Vekker internasjonal oppsikt med initiativ for presisjonsmedisin til kreftsyke

Fagfolk fra St. Olavs hospital og NTNU er viktige bidragsytere i et stort nasjonalt initiativ som tilbyr kreftpasienter med avansert, ikke-kurerbar kreft en mer målrettet og persontilpasset behandling. Dette omtales nå i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine.

Elling Finnanger Snøfugl
Publisert 06.05.2022
For de rundt 10.000 personene i Norge som hvert år får diagnosen ikke-kurerbar, avansert kreftsykdom, består behandlingen hovedsakelig i effektiv livsforlengende behandling. 

Målet for det pågående prosjektet, som nå får omtale i Nature Medicine, er derimot å dekke et behov pasientene har for å få tilgang til moderne diagnostikk og behandling som bruker presisjonsmedisin-tilnærming. Med det menes at behandlingen skreddersys til den molekylære profilen til pasientens kreftsvulst.​

Ser mot Norge

Dette vil være viktig fordi det vil gi kreftpasienter over hele landet en ekstra mulighet for kreftbehandling. Det spesielle for det norske initiativet er at dette skjer innenfor offentlig helsevesen og en offentlig finansiert forskningsramme, slik at vi kan høste kunnskap systematisk, og at forskning og klinisk praksis møtes.

Bilde av Åsmund Flobak, kreftforsker og lege. Foto: NTNU

Kreftlege og forsker Åsmund Flobak. Foto: NTNU

​– At implementeringen av presisjonsmedisin i Norge publiseres i Nature Medicine, forteller at oppmerksomheten nå rettes mot Norge og det vi har fått til her, sier NTNU-kreftforsker og lege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital, Åsmund Flobak.

Flobak er med og leder initiativets kliniske studie IMPRESS-Norway​ lokalt og sentralt. Målet med studien er å føre til at flere pasienter uten et annet behandlingstilbud kan tilbys en mer målrettet kreftbehandling for sin sykdom, og i tillegg øke tilgjengeligheten til moderne genetiske analyser i helsevesenet. 

Det nasjonale initiativet for implementering av presisjonsmedisin i kreft består av tre, separate initiativer: InPreD nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, den nevnte kliniske forskerinitierte studien IMPRESS-Norway, og det offentlig-private samarbeidet CONNECT. Den diagnostiske plattformen InPreD er uavhengig av IMPRESS og tilbyr diagnostikk som også kan brukes for andre presisjonsmedisin-studier. Foreløpig er IMPRESS-Norway den klart største brukeren av slik diagnostikk.

Lik tilgang til behandling

I tidsskriftet fremheves særlig det at Norge har klart å lage en nasjonal infrastruktur for diagnostikken, at denne er definert som helsetjeneste for kreftpasienter, og at dette kan gi pasienter mulighet for utprøvende behandling.

– I Norge har vi et offentlig finansiert helsevesen hvor lik tilgang til behandling er avgjørende. I flere land, hvor persontilpasset medisin er delvis implementert, er dette gjort innen private rammer, og dermed uten å sikre lik tilgang til presisjonsmedisin, forteller Åsmund Flobak. 

– I tillegg sikrer en nasjonal tilnærming at vi får data fra en hel befolkning som grunnlag for å forstå genfeil i kreftsykdom.

At forskerne i løpet av kort tid har klart å rigge den nasjonale klinisk studien IMPRESS-Norway, er særlig imponerende, ifølge Nature Medicine. I studien, som er ledet fra OUS, er fagfolk fra St. Olavs hospital og NTNU viktige bidragsytere, både i studieledelse og med inkludering av pasienter.

– Til inspirasjon

IMPRESS-studien åpnet formelt for pasientinklusjon 1. april 2021. Nå, ett år etter, er over 350 pasienter inkludert til gendiagnostikk. Av disse har nærmere 300 fullført slik diagnostikk, og av de 300 har 67 fått tilbud om utprøvende kreftbehandling i IMPRESS-Norway. 46 har startet behandlingen. 

– Det primære endepunktet for studien er å se på behandlingseffekten 16 uker etter oppstart av behandling, og for 26 av 46 pasienter har vi slike data. I tillegg har vi signert avtaler med totalt fem legemiddelfirmaer om tilgang til legemidler etter oppstart, og dette er med på å gi flere muligheter for utprøvende kreftbehandling, sier Flobak.

Diagnostikken som er bygget opp i Norge de siste årene har flyttet Norge mot front av implementering av presisjonsmedisin i Norden, Europa og i verden. 

– Dette ble gjentatt av flere da jeg var på «Nordic Precision Medicine Forum 2022» 27. - 28. april, og diskusjonene og tilbakemeldingene der sa med all tydelighet at måten dette er gjort på i Norge har vært vellykket og er til inspirasjon, forteller kreftforskeren.

Skaleres opp

St. Olavs hospital er i tett samarbeid med de øvrige universitetssykehusene for å drifte diagnostikk og behandling. Diagnostikken som er pilotert og optimalisert ved OUS er i ferd med å implementeres ved St. Olavs hospital. 

– Denne diagnostikken skaleres nå opp på nasjonalt plan, og denne oppskaleringen vil være den viktigste enkeltfaktoren som bringer presisjonsmedisin i Norge og ved St. Olavs hospital videre, sier Åsmund Flobak.

Norske helsemyndigheter og pasientorganisasjoner har gitt ubetinget støtte til arbeidet med presisjonsmedisin  , og har hittil bidratt med mer enn 200 millioner kroner i støtte.​​