Døden på sykehuset

Hvert år dør rundt 700 personer på St. Olav. Hvordan oppleves det å miste sine nærmeste på sykehus? En ny studie på St. Olav skal gå i dybden på døden på sykehuset.

Christina Yvonne O. Kalland
Publisert 24.10.2024
Sist oppdatert 30.10.2024

Vi fødes. Og vi dør. Men det er mye lettere å snakke om starten på livet, enn slutten av det.

Hvilke forventninger har vi egentlig til døden? Går det an å bli fortrolig med døden? Hvordan er det for pårørende å være med på en reise mot døden på sykehuset? Blir helsepersonell mer vant til døden, og følelsene den ofte frembringer?

– Døden kan være ventet eller uventet, men den bringer uansett frem følelser. Det kan være uavklarte spørsmål omkring hvorfor det ble som det ble. Eller hvorfor det ikke ble som noen hadde tenkt. Dette ønsker vi å se nærmere på fra pårørendes perspektiv - men også fra helsepersonell sitt ståsted, sier overlege i anestesi og avdelingssjef på hovedintensiv ved St. Olav, Pål Klepstad, som leder den nye studien.

Livets sluttfase

Av pasienter som dør på intensivavdelingen, dør opp mot 90 prosent etter at livsforlengende behandling avsluttes. I andre tilfeller og på andre avdelinger, kan døden komme plutselig. I studien ønsker de å se på hele spekteret. Hva som gis av behandling i livets sluttfase er viktig. 

– Livsforlengende behandling må ytes, men på et gitt tidspunkt vil behandling kunne være mer til besvær enn nytte. I studien vil vi også se på avgjørelser om behandling mot slutten av livet, både når det gjelder smertelindring og mulig overbehandling, og hvordan pårørende opplever dette, sier Klepstad.

SMS i forkant

Midt i oktober starter prosjektet som skal gå døden på sykehuset i sømmene. Studien inkluderer pasienter som dør på St. Olavs hospital på Øya. Bak studien står en tverrfaglig gruppe med leger, sykepleiere, etikere og statistiker. I ett år fremover skal dødsfall på sykehuset gjennomgås med spørreskjema til nærmeste pårørende, og helsepersonell som har vært tett på. 4-6 uker etter dødsfallet vil forskningsgruppen kontakte nærmeste pårørende, for å kartlegge hvordan de har opplevd prosessen. 

En kvinne og en mann står ved siden av hverandre utendørs, det er Kari Hanne Gjeilo og Pål Klepstad som jobber med studien som omtales i saken

Foto: Nils Lian

Ny studie om døden på sykehuset: Pål Klepstad leder den nye studien som starter opp på St. Olav i midten av oktober. Her sammen med førsteamanuensis og prosjektleder i studien, Kari Hanne Gjeilo. - Vi håper de aller fleste ser verdien i å delta i studien. 

– I tillegg vil det bli gjort dybdeintervju med noen pårørende og helsepersonell for å fange opp andre spørsmål og tanker enn vi har tenkt på.  Intervjuene gir oss mulighet til å få dypere innsikt i opplevelsen både helsepersonell og etterlatte sitter igjen med etter dødsfallet, sier Klepstad.

Førsteamanuensis og prosjektleder i studien, Kari Hanne Gjeilo understreker: 

– De som tar kontakt, har lang erfaring i å snakke med folk i krise. Det går også ut en SMS i forkant, slik at det er mulig å reservere seg mot å bli kontaktet dersom man ønsker det, sier Gjeilo. 

– Men vi håper selvsagt at de aller fleste ser verdien i å delta. 

Inkluderer helsepersonell

Klepstad og Gjeilo mener det er bra - og viktig - at vi tør å snakke om døden.

– Kanskje kan det også oppleves godt for noen å gå gjennom det som har skjedd. Målet med studien er å finne ut om vi er gode nok på ivaretakelsen av de som opplever dødsfall i nær omgangskrets. Kanskje er det ting vi kan endre på, eller bli bedre på, sier Gjeilo.

Studien er delt i to, der den ene delen omfatter pårørendes og helsepersonells opplevelser. Den andre delen ser på hva som blir gitt av behandling de siste tre månedene før død.

– Helsepersonell forholder seg selvfølgelig profesjonelt til dødsfall, men situasjoner kan også gå mer inn på dem enn vi tror. Det er heller ikke feil om det gjør det, og her kan det være mørketall, sier Klepstad.

– De kan bli sittende med spørsmål omkring de kunne gjort noe annerledes, og vi tror det har en nytteverdi å kartlegge hvordan helsepersonell opplever det å være tett på nære pårørende til noen som dør. Det er også et poeng å se på de ulike avdelingene når det gjelder håndtering av dødsfall, kanskje har de noe å lære av hverandre, tilføyer Gjeilo. 

Barn inkluderes ikke i denne studien, verken dødsfall eller som pårørende. Nærmeste pårørende må være over 18 år, og opplysningene hentes fra avdødes journal. Innsamlingen av data vil foregå i ett år, og avsluttes oktober 2025. Studien støttes av sykehusledelsen, og prosjektgruppa opplever allerede at det er stor interesse for studien. 

En gruppe mennesker står oppstilt for fotografering. Det er forskningsgruppen i studien.

Foto: Nils Lian

Skal forske på døden: Forskningsgruppen bestående av, fra venstre: Kari Hanne Gjeilo, førsteamanuensis og forskningssykepleier, Oddrun Sandrød,  PhD kandidat og intensivsykepleier, Anette Robertson, førsteamanuensis og anestesilege, Turid Follestad, førsteamanuensis og statistiker, John-Are Brønstad, PhD kandidat og anestesilege, Erik Løhre, forsker og kreftlege, Pål Klepstad, professor og anestesilege, Sven Erik Gisvold, professor emeritus og anestesilege. Ikke til stede: Morten Thronæs, forsker og kreftlege, Berge Solberg, professor og etiker, Stein Kaasa, professor og kreftlege. 

Se prosjektsiden under kliniske studier: Død på sykehus - forløp og opplevelser