25 års utvikling samlet i en maskin!

Med moderne stråleterapi er målet å gi mest mulig presis behandling, det vil si å gi en høy stråledose mot svulsten, samtidig som man sparer det friske vevet i nærheten mest mulig.

–  Med denne maskinen har de samlet 25 års teknologisk utvikling innen strålebehandling i ett produkt, sier Anne Dybdal Wanderås, avdelingssjef ved avdeling for stråleterapi på Kreftklinikken ved St. Olav.

Den nye strålemaskinen på Kreftklinikken tar et nytt CT-røntgenbilde før hver behandling. Den bruker så kunstig intelligens til å kjenne igjen hvert organ som er avbildet. Deretter beregner den nøyaktig hvor det skal stråles, akkurat den dagen, ut fra denne informasjonen.

Dette er en stor forandring fra tradisjonell behandling, der man ofte tar et CT-bilde én uke i forveien for planlegging. Nå tas det et nytt bilde rett før hver behandling, og strålingen justeres deretter.

Den nye strålemaskinen på Kreftklinikken.

Bevegelige organer

Særlig for pasienter med kreft i bekkenområdet, kan dette ha stor betydning. Skjelettet ligger stabilt, men indre organer i bekkenet kan bevege litt på seg.

– Tarmen fyller seg med luft og avføring og blæra med urin. Dette kan gi ganske store utslag på hvor organene ligger akkurat når strålebehandlingen gis, sier onkolog Monica Eidem, som er medisinsk ansvarlig for stråleterapi ved Kreftklinikken.

Med den nye maskinen kan man derfor stråle mer presist ut ifra hvor organene faktisk befinner seg rett før stråling. Dermed reduseres skader på friskt vev.

Maskinen egner seg spesielt godt ved behandling av kreft i bekkenområdet, som prostatakreft, blærekreft og kreft i kjønnsorganene. På sikt kan den tenkes å benyttes i flere typer strålebehandling.

Teamet diskuterer. Stråleterapeut Rune Nordhuus, stråleterapeut Thomas Langås Kalland, overlege Natalie Skorve og medisinsk ansvarlig for stråleterapi Monica Eidem

Et strålende teamarbeid

Siden organene kan flytte på seg også etter at CT-bildet er tatt, er det viktig å jobbe effektivt. Et tverrfaglig team har derfor tørrtrent et år, nettopp for å sikre en smidig og presis arbeidsflyt når maskinen er i bruk.

Maskinen gjør hovedjobben med å beregne hvor og hvordan det skal stråles, men onkologer og stråleterapeuter kvalitetssikrer og finjusterer planene før selve strålingen.

Selve prosessen tar noe lengre tid enn før. Med den nye maskinen tar det rundt 30 minutter fra pasienten legger seg ned til behandlingen er ferdig, mot cirka 15 minutter med tradisjonell behandling. Samtidig understreker teamet at dette kan lønne seg på sikt, i form av færre senskader og høyere livskvalitet hos kreftoverlevere.

–Det er en stor glede å ta maskinen i bruk – særlig med tanke på å redusere skader, bivirkninger og ikke minst seneffekter ved strålebehandling. Spesielt er det viktig hos unge pasienter, som forhåpentligvis har et langt liv foran seg. Da er det fint å kunne gi et tilbud som kan gi færre senskader, sier Eidem.

Stråleterapeutene Rune Nordhuus og Thomas Langås Kalland har full kontroll etter mange måneder med trening før maskinens ankomst.

25 millioner til klinisk studie

Nylig ble også den kliniske studien PROPHET (The PROton vs. Photon in High-risk prostatE cancer Trial), ledet av Torgrim Tandstad ved Kreftklinikken, tildelt 25 millioner kroner gjennom KLINBEFORSK.

Studien skal sammenligne standard fotonbasert stråleterapi med adaptiv fotonterapi–som den nye maskinen benytter –  og protonterapi som tilbys i Bergen, hos pasienter med høyrisiko prostatakreft.

Onkolog Torgrim Tandstad

–Nå har vi for første gang både avansert KI-styrt, adaptiv strålebehandling og protonterapi tilgjengelig i Norge. Med den nye maskinen ved St. Olav kan vi tilpasse strålingen til pasienten – hver eneste dag – og treffe svulsten enda mer presist samtidig som vi skåner friskt vev. I PROPHET-studien skal vi finne ut om denne presisjonen faktisk gir færre bivirkninger og bedre livskvalitet – og hvordan den står seg mot protonterapi. Dette handler om å bruke den mest moderne teknologien riktig, til beste for pasientene, sier onkolog Torgrim Tandstad.