Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hvorfor etablere Senter for psykisk helse

Historien om Senter for psykisk helse er lang. Ved utbyggingen av Øya som sykehusområde for universitetssykehuset var planen at SPH skulle være det første senteret som ble etablert. Av flere årsaker ble det ikke slik, og SPH blir nå i stedet det siste senteret i den store utbyggingen.

Behovet for å etablere SPH har ikke minsket med årene, og hovedgrunnene til å prioritere investeringen er av organisasjonene oppsummert på følgende måte.

Samlokalisering av NTNU og St. Olav innenfor fagområdet psykisk helse for å integrere klinisk praksis med forskning og utdanning. For NTNU er det i tillegg en del av å samlokalisere sin virksomhet rundt Gløshaugen for en samlet campus og styrket utdanningstilbud. For St. Olav er det behov for å samle psykisk helse, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk. Spesielt innenfor akutt/øyeblikkelig hjelp, men også andre funksjoner hvor det er tett samhandling mellom de ulike fagområdene og pasientene ofte har behov for tjenester fra flere av fagområdene samtidig. Samlokalisering vil legge langt bedre til rette for å få dette til å fungere i løpende drift, gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen,  gi økt sikkerhet og mer effektiv drift.

Dagens drift er til dels i gammel og utdatert bygningsmasse, som ikke egnet til dagens krav og behov for sykehusdrift. Med SPH vil det bli gode lokaler ikke bare for de funksjoner som samlokaliseres i senteret, det vil også frigi dagens akuttbygg på Østmarka. Akuttbygget var nytt i 2017, og er bygget for å kunne være godt egnet også til andre sengeposter. Med akuttfunksjonen for voksne inn i SPH vil det gi plass til sengeposter for psykose og rehabilitering, som kan flytte fra dagens utdaterte bygningsmasse.

De prosjektutløsende behovene har vært viktige å vurdere når man har prioritert hvilke funksjoner som skal inn i senteret. Til behovene for samlokalisering så er utgangspunktet at dagens funksjoner for St. Olav er spredt på Lian, Øya, Østmarka og Tiller, mens NTNU har sine funksjoner på Øya og Dragvoll.

Oversiktsbilde Øya med illustrasjon av Senter for psykisk helse
Illustrasjon fra skisseprosjektet, med SPH innplassert på sykehusområdet på Øya.

Detaljering av de prosjektutløsende behovene

Samlokalisering NTNU og St Olav

  • Økt mulighet for å integrere forskning og utdanning med praksis.
  • Økt mulighet for arbeidslivsrelevans i utdanningene.
  • Økt tilknytning mellom kliniske miljø og basalforskning.
  • Økt samarbeid med sentrale funksjoner på Øya, eksempelvis enhet for helsefaglig simulering/simulatorsenteret, innovasjonsmiljø, felles forskningsenhet o.l.
  • Økt forskningsvirksomhet på tvers av kliniske miljø, eksempelvis mellom psykisk helsevern og nevrologi og klinisk nevrofysiologi – blant annet som følge av geografisk nærhet.

Samlokalisering av NTNU sin virksomhet rundt Gløshaugen

  • Styrket utdanning og læringsmiljø, forskning, kunst, innovasjon, nyskaping og formidling gjennom en samlet campus.
  • Økt mulighet til å drive fremtidsrettede utdannings-, innovasjons- og forskningsaktiviteter med gode faglige og sosiale kvaliteter.
  • Økt samarbeid og bedre kommunikasjon mellom studenter, mellom forskere og studenter, og mellom akademia, næringslivet og lokalsamfunnet. 

Samlokalisering av psykisk helse, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk

  • Bedre og raskere avklaringer og utredninger som en følge av nærhet mellom psykisk helsevern, TSB og somatikk.
  • Bedre avklaring rundt arbeidsdeling mellom psykisk helsevern og somatikk, spesielt knyttet til pasienter med spiseforstyrrelser, men også for andre pasientgrupper. Samlokalisering av flere fagmiljø kan gi bedre forutsetninger for utredning og behandling av pasienter med sammensatt problematikk/symptombilde, og vil gi et bedre grunnlag for videre behandling på beste nivå.
  • Bedre utnyttelse av samlet kapasitet og kompetanse mellom TSB, psykisk helsevern og somatikk som en følge av tettere og mer integrert samarbeid.
  • Ved å samle ECT-behandling i SPH Øya vil kapasitet frigjøres i Akutt, hjerte lunge-senteret, og vil kunne gi økt kapasitet på ECT-behandling som en følge av mindre transport av pasient mellom enheter.
  • Synergier mellom enheter internt i psykisk helsevern som følge av samlokalisering og færre geografiske lokalisasjoner.
  • En samling av akutt- og mottaksfunksjoner innen psykisk helse og rus i ett bygg vil gi tilgang på et større spekter av kompetanse og fagområder nært pasienten.
  • Økt grad av samlokalisering vurderes å svare ut myndighetskrav knyttet til økt samhandling/-ordning i pasientforløp.

Bedre kvalitet på pasientbehandling,

  • Økt nærhet mellom døgnenhet og poliklinikk for alderspsykiatri vil gi rom for fleksibel bruk av ressurser og kompetanse på tvers.
  • Økt mulighet for bruk av kompetanse og personell på tvers av enheter.
  • Økt mulighet til å oppfylle lovpålagte krav for BUP.
  • Økt mulighet for fleksibel bruk av sengekapasitet.

Sikkerhet

  • Bedre mulighet til å ivareta dynamisk sikkerhet ved håndtering av utagerende unge pasienter som følge av nærhet til psykisk helsevern for voksne.
  • Økt behov for bistand fra psykisk helsevern knyttet til innlagte pasienter i somatikk, både med tanke på bistand og kompetanse.
  • Større fagmiljø og robuste enheter vil bidra til å sikre et helhetlig sikkerhetsnivå på tvers av enheter.
  • Nytt bygg vil bidra til økt pasientsikkerhet gjennom raskere og mer tverrfaglige avklaringer, samt mindre behov for transport av pasient mellom ulike utredningsenheter.

Effektivisering

  • Samling av virksomhet vil kunne gi mulighet for bedre og økt sambruk av merkantil- og støttefunksjoner.
  • Pasientforløp med raskere og mer presise avklaringer, som vil kunne resultere i kortere liggetid, færre reinnleggelser og behandling på rett nivå.
  • Ønske om sambruk av utstyr på tvers av brukere av bygget.
  • Bedre arealutnyttelse som følge av samlokalisering, sambruk av areal.

Gammel og utdatert bygningsmasse i eksisterende bygg /ikke egnet bygningsmasse

  • Deler av bygningsmassen er ikke robust nok til å huse virksomheten som er lokalisert der – blant annet gjelder dette virksomheten ved Tiller DPS og BUP Lian. Nye lokaler vil i større grad bidra til å ivareta statisk sikkerhet.
  • Deler av dagens virksomhet driftes i brakker med dårlige tekniske fasiliteter (utilstrekkelig ventilasjon o.l.).
  • Rehabiliteringsavsnittene på Østmarkneset drifter i dag i bygningsmasse som er gammel og lite arealeffektiv – en følgekonsekvens av å flytte døgnplasser for øyeblikkelig hjelp til SPH Øya, er at rehabiliteringsavsnittene kan flytte inn i bygg som er mer tilpasset moderne pasientbehandling i det som i dag er akuttbygget på Østmarkneset.

 

Sist oppdatert 18.03.2026