Konseptet

Logistikk og flyt, både av personer og varer innad i senteret og adkomst og transport til og fra senteret, er en viktig del av et sykehus. I konseptet for Senter for psykisk helse er det lagt vekt på at logistikk i bygget skal understøtte pasientbehandling og de arbeidsoppgavene som utføres av ansatte i bygget.

En viktig ledetråd for utarbeidelse av konseptet har vært effektmålene for prosjektet - effektmålene finner du her.  Eksempelvis så er det et effektmål at senteret skal være så åpent som mulig og så lukket som det må. Det har påvirket plasseringen av funksjoner i bygningsmassen, gjennom at de områdene som må være lukket som hovedregel er plassert lengst opp i bygget.

Erfaring fra andre bygg, både hos St. Olav og NTNU, er at endringsbehov oppstår, noen ganger også før man rekker å flytte inn. For å kunne ivareta behov for endringer, er det i senteret lagt vekt på å velge fleksible løsninger som gir rom for høy grad av sambruk og endring. I neste fase av planleggingen – forprosjektet - vil fleksibilitet og standardisering være viktige kriterier for å valg av løsninger.

I de nederste etasjene vil det være mange mennesker som er innom i løpet av dagen. Enten de beveger seg til og fra læringsarenaer, til møterom eller skal oppover i bygget. Laboratorier og universitetets poliklinikker for opplæring er også lagt hit. Undervisningsarealer er lagt i de nederste etasjene, nært inngangene til senteret og med knutepunkt og kantine i sentrum. På bakkeplan er det tegnet inn et atrium for beplantning og med mulighet for å gå ut i friluft.

For å legge til rette for tett integrering mellom studenter og klinisk virksomhet i sykehuset, er det satt av læringsarealer oppover i bygget, vegg i vegg med sengeposter. Dette skal bidra til å realisere effektmålet om at senteret skal understøtte fremragende behandling, utdanning, innovasjon og forskning.

Innenfor innovasjon er det blant annet et pågående arbeid hos St. Olav for å vurdere om det er nye tekniske løsninger som kan legges inn i prosjektet nå i detaljplanleggingen. To konkrete eksempler er belysning og sensorteknologi i kliniske arealer.

På bakkeplan finner vi psykiatrisk akutt- og mottaksfunksjon. Plasseringen på gateplan av denne funksjonen er prioritert for å kunne legge godt til rette for adkomst ved akutte behov, med skjermet parkering og adkomst fra for eksempel ambulanse. Her vil rus og psykiatri sammen drifte mottak, observasjon og korttidsopphold for pasienter med behov av øyeblikkelig hjelp.

Kliniske funksjoner for øvrig er plassert med utgangspunkt i at poliklinikker er lagt i lavere etasjer og sengeposter i de øverste etasjene i hovedbygget. Det er noen unntak fra dette, hvor nærhetsbehov for ansatte har blitt prioritert. Et eksempel på det er at poliklinikk og døgnposter for barn og unge er samlet i én etasje, fordi ansatte jobber på tvers i begge funksjoner.

Pasienter innlagt i sengepost har behov for å kunne bevege seg ut i friluft. I planleggingen av senteret er det prioritert å ha gode uteområder. Det er ønskelig at pasienter skal ha tilgang til frisk luft og grønne områder direkte fra sengepost, og at utearealer plasseres slik at pasientene kan bruke disse på egen hånd. Det er tegnet inn hager i alle etasjer med sengeposter, og det er også jobbet med å plassere disse slik at det er mulig å få til skjerming mot innsyn av etasjene ovenfor.

Kontorarbeidsplasser er i størst mulig grad samlet i sidebygget, for både St. Olav og NTNU. Utforming av, og fordeling av arealet i sidebygget mellom organisasjonene, må det jobbes med i forprosjektet.

Skoletilbudet for pasienter innlagt i barne- og ungdomspsykiatri, er planlagt inn i jugendbygget som ligger nord for sidebygget. Her vil det være mulig å etablere uteområder for lek og fysisk aktivitet.

I underetasjen blir det sykkelparkering og garderober for ansatte. Disse arealene vil fortrinnsvis plasseres i arealer som ligger under bakkenivå, mens arealer over bakkenivå primært brukes til funksjoner med dagslysbehov. Hovedtomten er skrånende ned mot nord-vest og det er derfor muligheter for arealer med gode lysforhold i den enden av bygget. I underetasjen blir det også forbindelse med kulvert både til Nevrosenteret – og sykehusområdet for øvrig på Øya – og mellom hoved- og sidebygget. Kulvertforbindelse er et gjennomgående prinsipp på hele sykehusområdet, og er viktig både for personforflytning, og særlig for varetransport.

Det er planlagt broforbindelse mellom hovedbygget og sidebygget i fire etasjer, fra 2. etasje og opp til og med 5. etasje. Det er også bro til de andre sentrene på sykehusområdet med forbindelse til Kunnskapssenteret. Denne broen vil ligge i 2. etasje, slik som det er på Øya for øvrig med forbindelse mellom de ulike sentrene. Denne broen vil bygges i en L-form, slik at det er tilrettelagt for en mulig fremtidig utbygging av nabotomten. 

Det samlede arealet for senteret ble utvidet helt på slutten av konseptfasen, og det er behov for en ekstra gjennomgang nå. Vi gjennomgår flyt i senteret og kvalitetssikrer funksjonsplasseringene av noen av områdene en ekstra gang inn mot forprosjektet. Dette for å sikre at vi har landet på plasseringer som vil fungere godt i en hektisk hverdag når senteret er i full drift.

Hvilke funksjoner som er en del av konseptet for SPH finner du her Funksjoner i senteret og lurer du på hvor senteret er planlagt bygd kan du se her Senter i psykisk helse i tall.