Svært lovende resultater med korttidspoliklinikk

​Under styremøtet i St. Olavs Hospital onsdag trakk administrerende direktør Nils Kvernmo fram Nidaros DPS og arbeidet med korttidspoliklinikken som et eksempel på hvordan man kan takle utfordringer som kommer som følge av krav om større vekst og forbedring – og krav om å redusere ventetid og unngå fristbrudd.

– Spennende

Nidaros DPS har tatt tak i utfordringen gjennom å etablere et differensiert tilbud med en spesialisert poliklinikk i front, noe som har gitt svært gode resultater siden oppstarten i januar.

Kvernmo påpekte under styremøtet at utfordringene kan bli store når kravene om vekst og kortere ventelister kommer i en tid der det også skal effektiviseres.

– Det Nidaros DPS gjør med korttidspoliklinikken er et veldig innovativt og godt arbeid, og det blir spennende å se hva de videre resultatene viser, uttalte direktøren. 

Ville frigjøre krefter

På våren i fjor opplevde Nidaros DPS at ventetida økte, og at faren var stor for betydelige fristbrudd. De måtte ta grep for å holde budsjettet og samtidig øke aktiviteten.

– Det var nød som utløste det arbeidet vi nå har startet. Vi måtte kaste oss rundt og se hva vi kunne få til, forklarer divisjonssjef for psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital, Liv Sjøvold.

– Vi måtte spørre oss selv om det var noen pasienter som kunne klare seg med mindre, og bestemte oss for å starte et poliklinisk tilbud på maksimum ti timer for å frigjøre krefter for de som trenger lenger behandling og har kroniske lidelser. Vi ville differensiere tilbudet, og målgruppen for korttidspoliklinikken er personer med angst og depresjon.

88 prosent ferdigbehandlet

Klinikken startet forsiktig opp 1. januar, og rekrutteringen av personell har pågått i vårmånedene. Det ble omstilt og frigitt midler internt i Psykisk Helsevern til formålet, og administrerende direktør styrket tiltaket med midler slik at omfanget av poliklinikken ble tilstrekkelig.

Allerede i mai så man resultat av satsingen. Per april hadde korttidspoliklinikken behandlet 55 pasienter, og blant disse trengte kun 12 prosent videre behandling. Altså var 88 prosent ferdigbehandlet etter den første runden.

– Pasientene har evaluert seg selv på data og nett om symptomer, slik at behovet var klart til første time.  Slik får man målrettet behandlingen. Vi tar en ny evaluering etter avsluttet behandling, og følger opp med ny undersøkelse seks måneder etter dette igjen, forteller Liv Sjøvold.
Selv om DPSet opplever svært positive resultater nå i oppstarten, understreker hun at det gjenstår å se om effekten er like god over tid.

– Når vi kommer til 2017 vet om det bare virket der og da, eller om dette er varig. Jeg har klokkertro på at det er riktig å differensiere tilbudet.  Behandlerne får et veldig sterkt fokus på de oppgavene de skal gjennomføre. Når vi får litt mer erfaring på dette vil vi vurdere å gi et bredere tilbud, påpeker Sjøvold.