Barneleddgikt - øyekontroll

Barneleddgikt medfører økt risiko for at barnet utvikler regnbuehinnebetennelse. Da barnet som oftest ikke merker betennelsen selv, vil den kunne vedvare ubehandlet over lang tid hvis dere ikke går til øyelege med jevne mellomrom. Øyelegen kan tidlig i forløpet se betennelsesceller i mikroskoplampen.

Regnbuehinnen er den fargede delen rundt pupillen i øyet. 

Akkurat som leddgikt er regnbuehinnebetennelse en autoimmun sykdom, hvor kroppens immunforsvar «misforstår» og reagerer på kroppens eget vev (i dette tilfellet regnbuehinnen) som om den var en inntrenger. 

Regnbuehinnebetennelse rammer vanligvis kun ett øye om gangen. 

Regnbuehinnebetennelse hos barn gir enten ingen symptomer i det hele tatt eller ganske beskjedne. Øyet kan bli rødt, noen kan merke et lett ubehag eller litt tåkete syn. Pupillen kan bli liten. Om regnbuehinnen på grunn av betennelse vokser fast i linsen, kan pupillen bli ujevn i formen. Man får ikke verk i øyet. 

Regnbuehinnebetennelse kan føre til sammenvoksninger mellom pupillekant og linse, slik at pupillen blir ujevn. De fleste barn som behandles for regnbuehinnebetennelse får ikke nedsatt syn, men noen kan få grå stær eller grønn stær. Noen få blir svært plaget og får kraftig synssvekkelse. Dette er heldigvis ikke vanlig. 

Risikoen for regnbuehinnebetennelse varierer avhengig av type barneleddgikt. 

Hvor kraftige plager man har av leddgikten har ingenting å si for om man får regnbuehinnebetennelse eller ikke. Også barn som er lite plaget av leddgikten kan utvikle regnbue-hinnebetennelse. Totalt får omtrent en femtedel av barna med barneleddgikt regnbuehinnebetennelse på et tidspunkt. 

Man kan ikke forutsi hvilke barn som aldri får regnbue-hinnebetennelse, derfor må alle kontrolleres. 

Nei, det ser ikke ut til at ytre omstendigheter man som foreldre råder over har noe å si, men det er fint om dere hjelper til med å passe på at barnet ikke faller ut av kontrollopplegget. 

Man kan godt også undersøke at barnet har store, jevne og runde pupiller 1-2 ganger pr. måned. I et halvmørkt rom blir pupillene store og da kan man som regel se dette greit.  

Hvis barnet har ujevn pupille kontakter man øyelegen eller Øyeavdelingen innen 18 timer.

Undersøkelse og behandling

Øyelegen undersøker barnet i «spaltelampen». Dette er en kraftig forstørrende lampe. Barnet står på fanget til foreldrene, eller sitter selv når hun/han er stor nok.

Undersøkelsen gjør ikke vondt.

De større barna får også undersøkt synet.

Undersøkelsen tar ofte bare noen minutter, men noen ganger må vi gi en øyedråpe som gjør pupillen stor. Da må vi vente ca. 45 minutter på at den virker, før vi får undersøkt ferdig. 

Slik behandler vi regnbuebetennelse:

  • Vi demper betennelsen med kortisondråper. Ofte bruker vi også dråper som gjør pupillen stor. Dette minsker faren for sammenvoksninger mellom linse og regnbuehinne.  
  • Dere bør verken bruke for mye eller for lite dråper. 
  • Kortisondråper hjelper godt mot betennelse, men er ikke uten bivirkninger. Ved langvarig bruk kan de gi grå og grønn stær. 
  • Barn som trenger behandling går oftere til kontroll.  
  • Det er viktig å følge legens anvisninger om drypping. 

Kontroller

Kontroller tilpasser vi barnets risiko for å få regnbuehinnebetennelse, men de fleste går 3-4 ganger årlig de første årene, og senere noe sjeldnere.  

Kontrollene blir avsluttet når barnet er rundt 17 år gammel.

Kontakt

Nevrosenteret Avdeling for øyesykdommer

Kontakt Avdeling for øyesykdommer

Oppmøtested

Nevrosenteret
Harald Hardrådes gate 5

Nevrosenteret

Nevrosenteret

Harald Hardrådes gate 5

Trondheim