Diagnoser

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet

For kvinner med inflammatoriske artrittsykdommer er det viktig å ha god sykdomskontroll før svangerskapet. Det gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. 

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskap tar sikte på å forhindre komplikasjoner ved å opprettholde lav sykdomsaktivitet.  

RA øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel. Keisersnitt foretas på vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen

Mange kvinner med RA opplever økt sykdomsaktivitet etter fødselen. Medikamentell behandling under og etter svangerskap har som mål å forebygge et slikt sykdomsoppbluss. Biologiske DMARDs kan brukes ved amming. 

Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel.  

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet
Kvinner med spondyloartritt (SpA) bør ha god sykdomskontroll før svangerskapet for å gi best mulig forutsetninger for et normalt forløp. For de fleste er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet går som regel uten problemer.

Kvinner med aktiv uveitt, inflammatorisk tarmsykdom eller psoriasis bør planlegge graviditet og behandling i samarbeid med relevant spesialist.

Studier viser at de fleste kvinner med SpA har stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet, men noen kan oppleve økt aktivitet i andre trimester (1,2).

Studier har vist at kvinner med SpA har en viss økt risiko for tidlig fødsel. Når det gjelder risiko for lav fødselsvekt og preeklampsi finnes det ikke entydige forskningsresultat.

Behandling med svangerskapskompatible medisiner før og under svangerskapet bidrar til å holde sykdomsaktiviteten lav og redusere risikoen for komplikasjoner. Fysisk aktivitet anbefales for å opprettholde god sykdomskontroll ved SpA, også under svangerskap. 

SpA gir i seg selv ikke økt risiko for fødselskomplikasjoner, og vanlig vaginal fødsel anbefales når det ikke foreligger obstetriske indikasjoner for noe annet. 

Etter fødselen
En norsk studie fra 2018 viser at kvinner med aksial SpA ikke opplever økt sykdomsaktivitet etter fødsel SpA (3). Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel. Bruk av biologisk DMARDs er forenlig med amming. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet
Kvinner med psoriasisartritt (PsA) bør tilstrebe god sykdomskontroll før graviditet, da dette gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. Hos de fleste er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet forløper normalt. 

Mange opplever bedring av sykdomsaktivitet under svangerskapet. I en norsk studie fra 2019 var 3 av 4 i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet (1). Enkeltstudier har vist økt forekomst av for tidlig fødsel, og noe høyere forekomst av keisersnitt hos kvinner med PsA (2,3). En norsk studie fra 2025 viser at risiko for preeklampsi er økt ved aktiv PsA, men ikke ved inaktiv sykdom (4). Det er ikke dokumentert økt forekomst av redusert fostervekst hos barna (5). 

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskapet har som mål å opprettholde lav sykdomsaktivitet og dermed redusere risikoen for komplikasjoner.

PsA i seg selv øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel. Vaginal fødsel anbefales som hovedregel, og keisersnitt gjøres på vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen
De fleste har stabil lav sykdomsaktivitet etter fødsel (1). 

Biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel, forutsatt at kvinnen ikke har kliniske tegn på infeksjon. Bruk av biologisk DMARD er forenlig med amming. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

For kvinner med inflammatoriske artrittsykdommer er det viktig å ha god sykdomskontroll før graviditet. Dette gir best forutsetninger for et ukomplisert svangerskap. For de fleste kvinner med JIA er risikoen for komplikasjoner lav, og svangerskapet forløper som regel normalt.  

Kvinner med ekstraartikulære komorbiditeter, som for eksempel aktiv uveitt, skal ha oppfølging hos relevant spesialist. 

En norsk studie fra 2018 fant at mer enn 3 av 4 med JIA var i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet gjennom hele svangerskapet (1). Enkeltstudier har vist noe overhyppighet av for tidlig fødsel ved JIA, mens det er sprikende funn vedrørende risiko for lav fødselsvekt og preeklampsi (2,3).   

Behandling med svangerskapskompatible DMARDs før og under svangerskap tar sikte på å forhindre komplikasjoner ved å opprettholde lav sykdomsaktivitet. 

Vaginal fødsel anbefales som hovedregel. Et fåtall av pasienter med alvorlig JIA fra tidlig barndom kan ha unormal utvikling av bekkenet og bør vurderes hos obstetriker med tanke på forløsningsmetode. Ellers vurderes keisersnitt ut fra vanlige obstetriske indikasjoner. 

Etter fødselen 

En del med JIA opplever oppbluss av sykdommen noen uker etter fødselen (1). Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon, kan biologisk behandling gjenopptas to uker etter fødsel. Bruk av biologisk DMARDs er forenlig med amming. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskap ved SLE 

SLE har et bredt spekter av kliniske symptomer og funn, fra svært milde manifestasjoner i hud og ledd, til alvorlig organaffeksjon fra blant annet nyrer, lunger og sentralnervesystem (CNS) og gjennomgåtte tromboemboliske hendelser. Kvinner med aktiv sykdom og organaffeksjon har økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet. I slike tilfeller bør svangerskap planlegges nøye i samarbeid med relevant spesialist, inkludert vurdering av behov for supplerende undersøkelser.   

Prekonsepsjonsutredning bør inkludere klinisk vurdering, blod- og urinprøver, og ved behov billeddiagnostikk som CT thorax og ekkokardiografi. Sykdomsaktivitet skal vurderes med et validert verktøy, fortrinnsvis Systemic lupus erythematosus  Activity Index (SLEDAI). Remisjon eller lav sykdomsaktivitet ved konsepsjon reduserer risiko for komplikasjoner i svangerskapet. 

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Det er særlig viktig for hydroksyklorokin.  Fosterskadelige medikamenter bør erstattes med svangerskapskompatible alternativer i god tid før graviditet.    

Prednisolondoser over 5 mg daglig over tid bør unngås om mulig. Ved behov for høyere doser, bør steroidbesparende behandling som azatioprin eller belimumab vurderes. 

Fra svangerskapsuke 12 anbefales alle gravide med høy risiko for preeklampsi inntak av lavdose acetylsalisylsyre (ASA) (75-150 mg) om kvelden som profylakse. Dosevalg og behandlingsvarighet vurderes av gynekolog. Enkelte pasienter blir satt på ASA i kombinasjon med lavmolekylært heparin allerede fra de prøver å bli gravid, som profylakse mot spontanabort og andre komplikasjoner relatert til antifosfolipidsyndrom. Dette skjer vanligvis i samarbeid med gynekolog. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipidantistoffer omtales HER. Hematolog vurderer dosering og behandlingstid for blodfortynnende behandling ved trombotisk antifosfolipid syndrom.   

Ved trombocytopeni skal ASA vurderes seponert, og ved alvorlig trombocytopeni bør hematolog konfereres (trombocytter <20 000). 

Svangerskap ved SLE innebærer økt risiko for preeklampsi, prematur fødsel og lav fødselsvekt. Risikoen er særlig forhøyet ved aktiv sykdom eller pågående organaffeksjon. Lupus nefritt utgjør en særlig risiko. Les mer om det her.

En norsk studie av gravide med SLE viste lav forekomst av alvorlig sykdomsoppbluss. Derimot forekom forverring av hudmanifestasjoner, artralgi og/eller trombocytopeni hyppigere (1). 

Som nevnt over bør langtidsbehandling med prednisolon ideelt ikke overskride 5 mg daglig. Et viktig unntak er økt hematologisk sykdomsaktivitet i svangerskapet, særlig trombocytopeni, hvor høyere steroiddoser kan være nødvendig. Ved alvorlig trombocytopeni anbefales tverrfaglig vurdering i samarbeid med hematolog og gynekolog. 

Fødsel 

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner, planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt utføres etter vanlige obstetriske indikasjoner.

Etter fødsel

Kvinner med SLE bør følges opp ved revmatologisk avdeling det første år etter fødsel, da risikoen for sykdomsoppbluss er økt i denne perioden. En norsk studie har vist særlig økt forekomst av hudmanifestasjoner og artralgi i postpartumfasen (1). Blodfortynnende behandling skal videreføres hos kvinner med trombotisk antifosfolipidsyndrom. Kvinner med obstetrisk antifosfolipidsyndrom anbefales profylaktisk dose lavmolekylært heparin i seks uker postpartum for å redusere risikoen for trombose.  

Prevensjon og eventuelle fremtidige svangerskapsønsker bør tas opp.  

Sjøgrens syndrom er en kronisk autoimmun sykdom som først og fremst angriper eksokrine kjertler. De vanligste symptomer er derfor tørre øyne og tørr munn, men tørrheten kan også omfatte hud, luftveier og vagina. Utmattelse/fatigue og smerter i ledd og muskulatur forekommer ofte. Hudvaskulitt, leukopeni og lupuslignende organaffeksjon kan forekomme, men er mere sjeldent. Diagnosen stilles ved påvist nedsatt tåre- og spytt produksjon ved hjelp av Schirmers test og ustimulert sialometritest, eventuelt biopsi fra munnslimhinne med mononukleær celleinfiltrasjon i små spyttkjertler. Påvisning av antistoffer mot SSA regnes som mere spesifikt for sykdommen enn antistoffer mot SSB.  Kvinner utgjør mer enn 90% av pasientene, de fleste blir diagnostisert etter 45 års alder.  

Planlegging og gjennomføring av svangerskap

Ved svangerskap hos Sjøgren pasienter er vi spesielt årvåkne fordi kongenitalt hjerteblokk kan forekomme hos rundt 2 % av fostrene der mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB. Dette sees svært sjelden både fordi risikoen for hjerteblokk er så lav, men også fordi Sjøgren er en sjelden sykdom hos kvinner i fertil alder. Graviditet hos Sjøgren pasienter betraktes som svangerskap med potensielt forhøyede risikoer, og kvinnene skal tilbys månedlige vekstkontroller av foster fra svangerskapsuke 24. 

Det er også en nasjonal anbefaling at pasienter med påviste antistoffer mot SSA og/eller SSB skal tilbys ukentlig registrering av fosterets hjertefrekvens i ukene 16-24 hos fastlege eller jordmor, utført med Doppler eller tre-stetoskop. Det er behandlende revmatologisk enhet sitt ansvar å informere pasient og primærhelsetjeneste om dette. 

Gravide med Sjøgren opplever ofte å være i god allmenntilstand i løpet av svangerskapet og med mindre grad av tørrhet i slimhinner. Data fra det norske RevNatus registeret fra perioden 2016-2024 hvor det var registrert til sammen 111 svangerskap med 102 levende fødte barn, viste at 96% av kvinnene ikke hadde tegn til aktiv sykdom ved registrering i 2. trimester. 94% hadde påviste antistoffer mot SSA, og 67% brukte hydroksyklorokin (HCQ) i svangerskapet. 6 pasienter spontanaborterte før uke 10 og 3 etter uke 10. Det ble ikke påvist forekomst av uønskede utfall av svangerskap ut over det som kan forventes i den generelle befolkning (1)

Pasienter som bruker HCQ før svangerskapet anbefales å fortsette med det igjennom svangerskapet. Bruk av HCQ kan redusere risiko for oppbluss av sykdommen i svangerskapet, og nyere studier indikerer at HCQ kan redusere risiko for utvikling av hjerteblokk hos foster. Sjøgren pasienter som har et mer lupuslignende sykdomsbilde, bør vurderes med tanke på ASA profylakse mot preeklampsi. 

Etter fødselen 

Nyfødte av mødre positive for antistoffer mot SSA og/eller SSB bør screenes med EKG før hjemreise fra barselavdelingen. 

Prevensjon og fremtidig svangerskapsønske bør tas opp tidlig etter fødsel og ved alle oppfølgende kontroller i løpet av det første året etter fødsel. 

Systemisk sklerose (SSc) er en kronisk systemisk autoimmun sykdom som kjennetegnes av dysfunksjon av immunsystemet, vaskulopati og bindevevsdannelse i hud og indre organer med alvorlig prognose. Det er vanlig å dele sykdommen inn i begrenset og diffus type basert på utbredelse av hudforandringer. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer med Raynauds fenomen, patologisk kapillaroskopi og ulike symptomer fra hud, muskel og skjelettsystem, affeksjon av gastrointestinal (GI)-traktus, hjerte, lunger, og en sjelden gang nyrer. Ofte brukes klassifikasjonskriteriene etter ACR/EULAR 2013 selv om dette ikke er diagnostiske kriterier.  

Planlegging av svangerskap 

Sykdommen er sjeldent forekommende og 85% av pasientene er kvinner med sykdomsdebut rundt 45-50 års alder. Svangerskap hos kvinner er derfor svært sjeldent forekommende, men betraktes som risikosvangerskap og bør planlegges nøye. Risikofaktorene er særlig knyttet til type og grad av av organaffeksjon – både aktiv organsykdom og permanent organskade. Særlig alvorlig er pulmonal arteriell hypertensjon, interstitiell lungesykdom og renal krise, men også aggressiv hudaffeksjon og alvorlig GI-affeksjon. Dette forekommer oftest ved den diffuse formen av SSc. Det er spesielt vaskulopatien som kan påvirke svangerskapet negativt med økt risiko for prematur fødsel og redusert fostertilvekst. 

Kvinner med SSc og etablert pulmonal arteriell hypertensjon er utsatt for ekstra høy risiko under svangerskap og disse bør frarådes å bli gravide i henhold til Veileder i fødselshjelp, Norsk gynekologisk forening, kapitlet om hjertesykdom, graviditet og fødsel. Hos pasienter med pulmonal hypertensjon foreligger 30-50% risiko for død eller alvorlig maternell hendelse under svangerskapet. Det er de store hemodynamiske endringene som skjer under svangerskapet som gir økt risiko for hjertesvikt og kardial dekompensering, hovedsakelig i forbindelse med fødsel og postpartum. Svangerskap bør også unngås ved rask progredierende diffus SSc og alvorlig affeksjon av lunger (FVC <50%), nyrer og/eller GI-traktus. Vurderingen om graviditet kan tilrådes ved alvorlige organmanifestasjoner gjøres i samråd med fødselslege og relevante spesialister.  

Det er viktig å understreke at kvinner med SSc ikke har nedsatt fertilitet, men svangerskap bør planlegges i stabil sykdomsfase. 

I løpet av siste år før svangerskap bør utredning med relevante forundersøkelser gjøres som ekko cor med spørsmål om pulmonal arteriell hypertensjon, CT thorax og lungefunksjonsundersøkelse med spirometri og gassdiffusjonstest med spørsmål om redusert lungefunksjon. ANA og eventuelt antifosfolipid antistoffer bør også tas i denne fasen. 

Blodtrykk bør være velbehandlet for å redusere risiko for renal krise og preeklampsi. 

Svangerskapet 

Svangerskap hos kvinner med systemisk sklerose er å betrakte som svangerskap med potensiell høy risiko. Det er først og fremst pasienter med diffus kutan SSc som har økt risiko for både maternelle og føtale komplikasjoner knyttet til prematuritet, preeklampsi, lav fødselsvekt og postpartum sykdomsforverring. En sjelden og fryktet komplikasjonen er renal krise som primært sees ved diffus form av SSc, og særlig pasienter med positive anti-RNA polymerase III. Selv om ACE- hemmer i utgangspunktet er frarådet i svangerskap, må slik behandling iverksettes ved renal krise for å unngå dialysetrengende nyresvikt. Forsiktighet med bruk av kortikosteroider ved systemisk sklerose anbefales fordi medikamentgruppen kan øke risiko for akutt renal krise. 

Mange pasienter rapporterer om bedring av Raynaudfenomener og eventuell sårtendens gjennom svangerskapet. Symptomene kan forverres etter fødsel. Pasienter med positive anti-centromer antistoffer har gjerne et mildere sykdomsforløp generelt, men også disse pasientene må følges tett med tanke på de samme komplikasjoner som ved diffus SSc. 

Kontroller under svangerskapet krever overvåking av både hudmanifestasjoner med Raynauds  og eventuelle sårdannelser i fingre samt hudstramninger, vurdering av lungekapasitet og pust, blodtrykksregulering, blodprøver og urin stix. I tillegg bør det gjøres anamnese med tanke på andre symptomer tydende på høy sykdomsaktivitet, eks fra svelg og øvrige GI-tractus. Det bør være lav terskel for utredning og behandling ved mistanke om økende sykdomsaktivitet. 

Alle gravide med systemisk sklerose bør i utgangspunktet ta ASA 75 mg daglig fra svangerskapsuke 12 som profylakse mot preeklampsi.  

En oppsummering av data fra kvalitetsregisteret RevNatus i perioden 2017-23 med til sammen 18 svangerskap hos kvinner med SSc, viste at alle svangerskapene endte med levende fødte barn. Median gestasjonsalder var 38 uker, og fire fødsler skjedde før uke 37. Gjennomsnittlig fødselsvekt på 2999 gram var kun litt lavere i forhold til den estimerte i generell befolkning.  I 12 svangerskap var sykdommen i remisjon gjennom svangerskapet.

Etter fødselen 

Oppfølging etter fødsel med tanke på sykdomsoppbluss er viktig, særlig ved diffus SSc. Det er viktig å ta stilling til indikasjon for oppstart av behandling som for eksempel mykofenolat, tocilizumab, nintendanib eller sildenafil. Behovet for behandling må vektes mellom alvorlighetsgrad av sykdom, ønske om amming og planlegging av nytt svangerskap.  

Planlegging

Dette er risikosvangerskap og bør planlegges nøye. Du kan lese generelt om bindevevssykdommer HER.

Vi vet mindre om svangerskap ved MCTD enn ved andre bindevevssykdommer, som SLE. Sannsynligvis er risiko, som ved andre bindevevssykdommer, knyttet til organaffeksjon, graden av inflammasjon, samt tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer eller anti-SSA- og anti SSB-antistoffer.

MCTD kan for eksempel ha affeksjon av lunger eller pulmonal arteriell hypertensjon som ved SSc, affeksjon av muskulatur som ved inflammatoriske myopatier, artritter som ved RA, eventuell et mer SLE-lignende bilde.

Ved organmanifestasjoner skal det gjøres relevante forundersøkelser og eventuelt innledes samarbeid med relevante spesialister. I løpet av siste år før svangerskap bør det tas ekko cor med tanke på pulmonal arteriell hypertensjon, og spirometri og gassdiffusjon med tanke på interstitiell lungesykdom.

Ved SLE-lignende manifestasjon bør hydroksyklorokin vurderes.

Alle skal i utgangspunktet ha ASA 75 eller 150 mg tatt om kvelden som profylakse mot preeklampsi fra uke 12. Dose og behandlingsvarighet vurderes av gynekolog – les mer om dette HER. Noen skal ha ASA 75 mg og evt. lavmolekylært heparin allerede fra de prøver å bli gravide, som profylakse mot spontanabort og andre komplikasjoner ved antifosfolipid syndrom. Blodfortynnende behandling ved antifosfolipid antistoffer omtales HER.

Bruk gjerne sjekklisten «Vurdering før svangerskap ved bindevevssykdommer», som du finner nedenfor.

Svangerskapet

Studier har vist økt risiko for preeklampsi, preterm fødsel og barn som er små for gestasjonsalder. Dette er altså risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger, beskrevet HER.

Vi har lite kunnskap om forekomsten av sykdomsforverring hos gravide med MCTD.

De skal bruke ASA som profylakse mot preeklampsi, og noen skal også ha blodfortynnende behandling på indikasjonen antifosfolipid antistoffer. Gynekolog vurderer dose og seponeringstidspunkt for preeklampsi-profylakse.

Bruk gjerne sjekklisten «Kontroll av pasienter med bindevevssykdom i svangerskap», som du finner nedenfor.

Etter fødselen

Kvinner med MCTD skal følges regelmessig av revmatolog i året etter fødselen. Prevensjon bør diskuteres.

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskapet

Svangerskap hos kvinner med uspesifisert bindevevssykdom bør planlegges og skal følges opp som potensielle risikosvangerskap. Les generelt om bindevevssykdommer HER.

Før svangerskap er det viktig å kartlegge risikofaktorer, knyttet til aktiv inflammasjon, eventuell organaffeksjon, samt tilstedeværelsen av antifosfolipid antistoffer eller anti-SSA- og anti SSB-antistoffer. Dersom sykdommen har typiske trekk som ved SLE eller annen spesifisert bindevevssykdom, bør kvinnen følges opp som kvinner med den spesifisert bindevevssykdommen.

Uspesifisert bindevevssykdom kan utvikles til en spesifisert bindevevssykdom i forbindelse med svangerskap (SLE, Sjøgren, SSc, inflammatorisk myopati).

Sjekkliste

Kontroll av pasienter med bindevevsykdommer før og under svangerskapet

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

Revmatiske vaskulittsykdommer har et bredt spekter av kliniske symptomer og funn. Dette innebærer varierende risiko for alvorlig organaffeksjon, noe som igjen kan påvirke svangerskapet. For enkelte pasienter klassifiseres derfor svangerskapet som et risikosvangerskap. 

Risikofaktorer ved AAV er særlig knyttet til organmanifestasjoner (spesielt nyreaffeksjon, hjertepåvirkning, subglottisstenose og lungeaffeksjon) samt graden av inflammasjon. AAV er sjeldne sykdommer, og kunnskapen om sykdomsaktivitet i svangerskapet og risiko for svangerskapskomplikasjoner er i stor grad basert på case-serier. Det er rapportert økt risiko for fødsel før uke 37 og barn som er små for gestasjonsalder, særlig ved aktiv sykdom. Det er også rapportert økt risiko for preeklampsi, først og fremst ved kjent nyreaffeksjon, som igjen kan være vanskelig å skille fra oppbluss av sykdommen (1, 2). 

• Ved organaffeksjon skal oppfølgingen skje i samarbeid med relevante spesialister. 

• Dette regnes som risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og obstetriker etter nasjonale anbefalinger omtalt her: Oppfølging - NKSR 

Ved vaskulittsykdom bør sykdommen være i remisjon eller ha lavest mulig aktivitet i minst seks måneder før konsepsjon. Dette gir best mulige forutsetninger for lav sykdomsaktivitet og færrest komplikasjoner i svangerskapet. Sykdomsaktivitet bør vurderes med et validert sykdomsmål, som Birmingham Vasculitis Activity Score (BVAS). 

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Fosterskadelige medikamenter bør erstattes med svangerskapskompatible alternativer i god tid før graviditet. De nyeste EULAR-retningslinjene fra 2025 gir anbefalinger for hvilke medikamenter som kan brukes i svangerskap (3).

Ved aktiv sykdom under svangerskap kan det være aktuelt å behandle med lavest effektive dose steroider og/eller opptrapping av immundempende medikamenter som er trygge i svangerskap. Alvorlig oppbluss behandles som hos ikke-gravide. 

Preeklampsiprofylakse med ASA kan være aktuelt ved hypertensjon, nyreaffeksjon eller ved pågående inflammasjon, men det finnes ingen entydig konsensus og må vurderes individuelt hos hver enkelt. Dose og varighet vurderes av gynekolog (Metodebok). Ved indikasjon gis acetylsalisylsyre (Albyl-E®) vanligvis fra uke 12.  

Fødselen 

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner, planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt utføres etter vanlige obstetriske indikasjoner. Obstetriker og anestesilege bør informeres om forhold som kan påvirke anestesi ved forløsning, som subglottisstenose, alvorlig lungesykdom, og hypertensjon. Hvis indikasjon bør pasienten vurderes av anestesilege i god tid før fødsel. 

Etter fødselen 

Pasientene bør følges opp av revmatolog det første året etter fødsel, ettersom de kan ha økt risiko for sykdomsoppbluss. Prevensjon og eventuelt nytt barneønske bør tas opp ved alle kontroller i løpet av første året etter fødselen. 

Planlegging og gjennomføring av svangerskapet 

Revmatiske vaskulittsykdommer har et bredt spekter av kliniske symptomer og funn, og risikoen for alvorlig organaffeksjon varierer mellom pasienter. Dette kan påvirke svangerskapet, og hos enkelte klassifiseres svangerskapet som et risikosvangerskap. 

Risikofaktorer ved Behçet er særlig knyttet til organmanifestasjoner, tidligere tromboemboli og grad av inflammasjon. Behçet er en sjelden sykdom, og kunnskapen om sykdomsaktivitet i svangerskapet og risiko for svangerskapskomplikasjoner er i stor grad basert på case-serier. Studier tyder på at sykdomsaktiviteten ofte reduseres under graviditet, men risikoen for komplikasjoner er likevel noe høyere enn hos kvinner uten sykdommen - som fødsel før uke 37 og preeklampsi (1, 2). Komplikasjoner er vanligere hos kvinner med tidligere DVT. Flares er mindre vanlig hos de som bruker kolkisin (3). 

• Ved organaffeksjon skal oppfølgingen skje i samarbeid med relevante spesialister. 

• Dette regnes som risikosvangerskap, som skal følges opp av revmatolog og obstetriker etter nasjonale anbefalinger omtalt her: Oppfølging - NKSR 

Ved vaskulittsykdom bør sykdommen være i remisjon eller ha lavest mulig aktivitet i minst seks måneder før konsepsjon. Dette gir best mulig utgangspunkt for lav sykdomsaktivitet og færre komplikasjoner i svangerskapet. 

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Fosterskadelige medikamenter bør erstattes med svangerskapskompatible alternativer i god tid før graviditet. De nyeste EULAR-retningslinjene fra 2025 gir anbefalinger for hvilke medikamenter som kan brukes i svangerskap (4).

Ved oppblussing er de vanligste manifestasjonene sår i munn og underliv, utslett og leddhevelser. Ved aktiv sykdom under svangerskap kan det være aktuelt å behandle med lavest effektive dose steroider og/eller opptrapping av immundempende medikamenter som er trygge i svangerskap. Alvorlig oppbluss behandles som hos ikke-gravide.  

Preeklampsiprofylakse med ASA kan være aktuelt ved hypertensjon, nyreaffeksjon eller ved pågående inflammasjon, men det finnes ingen entydig konsensus og må vurderes individuelt hos hver enkelt. Dose og varighet vurderes av gynekolog (Metodebok). Ved indikasjon gis acetylsalisylsyre (Albyl-E®) vanligvis fra uke 12.  

Kvinner som har hatt tromboemboli skal vurderes med tanke på tromboseprofylakse med lavmolekylært heparin i svangerskapet og post partum, dette i samarbeid med gynekolog og evt hematolog.  

Fødselen 

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner, planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt utføres etter vanlige obstetriske indikasjoner. Obstetriker bør informeres om at sårreaksjon etter keisersnitt hos enkelte Behçet-pasienter kan skyldes patergi, det vil si en uforholdsmessig kraftig vevsreaksjon på små traumer. Obstetriker bør også være oppmerksom på økt risiko for venøs tromboemboli, særlig dersom keisersnitt blir aktuelt. 

Etter fødselen 

Pasientene bør følges opp av revmatolog i året etter fødselen på grunn av økt risiko for sykdomsoppbluss. Det er særlig rapportert økt forekomst av oppbluss av uveitt og man må være oppmerksom mtp økt risiko for venøs tromboemboli postpartum. Hos kvinner med tidligere venøs tromboemboli bør obstetriker/gynekolog vurdere tromboseprofylakse i 6 - 12 uker post partum.  

Prevensjon og eventuelt nytt barneønske bør tas opp ved alle kontroller det første året etter fødselen. 

• Lav sykdomsaktivitet eller remisjon siste 6 måneder
• Sykdomsaktivitet inkludert CK og krafttest hos fysioterapeut
• Ved organaffeksjon (hjerte, lunge) vurder behov for ekko cor og spirometri med CO-diffusjon på indikasjon
• Behov for samarbeid med relevante spesialister
• Medikamentell behandling (sjekk medikamenttabeller)
• Vurder i samråd med obstetriker ASA som preeklampsi-profylakse fra uke 12
• Obstetrisk historie
• Komorbide tilstander
• Alder, BMI, alkohol/røyk/snus, psykososiale forhold
• Fysisk aktivitet
• Avtale om kontakt ved positiv graviditetstest

• Henvis til obstetriker for oppfølging av høyrisikosvangerskap etter nasjonale anbefalinger
• Tilstreb lav sykdomsaktivitet
• Medikamentell behandling (sjekk medikamenttabeller)
• Vurder i samråd med obstetriker ASA som preeklampsi-profylakse fra uke 12 og seponeringstidspunkt
• Planlegge oppstart av medikamenter etter fødsel (avklar om medikamentet kan brukes ved amming)
• Fysisk aktivitet, behov for fysioterapeut