Diagnose

Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hvis du har ett eller flere tegn alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til forløp for psykiske lidelser hos voksne. Forløpet starter når du blir henvist. Du kan og bør selv være med på å utarbeide henvisningen din, og spesifisere hva du ønsker hjelp til.

For å sikre at du får tilpasset oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Slik er rekkefølgen i pasientforløpet:
Kronologi pakkeforløp

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til nasjonale pasientforløp når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pasientforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD) kan du henvises til pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pasientforløpet.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene i sjekklisten nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.          

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord 
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder 

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling 

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell 

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler 

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko

Utredning

Hensikten med den første samtalen er å etablere en trygg ramme og ta opp aktuelle problemer. Din behandler ønsker å finne ut av hvordan du og dine har det, hva du har behov for av hjelp og eventuelt hvilken hjelp du ønsker. All informasjon skal være forståelig, og du og din behandler finner ut av om det er behov for videre kartlegging og behandling.

Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema. Hensikten er å sammen avklare hva som er dine hovedutfordringer, hvilke behov du har for eventuell videre oppfølging, og å utarbeide en plan for videre behandling. En slik plan kalles en behandlingsplan. Du får en kopi av behandlingsplanen din.

Behandling

Når du starter behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativene vi kan tilby. Du og din behandler skal drøfte hvor lenge behandlingen skal vare, og hva dere skal gjøre for å nå målene.

For deg som har en psykisk lidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Behandlingen varierer ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene. Vi tilpasser behandlingen til dine ønsker og behov. Du må være aktiv i din egen behandling. Psykisk helsehjelp skal være i tråd med anbefalt god praksis.

Dersom du også har oppfølging i kommunen eller NAV, vil dette kunne bli en del av behandlingsplanen din. Din behandler i spesialisthelsetjenesten vil da samarbeide med de kommunale tjenestene, og det vil være oppfølgingsmøter underveis i behandlingsforløpet.

Du får et spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Dere vil sammen vurdere effekt av behandlingen fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktige.

Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløpet skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Dere skal sammen evaluere behandlingen når dere avslutter forløpet.

Dersom du trenger videre oppfølging utenfor sykehuset, bør de som skal følge deg opp lage en skriftlig plan for dette. Denne må gjerne være del av individuell plan (IP). 

Koordinator eller behandler i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at du har avsluttet behandlingen i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Kontakt

Østmarka Psykisk helsevern