– Vi trenger ikke å være dårlige for å bli bedre
– Vi ønsker å styrke kompetansen i forbedringsarbeid ved St. Olav, og kvalitet og forbedring utvikles, skapes og eies av de som er der som pasienten er, sier kvalitetssjef ved St. Olav, Merete Blokkum.
I tillegg til lederne som i høst har deltatt på kurs i praktisk kvalitetsforbedring, har det også blitt laget en metodebok i praktisk forbedringsarbeid. Det utdannes også eksperter i forbedringsarbeid, der målet er å ha en forbedringsagent per klinikk.
Forbedringskultur
Blokkum påpeker at forbedring ikke er et prosjekt, men en kultur.
– Det er ikke tidsbegrenset. Det er meningen at vi skal kunne si «det er sånn vi jobber her», sier hun.
Karkirurg og leder for regionalt traumesenter, Bent-Åge Rolandsen, har videreutdanning i kvalitetsforbedring, og holdt kurs et av kursene på Østmarka, primært for ledere i psykisk helsevern. Også sykehusdirektør Nils Kvernmo deltok på dette kurset.
– Vi trenger ikke å være dårlige for å bli bedre. Det er svært viktig å fokusere på forbedringskultur. For eksempel ser vi at bare en brøkdel av ny forskning har blitt implementert i klinisk praksis. En forbedringsmodell kan raskt gi svar på om et tiltak gir en forbedring, sier Rolandsen.
Forbedring krever kunnskap
Rolandsen peker på at suksess i kvalitetsforbedring krever kunnskap på fire områder; System, variasjon, teori og psykologi.
– Er man ute etter kort- eller langtidseffekt, er systemet stort eller lite og hva er flaskehalsene? Det er variasjon i alle prosesser, det gjelder å skille mellom naturlig og spesiell. Man må bruke erfaringskunnskap i forbedringsarbeid, og utvikle forståelse og kunnskap om hva som fungerer. Også er det klart at psykologi spiller inn. En god leder forstår at det finnes dårlige systemer og ikke dårlige medarbeidere, med noen unntak. Folk er ulike, og motiveres av ulike faktorer. Det handler om å gjøre forandring attraktivt, sier Rolandsen.
Svevende øvelser
På kursene har de også gått gjennom noen enkle øvelser. Deltakerne har blitt delt inn i grupper, også har hver gruppe fått i oppdrag å lage papirfly. Flyet eller flyene skal kastes 15 ganger, og målet er å få seks kast på rad over 10 meter. På kun 15 kast. På kursdagen der direktør Nils Kvernmo deltar, går gruppen hans grundig til verks med først å lete etter oppskrift på nett, deretter festes en hårnål på flyet for litt mer tyngde. Et annet fly får spesialvinger. Kvernmo foretar de første kastene, men degraderes raskt til telle- og ryddegutt når det viser seg at sjefspilot Elin Ulleberg fra Nidaros DPS har vinneroppskriften. Sammen med co-pilot Håkon Iversen fra Post 7 på Østmarka, surfer de inn til seks kast over 10 meter uten problemer.
– Det er interessant å se hvor ulikt gruppene har løst denne enkle oppgaven. Her kan man se på både samarbeid, testing og evaluering underveis, registrering av egne resultater, kunnskapsdeling og bruk av erfaring, forteller Merete Blokkum.