Fører ekspertene sammen for en bedre helsetjeneste
To sammensatte grupper med klinikere og forskere fra helseforetak, universiteter og høgskoler i Midt-Norge skal nå jobbe på tvers av sektorene med konkrete mål for å bedre helsetjenestene innen sine fagfelt. De nyopprettede Clinical Academic Groups (CAG) er de første av sitt slag i Norge.
Elling Finnanger Snøfugl
Publisert 02.12.2019
Sist oppdatert 06.07.2020
I starten av november ble det klart hvilke fagfelt som fikk tildelt de to første Clinical Academic Groups i Midt-Norge. Mandag 2. desember ble det holdt en markering for å offisielt tildele og presentere årets CAGer i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital på Øya.
Konseptet Clinical Adademic Groups er sterkt inspirert av en tilsvarende modell med stor suksess i Danmark, Greater Copenhagen Health Science Partners, og består av sammensatte grupper av klinikere og forskere fra helseforetakene og universitets- og høyskolesektoren i Midt-Norge.
Dette er et nytt virkemiddel for faglig samhandling i regionen, og er initiert av det regionale samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon i Midt-Norge (Samarbeidsorganet).
– Vi ser hele tiden etter nye måter å løse oppgavene våre på, og dette er en modell vi har vi stor tro på. Målet er klart, og det er at vi skal kunne anvende forskningen til å gi bedre behandling på fagområder med vesentlig betydning for helsesektoren, uttalte administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, da han innledet tildelingsseansen mandag ettermiddag.
Fra ti gode søknader er nå to grupper plukket ut, og disse skal i de kommende årene jobbe på tvers av sektorene for å bidra til bedre forskning, innovasjon, undervisning og kompetanseutvikling, men ikke minst med mål om at dette igjen skal ha stor nytte i klinisk praksis. Leder for det internasjonale evalueringspanelet, Per E. Jørgensen, sier de var imponert over det faglige nivået på søknadene.
Bedre bildediagnostikk av hjertet
Den første tildelingen gikk til prosjektet «Improved cardiac diagnostic imaging at the patients’ point of care», eller «Forbedret bildediagnostikk av hjertet der pasienten er». Leder av gruppen er førsteamanuensis Håvard Dalen ved NTNU, og nestleder er klinikksjef Rune Wiseth ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital.
I denne CAGen skal de adressere de utfordringene som i dag begrenser utbredelsen av bildediagnostikk av hjertet, for eksempel ved å utvikle og evaluere helt ny teknologi som kan gjøre det mulig også for lokalsykehusene å i større grad gjøre disse undersøkelsene, noe som forhåpentlig vi føre til at pasientene ikke nødvendigvis trenger å overføres til St. Olavs hospital for diagnostisering.
Gruppen skal blant annet evaluere og forske på om bruk av CT-fremstilling av hjertets arteriesystem kan erstatte dagens invasive teknologi, som kun foretas i Trondheim. En CT-fremstilling av koronarkarene har lenge blitt sett på som en lovende teknikk. CAGen skal også utvikle metoder for bedre ultralyd av hjertet.
Den andre CAGen, «Precision medicine in inflammatory bowel disease», skal ta for seg problemet med uforutsigbar sykdomsaktivitet og behandlingseffekt når det gjelder kroniske tarmbetennelser, eller inflammatorisk tarmsykdom – IBD, som for eksempel Crohns sykdom. Denne gruppen ledes av professor Arne Sandvik ved NTNU og nestleder og overlege Ann Elisabet Østvik ved St. Olavs hospital.
CAGen skal forene leger i regionen og erfarne IBD-forskere i én felles gruppe for pasientfokusert translasjonsforskning, altså medisinsk forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. CAG-prosjektet innebærer å etablere standardisert diagnostikk, oppfølging og behandlingsbeslutning for IBD på de involverte sykehusene. Det skal gjøres presise registreringer av pasientdata og tas systematiske prøver for klinikk- og forskningsformål gjennom sykdomsforløpet. Målet er å bidra til å etablere presisjonsmedisin i IBD.
Hver CAG tildeles to ph.d.-stipend pluss årlig basisfinansiering på 1 million. Finansieringen gis for tre år, med mulighet for ytterligere tre år etter evaluering.
De involverte partnerinstitusjonene og Samarbeidsorganet har dessuten forpliktet seg til støtte CAG-ene både organisatorisk, teknisk og administrativt slik at de får gjennomført sin faglige aktivitet på en best mulig måte.