Utvidelse av prosjektet
Gjennom arbeidet med reguleringsplan ble det sannsynlig at vi fikk mulighet for å regulere inn en større bygningsmasse enn det de definerte funksjonene i SPH har behov for. Prosjektet har jobbet med hvordan en slik utvidelse av arealet kan gjøres og, på et overordnet nivå, vurdert hvilke konsekvenser – og muligheter – en utvidelse gir. Hva utvidet areal skal benyttes til må St. Olav jobbe med fremover. I første omgang er det lagt inn arealer til somatiske poliklinikker i hoveddelen av utvidet areal, slik at samlet areal kunne kostnadsberegnes på nytt.

I innrammingsfasen av prosjektet ble det identifisert ulike alternativer for hvilke funksjoner som skal inngå i SPH. Disse ble konkretisert og prioritert i steg én av konseptfasen, og konklusjonen fra steg én har vært grunnlaget det har vært jobbet ut ifra, blant annet er skisseprosjektet utarbeidet for disse funksjonene.
I arbeidet med reguleringsplan har eierne bedt prosjektet om å ta som utgangpunkt at man ønsker å regulere området bare en gang, dvs. å utforske mulighetene for å få regulert inn så stor bygningsmasse som mulig på tomtearealet, og ikke begrense reguleringsforslaget til hvilke funksjoner som konkret er planlagt inn i SPH.
Underveis i arbeidet med reguleringsplanen ble det sannsynlig at vi fikk mulighet for å regulere inn en større bygningsmasse enn det de definerte funksjoner har behov for. Parallelt ble det jobbet med å få på plass en beslutning om å gå videre med prosjektet og der har finansielt handlingsrom vært vesentlig. St. Olav har over tid jobbet med å skape finansiell styrke for å kunne gå videre med investeringen, og man har underveis vurdert om det er mulig å utvide konseptet for SPH innenfor pågående prosjekt. Alternativet har vært å enten bygge skallarealer eller å legge til rette for påbygg av senteret seinere. Begge disse alternativene er mindre kostnadseffektive enn å bygge maksimalt ved nybygg, og har også negative konsekvenser for løpende drift på et seinere tidspunkt.
St Olavs hospital på Øya er i dag preget av en betydelig arealmangel. Ved byggingen av sykehuset på starten av 2000-tallet, ble arealene for de to byggefasene dimensjonert for framskrivning til hhv 2010 og 2020. Ingen nye bygg har blitt oppført siden dette. Sykehuset leier derfor i dag inn areal i randsonen av Øya i et omfang som tilsvarer ett senter, ca. 25 000 kvm for merkantile og administrative enheter. Dette gir uhensiktsmessige og unødvendig kostbare driftsforhold for sykehuset. Den forventede befolkningsveksten og økning i antall pasientbehandlinger vil medføre et ytterlige behov for areal. Framskrivingsprognosene frem til 2040 viser en økning i antall somatiske sengedøgn og polikliniske konsultasjon på henholdsvis 20 og 25 %. I areal representerer dette om lag 40 000 m2. I mulighetsstudie for bruk av Østmarkaområdet etter at SPH er ferdigstilt fremkommer det utfordringer med samling av virksomheten for psykisk helsevern på to lokasjoner. Det vil også kunne medføre behov for leie av arealer for denne delen av virksomheten.
For å unngå en situasjon der klinisk virksomhet blir tvunget til å flytte ut fra Øya som følge av arealmangel, er St Olavs hospital avhengig av å utvide arealet ved å bygge ut de resterende senter og fløyer i henhold til det handlingsrommet som reguleringsplaner gir. De gjenstående utbyggingsmulighetene er begrenset som følge av den geografiske allokeringen av sykehuset til et sentrumsnært område, og tilgjengelig tomtearealer og utvidelsesmuligheter imøtekommer ikke fremtidig arealbehov. Å bygge på bygningsmasse etter at det er tatt i bruk er svært krevende, spesielt for å ivareta løpende drift. I en del tilfeller erfarer vi også at økte byggtekniske krav gjør at det urealistisk å få til å utvide arealer i eksisterende bygningsmasse.
Ved behandling av revidert langtidsbudsjett 2025-2030, i styresak 66/24 St. Olav, ble det av ovenstående årsaker lagt til grunn utvidelse av arealet i SPH, i tråd med revidert planforslag for regulering.
Prosjektet har etter dette styrevedtaket jobbet med hvordan en slik utvidelse av arealet kan gjøres og, på et overordnet nivå, vurdert hvilke konsekvenser – og muligheter – en utvidelse gir. Arbeidet ble dokumentert i konseptrapporten, gjennom et eget kapittel som beskriver hva man har vurdert og hvilke løsninger man ser for seg kan fungere godt. Utvidelsen er kostnadsberegnet, det er gjennomført en oppdatert usikkerhetsanalyse og arbeidet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring, på samme måte som opprinnelig konsept.
For mer informasjon om utvidelsen så kan man lese Del 5 – Utvidet program - i konseptrapport steg 2, revisjon 4.

