Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kunnskap

Avkrefter myte om nøtteallergi: – Spres ikke i luften

Mange tror at nøtteallergikere kan få en alvorlig allergisk reaksjon bare av å være i samme rom som nøtter. Det stemmer ikke, sier allergisykepleier Liv Bjerke Rodal.

Anna Fredriksson Hellgren, Journalist Sykepleien
Publisert 19.08.2025
En mann som holder en liten gullgjenstand
KJEMPEJOBB: Liv Bjerke Rodal sier hun og andre allergisykepleiere har en kjempejobb med å informere om at nøtteallergi ikke er luftbårent. Foto: Erik M. Sundt.

Artikkelen er tidligere trykket i "Sykepleien" og gjengitt med deres samtykke.

Proteinet er ikke luftbårent 

 

– Vi har en kjempejobb med å informere om dette her. Til og med til helsepersonell, sier Rodal. 

Hun har jobbet ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet Midt-Norge, Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital i snart ti år, og leder faggruppen Allergisykepleierne i Norsk Sykepleierforbund.

Rodal forklarer at ved nøtteallergi er det proteinet i nøtten som utløser en allergisk reaksjon. Dette proteinet er bundet i selve nøtten og spres ikke i luften på samme måte som ved luftbårne allergier, som for eksempel allergi mot pollen eller dyr. 

– Personer som er allergiske mot nøtter trenger derfor ikke å unngå rom med nøtter og peanøtter, de skal bare ikke spise dem, sier Rodal.

Hun mener dette er viktig kunnskap for å unngå unødvendige restriksjoner og samtidig ivareta sikkerheten til de som har nøtteallergi.

En kvinne som holder en bolle med mat
MANGE ER UNØDIG REDDE: Liv Bjerke Rodal understreker at man skal ta nøtteallergi og annen matallergi på alvor. Men hun er opptatt av å informere om hva som er reelle farer og hva som ikke er det. Foto: Erik M. Sundt

Tilfeldige tiltak

Hun har forståelse for at mange fortsatt tror at nøtter i luften kan gi alvorlig allergisk reaksjoner. 

– Dette er en utbredt misforståelse, sier Rodal.

– Og kanskje vi helsepersonell har bidratt til å opprettholde misforståelsen ved å ikke gi god nok opplæring eller ikke være tydelige nok. 

Hun sier tiltak rundt barn med matallergi ofte har vært tilfeldige og basert på antakelser og føre-var-prinsipper og manglet kunnskapsbasert forankring.

– Tiltak som «allergenfrie soner» er ikke et faglig råd, og vi som helsepersonell må unngå å bidra til tiltak som ikke er basert på kunnskap, påpeker hun. 

– Det er viktig at vi gir råd og opplæring som er i henhold til nasjonale faglig anbefalinger.

– Hvorfor tror så mange på denne myten?

– Man hører jo på fly: «Ikke åpne nøtteposer». Det er skoler sier at de er nøttefrie. Dette opprettholder myten og bekrefter at nøtteallergi er farligere enn andre allergier, mener Rodal.

– Foreldre er veldig redde for barna sine, og vil være på den sikre siden. Derfor har dette fått leve videre. Det har jo vært i beste mening.

Tekst
MYTEN LEVER: Dette er en plakat som henger på en videregående skole i Oslo. Foto: Nina Hernæs

Falsk trygghet

Enkelte skoler har valgt å bli «nøttefrie» for å inngi trygghet, både for de med allergi og for de ansatte på skolen.

– Men det er viktig å være klar over at slike tiltak gir falsk trygghet og erstatter ikke behovet for en konkret plan for håndtering av uhell. Uhell skjer, og det er avgjørende at skolen da har rutiner og beredskap for å håndtere akutte allergiske reaksjoner, sier Rodal. 

For de med nøtteallergi gjelder det samme som ved allergi mot for eksempel egg og melk: Ikke spis, men du kan være i samme rom.

Hun mener skolen er en viktig arena for å lære å leve med matallergi.

– Og det jeg kanskje synes er verst med at denne myten fortsetter å leve, er at folk går rundt og er unødvendig redde, sier hun.

Hun viser til St. Olavs hospitals hjemmesider, der man kan finne de nasjonale rådene og e-læringskurs.

En gruppe mennesker som sitter ved et bord med bærbare datamaskiner
SAMARBEIDER: Sykepleiere fra hver av de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet samarbeider om å lage undervisningsopplegg. Her er fra venstre Ingvild Gaare-Olstad fra Helse Sør-Øst, Liv Bjerke Rodal fra Helse Midt-Norge, Anne Munkvold fra Helse Nord og Nina Særvold fra Helse Vest samlet på Ullevål universitetssykehus. Foto: Erik M. Sundt

Levd hele livet med peanøttallergi

I Norge er det fire regionale sentre for astma, allergi og overfølsomhet, ett i hver helseregion. De samarbeider tett om å lage undervisningsmateriell om matallergi.

I en video ser man Håkon, som hele livet har levd med peanøttallergi, og hver dag har trodd at han måtte ta hensyn til hva som var i lufta.

Han var skeptisk, men etter å ha hatt møte med allergisykepleier Liv Bjerke Rodal som spiste peanøtter under kontrollerte forhold rett foran ansiktet hans, ble han overrasket over å ikke få noen reaksjon.

– En slik test har gitt mange en trygghet, forklarer hun. 

– Det er noe som er enkelt og som betyr så mye for livskvaliteten. Det ser vi jo på han i filmen.

Rodal peker på at luktesansen er sterk. Og lukten av for eksempel peanøtter kan være knyttet til så mange minner at man kan føle seg uvel bare av å kjenne lukten. Men da er det assosiasjonene til lukten som gir uvelhet, og ikke allergien.

En mann som holder en eske sigaretter
KAN SPISE NØTTER FORAN PASIENTEN: En måte å trygge pasienter med nøtteallergi, er at sykepleier spiser nøtter foran pasienten under trygge forhold. Da erfarer de at det går helt fint. Foto: Erik M. Sundt

Nøtter på fly

Liv Bjerke Rodal understreker at hun har respekt for at folk er blitt opplært, også av helsepersonell, til at de ikke kan være i samme rom som noen som spiser nøtter.

– Jeg vil ikke at folk skal si til dem som er allergiske at «dette er bare tull», sier hun.

Og sitter hun på et fly, og de over høyttalerne ber passasjerene om å ikke spise nøtter, så respekterer hun dette.

– Hvis man åpner en peanøttpose, kan folk bli redde for å få en reaksjon, sier hun.

En person som holder en kniv i en bøtte med nøtter
VISE RESPEKT: – Hvis de over høyttalerne ber passasjerer om å ikke spise nøtter, bør man respektere dette, siden folk kan bli redde. Men ingen dokumentasjon eller forskning sier at man kan få en alvorlig allergisk reaksjon av nøtter via luften, sier Liv Bjerke Rodal. Foto: Anna Fredriksson Hellgren

– Få utredning og opplæring

Liv Bjerke Rodal anbefaler heller å begynne med å utrede hva som er farlig og ikke farlig. Og gi mulighet til å lukte i trygge omgivelser, der den med allergi vet at man blir ivaretatt. 

Hun bruker skihopp som en analogi: Man tar ikke det første skihoppet i den store bakken.

Hun forstår at det kan være vanskelig, særlig når allergien kan være livstruende. Hun oppfordrer de som er usikre, til å ta kontakt og få utredning og opplæring, slik at man vet hva som er trygt og hva som ikke er det.

Basert på alder og modenhetsnivå kan man også involvere barnet.

– Det er barnet som skal leve med matallergien, påpeker hun.

– Og barnet er friskt så lenge det ikke får i seg ting det ikke tåler.

Et par kvinner i hvite laboratoriefrakker i et rom
UTREDER PASIENTER: Liv Bjerke Rodal fra St. Olavs hospital og Ingvild Gaare-Olstad på Ullevål universitetssykehus møter pasienter som i årevis har trodd at det er livsfarlig for dem å være i samme rom som noen som spiser nøtter. Foto: Erik M. Sundt

Fakta

Jeg har en pasient med matallergi/nøtteallergi, hva gjør jeg?
  • Sørg for ordentlig utredning.
  • Ikke bare ta blodprøver for å få svar. Se på sykdomshistorie og blodprøver.
  • Tilpass informasjon og opplæring til barns alder og modenhet.
  • Gi opplæring i hvordan man sikrer et næringsriktig kosthold.
  • Informer hva man skal gjøre hvis man får i seg mat man ikke tåler.
  • Informer om hvordan man kan gjenkjenne symptomer på en allergisk reaksjon.
  • Gi praktisk opplæring i bruk av adrenalinpenn
  • Sørg for at informasjonen du gir er faglig oppdatert. 

 

En person i hvit skjorte
LEDER FAGGRUPPE: Liv Bjerke Rodal er leder i faggruppen Allergisykepleierne i Norsk Sykepleierforbund. Hun beskriver vervet som faglig stimulerende og sosialt, og håper flere sykepleiere vil engasjere seg i faggrupper for å styrke kompetanse og nettverk. Foto: Erik M. Sundt