Nytt radioaktivt legemiddel kan avdekke Alzheimers

For første gang i Norge testes et nytt radioaktivt legemiddel som kan avdekke avleiringer i hjernen man finner ved Alzheimers sykdom. Tirsdag denne uken fant milepælen sted på St. Olav, som er eneste sykehus i Norden med dette tilbudet.

Christina Yvonne Kalland
Publisert 29.03.2023

Ansatte ved St. Olav og NTNU har jobbet sammen over flere år for å etablere produksjon av det radioaktive legemiddelet MK6240. Det er et sporstoff som kan avdekke Alzheimers, og denne uken ble de første pasientene skannet.

Pasient kjøres inn i PET MR-maskinen på PET-senteret

KAN SE ENDRINGER I HJERNEN: Pasientene som skannes er inkludert i en forskningsstudie, og får injisert sporstoffet som produseres på St. Olavs egen legemiddelfabrikk før de avbildes med PET-MR-maskinen. På bildet er det en doktorgradsstipendiat som illustrerer hvordan det ser ut med undersøkelse i PET-MR-maskinen. Foto: Geir Otto Johansen

– Dette ​er et viktig steg på veien i å kunne sette en sikrere diagnose som Alzheimers tidligere enn det vi gjør i dag. Det er av stor betydning å sette riktig diagnose tidligst mulig for riktig oppfølging. Vi er kommet langt på dette området her i Trondheim, og dette vil kunne hjelpe pasienter enda bedre i fremtiden, sier klinikksjef ved Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olav, Morten Troøyen.
 

Inkluderes i forskningsstudie

Pasientene som skannes er inkludert i en forskningsstudie, og får injisert sporstoffet som produseres på St. Olavs egen legemiddelfabrikk i PET-senteret før de avbildes med PET-MR-maskinen. På bildene kan forskerne se på opptak av sporstoff og ulike typer endringer i hjernen. 

Bilde av fagfolk på PET-senteret, stilt opp i korridor

MILEPÆL: Avdelingssjef Marianne Leirdal Stokkan (t.v.), klinikksjef Morten Troøyen og professor Live Eikenes. Foto: Geir Otto Johansen

Vi vil kombinere det nye sporstoffet med to andre, som avdekker andre typer sykdomsprosesser som kan føre til demens. Med PET-MR-maskinen får vi bilder der vi får sett på både opptak av sporstoff og ulike typer aldersforandringer som avdekkes best med MR. Pasienten får derfor en omfattende utredning av hjernen som ikke er tilgjengelig noe annet sted i Norden. Videre undersøker vi i forskningsstudien hvilke bildetyper og kombinasjoner av bildetyper som gir mest mulig informasjon om symptomene og plagene til pasientene som deltar. Dersom resultatene fra denne studien er lovende, vil denne type PET-MR-avbildning bli en viktig del av utredning av kognitiv svikt i framtiden i Norge, sier professor ved NTNU og Klinikk for bildediagnostikk, Live Eikenes.


Egen produksjon

Det at St. Olav selv produserer sporstoffet i egne lokaler, er helt essensielt. For bare noen år siden ble radioaktive legemidler fraktet i privatfly fra Oslo til Trondheim. Egen produksjon har åpnet for helt nye muligheter innen avansert bildediagnostikk på St. Olav og NTNU.

Bilde fra laben der radioaktive legemidler produseres. Pasientdosen er inne i en 14 kilo tung beholder som holdes av en kjemiker

EGEN LEGEMIDDELFABRIKK: Kjemiker Jin Han gjør klar en radioaktiv pasientdose. Glasset med dosen fraktes i en 14 kg tung og strålesikker beholder av Wolfram. Pasienten får injisert dosen før MR. Foto: Geir Otto Johansen

– Det at vi har en egen legemiddelfabrikk her på PET-senteret, gir oss mange muligheter. Vi har tilgang til å lage radioaktive legemidler med meget kort halveringstid, som er nyttig og bra for både pasientene og forskningen. Produksjonen av det nye sporstoffet er en del av vårt systematiske arbeid med å gi pasientene et best mulig tilbud av PET-undersøkelser, og dette er noe som tar tid. Derfor er det en merkedag når vi skanner de første pasientene, sier Marianne Leirdal Stokkan, avdelingssjef ved avdeling for nukleær medisin ved St. Olav.


Produksjonen er kommet på plass via forskningsprosjektet 180°N finansiert fra Trond Mohn Stiftelse, Nasjonal kompetansetjeneste for fMRI, Klinikk for bildediagnostikk, Helse Midt-Norge, St. Olav og NTNU.

Statens Legemiddelverk har gitt tillatelse til bruk av sporstoffet til utredning av personer med kognitiv svikt til bruk i kliniske studier. Dersom den blir aktuell til klinisk bruk, søkes det om utvidelse av godkjenningen.