Forenkler forbedringsprogrammet for 2019

Styret vedtok onsdag forbedringsprogram og budsjett for 2019.

Involvering

Forbedringsprogrammet har de siste årene blitt stort og omfattende. Nå strammes det inn. Det er lagt vekt på at tiltakene skal være relevante og viktige for pasienter og ansatte, med tydelige mål.

– Involvering av ansatte er en klar forutsetning for å lykkes, sier sykehusdirektør Grethe Aasved, og viser til at arbeidet skal forankres tungt i klinikkene.

– Jeg opplever at det er mye kreativitet i organisasjonen. På min rundtur i sykehuset denne høsten har det kommet mange innspill, og jeg ser at det et stort engasjement for sykehuset og pasientene blant våre ansatte. Dette er et veldig godt utgangspunkt for å tenke nytt og finne enda bedre måter å drive tjenestene våre på. Tjenesteinnovasjon handler om nettopp dette, forteller sykehusdirektøren.

Kostnadene må ned

Forbedringsarbeidet er viktig for å håndtere de økonomiske utfordringene. Prognosen for i år viser et økonomisk resultat som ligger 44 millioner kroner under styringsmålet. Kort oppsummert handler det om merforbruk på varekostnader og variabel lønn, i hovedsak bruk av vikarer, overtid og mertid. I tillegg ble lønnsoppgjøret betydelig dyrere enn budsjettert.
– Lønnsoppgjøret ligger fast, men vi har mulighet til å gjøre noe med variabel lønn og varekostnader. Vi har allerede skjerpet inn våre rutiner, og jeg forventer at vi ser en effekt av dette ved neste månedsrapport, sier Aasved. Varekostnader har også fått ekstra oppmerksomhet i forbedringsprogrammet. Det handler om å være mer kostnadsbevisst gjennom lojalitet til innkjøpsavtaler, ikke bruke varer unødvendig og samtidig jobbe med å øke avtaledekningen.

Øker sengekapasiteten i budsjettet

Sengekapasiteten utvides neste år. I budsjettet er det satt av penger til lettposten på pasienthotellet, og det opprettes medisinsk overvåkningspost og et ekstra sengetun i Kirurgisk klinikk. I tillegg etableres flere observasjonssenger i akuttmottaket og man tar i bruk de tidligere lokalene til legevakta til akutt poliklinikk. I tillegg til at disse tiltakene vil lette trykket i akuttmottaket vil det bidra til mer rasjonell og kostnadseffektiv drift, og det vil også gi muligheter for økte inntekter.

Pukkelkostnad i 2019

Styret var tydelig på at budsjettet inneholder ekstraordinære kostnader som skal bidra til en mer effektiv drift. Styrkingen forventes å gi en pukkelkostnad neste år og kan ikke videreføres i framtidige budsjett. Styret la også til grunn at forbedringsprogrammet skal gi effekt i form av økte inntekter og reduserte kostnader, samt at økte investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og ombygginger bidrar positivt til driftsresultatet.
– Kunsten nå er å skape forståelse for at vi oppretter flere senger og bruker mer penger i 2019, men at vi samtidig må fortsette arbeidet med å effektivisere og utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. I 2020 må budsjettet tas ned igjen, slik at vi svarer ut kravene i langtidsbudsjettet, sier styreleder Anne Breiby.

Det vedtatte budsjettet for 2019 har et resultat på 130 millioner kroner, som er lavere enn det resultatkrav som er beskrevet i langtidsbudsjettet.
– Dette er 95 millioner kroner under det som er forventet, men er en forutsetning for blant annet å få til den omstillingen som er nødvendig, sier styrelederen. Hun sier at en del av strategien nå er å investere mer i medisinsk-teknisk utstyr for å kunne gi bedre behandling til flere pasienter til en lavere kostnad.

Høy risiko

Styret konstaterte i sitt vedtak at risikoen i budsjettet er større enn tidligere år og at årene som kommer blir krevende.
Investeringskostnadene for Senter for psykisk helse skyves fra 2020 til 2021 i langtidsbudsjettet, men arbeidet fortsetter slik det er planlagt.
– Det vi gjør nå er viktige grep for å ruste oss for fremtiden, gi en bedre driftssituasjon til glede for pasienter og ansatte og øke handlingsrommet fremover, sier Breiby.