Traumesatsing har gitt resultater

– Det at man får den typen behandlingsresultater på pasienter som ikke har nyttiggjort seg behandling tidligere, gir et håp om at det finnes hjelp for alle, uansett kompleksitet og varighet. Det viser også hvordan spesialisert kompetanse kan være avgjørende for utfallet av behandling, sier seksjonsleder ved Regional enhet for traumebehandling (REFT), Eskil P. Weisser.

Nesten halvparten av pasientene ved REFT mottar behandling for traumer som følge av seksuelle overgrep, 49 prosent av pasientene oppgir dette. 15 prosent oppgir vold og fysiske overgrep, mens noen mindre grupper oppgir ulykker, krig, mobbing og annet som opplevde traumehendelser.

Spesialisert

REFT er en del av Nidaros DPS, og har vært i drift siden 2014. De skal ivareta en pasientgruppe med store og sammensatte plager som følge av alvorlig traumatisering, og som ikke oppnår bedring i det ordinære behandlingstilbudet psykisk helsevern tilbyr. Det blir en slags tredjelinje i den norske helsevesenmodellen, en mer spisset kompetanse som ligger over primær- og spesialisthelsetjenesten. Enheten skal ivareta pasienter over hele Midt-Norge, og består av en poliklinikk og en døgnenhet. Døgnenheten tilbyr behandling til de som har traumespesifikke plager, men som ikke klarer å nyttiggjøre seg polikliniske samtaler.
– Det er altså den gruppen selv en spesialisert poliklinikk ikke klarer å nå. Også her viser det seg at en stor andel av pasientene opplever en betydelig bedring av sine symptomer, de får økt livskvalitet og gir svært gode tilbakemeldinger på hvor fornøyde de er med behandlingen de har mottatt, forteller Weisser.

Eget regionalt forløp for traumelidelser

Weisser mener at opprettelsen av traumeenheten på Nidaros DPS vitner om betydelig satsning på traumepasienten i psykisk helsevern i Midt-Norge, og han tror at nøkkelen er å invitere brukerne inn i prosessen med å utvikle et best mulig tilbud. 
– Vi har jobbet mye med brukerne i utviklingen av vårt tilbud, med utgangspunkt i at dette skal være pasientens helsetjeneste. Vi har satt brukerne i sentrum for tjenesteutviklingen gjennom systematisk å innhente tilbakemeldinger og pløye disse inn i utviklingsarbeidet. Vi er overbeviste om at god dialog med både brukere og samarbeidspartnere er helt sentrale elementer i å skape trygge, virkningsfulle og samhandlende helsetjenester, sier Weisser. 

Traumelidelser utgjør en relativt stor andel av pasientgruppen som behandles i psykisk helsevern, samtidig som en studie fra 2016 viser at under halvparten av behandlere kjenner til og benytter seg av metoder i nasjonale retningslinjer for traumebehandling. Nå jobbes det med et regionalt standardisert pasientforløp for traumelidelser, som vil bidra til ytterligere kvalitetsheving i behandlingen denne pasientgruppen mottar, forklarer Weisser, som også er forløpsansvarlig for det nye forløpet.
– Vi tror at et regionalt pasientforløp for traumelidelser vil kunne bidra ytterligere til at behandlingen pasientgruppen får er kunnskapsbasert, likeverdig og sikker. Det eksisterer mye god kompetanse på behandling av traumelidelser, og vi har forsøkt å trekke inn mest mulig av dette miljøet i arbeidet med å utvikle forløpet. Vi begynner å se at den satsningen traumelidelser har fått de siste årene har skapt kompetanse og fagmiljø som vil kunne gi avkastning på mange områder i tiden fremover, og dette kommer pasientene til gode, sier Eskil P. Weisser.