være aktuelt å behandle med lavest effektive dose steroider og/eller opptrapping av immundempende medikamenter som er trygge i svangerskap. Alvorlig oppbluss behandles som hos ikke-gravide. 

Preeklampsiprofylakse med ASA kan være aktuelt ved hypertensjon, nyreaffeksjon eller ved pågående inflammasjon, men det finnes ingen entydig konsensus og må vurderes individuelt hos hver enkelt. Dose og varighet vurderes av gynekolog (Metodebok). Ved indikasjon gis acetylsalisylsyre (Albyl-E®) vanligvis fra uke 12.  

Fødselen 

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner, planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt utføres etter vanlige obstetriske indikasjoner. Obstetriker og anestesilege bør informeres om forhold som kan påvirke anestesi ved forløsning, som subglottisstenose, alvorlig lungesykdom, og hypertensjon. Hvis indikasjon bør pasienten vurderes av anestesilege i god tid før fødsel. 

Etter fødselen 

Pasientene bør følges opp av revmatolog det første året etter fødsel, ettersom de kan ha økt risiko for sykdomsoppbluss. Prevensjon og eventuelt nytt barneønske bør tas opp ved alle kontroller i løpet av første året etter fødselen. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

Revmatiske vaskulittsykdommer har et bredt spekter av kliniske symptomer og funn, og risikoen for alvorlig organaffeksjon varierer mellom pasienter. Dette kan påvirke svangerskapet, og hos enkelte klassifiseres svangerskapet som et risikosvangerskap. 

Risikofaktorer ved Behçet er særlig knyttet til organmanifestasjoner, tidligere tromboemboli og grad av inflammasjon. Behçet er en sjelden sykdom, og kunnskapen om sykdomsaktivitet i svangerskapet og risiko for svangerskapskomplikasjoner er i stor grad basert på case-serier. Studier tyder på at sykdomsaktiviteten ofte reduseres under graviditet, men risikoen for komplikasjoner er likevel noe høyere enn hos kvinner uten sykdommen - som fødsel før uke 37 og preeklampsi (1, 2). Komplikasjoner er vanligere hos kvinner med tidligere DVT. Flares er mindre vanlig hos de som bruker kolkisin (3). 

• Ved organaffeksjon skal oppfølgingen skje i samarbeid med relevante spesialister. 

• Dette regnes som risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og obstetriker etter nasjonale anbefalinger omtalt her: Oppfølging - NKSR 

Ved vaskulittsykdom bør sykdommen være i remisjon eller ha lavest mulig aktivitet i minst seks måneder før konsepsjon. Dette gir best mulig utgangspunkt for lav sykdomsaktivitet og færre komplikasjoner i svangerskapet. 

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Fosterskadelige medikamenter bør erstattes med svangerskapskompatible alternativer i god tid før graviditet. De nyeste EULAR-retningslinjene fra 2025 gir anbefalinger for hvilke medikamenter som kan brukes i svangerskap (4).

Ved oppblussing er de vanligste manifestasjonene sår i munn og underliv, utslett og leddhevelser. Ved aktiv sykdom under svangerskap kan det være aktuelt å behandle med lavest effektive dose steroider og/eller opptrapping av immundempende medikamenter som er trygge i svangerskap. Alvorlig oppbluss behandles som hos ikke-gravide.  

Preeklampsiprofylakse med ASA kan være aktuelt ved hypertensjon, nyreaffeksjon eller ved pågående inflammasjon, men det finnes ingen entydig konsensus og må vurderes individuelt hos hver enkelt. Dose og varighet vurderes av gynekolog (Metodebok). Ved indikasjon gis acetylsalisylsyre (Albyl-E®) vanligvis fra uke 12.  

Kvinner som har hatt tromboemboli skal vurderes med tanke på tromboseprofylakse med lavmolekylært heparin i svangerskapet og post partum, dette i samarbeid med gynekolog og evt hematolog.  

Fødselen 

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner, planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt utføres etter vanlige obstetriske indikasjoner. Obstetriker bør informeres om at sårreaksjon etter keisersnitt hos enkelte Behçet-pasienter kan skyldes patergi, det vil si en uforholdsmessig kraftig vevsreaksjon på små traumer. Obstetriker bør også være oppmerksom på økt risiko for venøs tromboemboli, særlig dersom keisersnitt blir aktuelt. 

Etter fødselen 

Pasientene bør følges opp av revmatolog i året etter fødselen på grunn av økt risiko for sykdomsoppbluss. Det er særlig rapportert økt forekomst av oppbluss av uveitt og man må være oppmerksom mtp økt risiko for venøs tromboemboli postpartum. Hos kvinner med tidligere venøs tromboemboli bør obstetriker/gynekolog vurdere tromboseprofylakse i 6 - 12 uker post partum.  

Prevensjon og eventuelt nytt barneønske bør tas opp ved alle kontroller det første året etter fødselen. 

• Lav sykdomsaktivitet eller remisjon siste 6 måneder
• Sykdomsaktivitet inkludert CK og krafttest hos fysioterapeut
• Ved organaffeksjon (hjerte, lunge) vurder behov for ekko cor og spirometri med CO-diffusjon på indikasjon
• Behov for samarbeid med relevante spesialister
• Medikamentell behandling (sjekk medikamenttabeller)
• Vurder i samråd med obstetriker ASA som preeklampsi-profylakse fra uke 12
• Obstetrisk historie
• Komorbide tilstander
• Alder, BMI, alkohol/røyk/snus, psykososiale forhold
• Fysisk aktivitet
• Avtale om kontakt ved positiv graviditetstest

• Henvis til obstetriker for oppfølging av høyrisikosvangerskap etter nasjonale anbefalinger
• Tilstreb lav sykdomsaktivitet
• Medikamentell behandling (sjekk medikamenttabeller)
• Vurder i samråd med obstetriker ASA som preeklampsi-profylakse fra uke 12 og seponeringstidspunkt
• Planlegge oppstart av medikamenter etter fødsel (avklar om medikamentet kan brukes ved amming)
• Fysisk aktivitet, behov for fysioterapeut