Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD)
Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) er en relativt sjelden årsak til kransåresykdom og akutt hjerteinfarkt.
Vi vet ikke helt hvorfor SCAD oppstår. Av en eller annen grunn oppstår det en rift eller blødning i arterieveggen i en av kransårene som gir blod til hjertemuskelen.
Riften/blødningen kan forårsake en innsnevring i kransarterien. Da får hjertet mindre blod. Dette kan føre til at man får et akutt hjerteinfarkt.
Alvorlighetsgraden avhenger av hvilken kransarterie som er rammet og om blodstrømmen er delvis bevart eller ikke. SCAD skyldes ikke aterosklerose og fettavleiringer i kransårene, slik som ved de fleste andre hjerteinfarkt.
Det finnes ingen enkeltårsak som kan forklare hvorfor noen får SCAD. Tilstanden er knyttet til en rekke faktorer, der den sterkeste faktoren er kjennetegnet med at over 90 % av pasientene er kvinner. SCAD er også forbundet med graviditet, tiden rundt overgangsalderen, migrene, hypertensjon (høyt blodtrykk), bindevevssykdommer, og både fysisk og emosjonelt stress.
Med unntak av høyt blodtrykk, er SCAD ikke assosiert med de vanlige risikofaktorene for hjerte- og karsykdom som diabetes, høyt kolesterol, røyking og arvelighet.
Forekomst
Tilstanden sees hyppigst hos yngre og middelaldrende kvinner og er antatt å være årsak til cirka 35 % av hjerteinfarkt hos kvinner under 50 år. Tilstanden skiller seg fra andre typer hjerteinfarkt både når det gjelder forekomst, risikofaktorer, behandling og oppfølging.
Symptomer
Symptomene ved SCAD er de samme som symptomene ved angina pectoris og hjerteinfarkt. Plutselige klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt og dermed også ved SCAD.
Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av magen. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette, tungpust og akutt oppstått slitenhet/fatigue.
Utredning
SCAD behandles i akuttfasen likt med andre typer hjerteinfarkt. Det blir tatt EKG, blodprøver og ofte ultralyd av hjertet. Ved mistanke om hjerteinfarkt blir de aller fleste pasienter undersøkt med koronar angiografi eller CT koronarkar. Koronar angiografi bidrar til riktig diagnose og videre behandlingsstrategi.
Behandling
Akuttfasen
Den viktigste behandlingen i akuttfasen er ro og hvile med normalt blodtrykk og puls slik at kransåren får tid til å tilhele. Risikoen for komplikasjoner (økende SCAD i kransåren eller ny SCAD) er klart størst de første dagene etter at man har fått påvist SCAD.
Du blir som regel observert i sykehus de første 5 dager.
I denne perioden starter du regel behandling med en mild blodfortynnende medisin (acetylsalisylsyre) og betablokker. Behandling med betablokker er forbundet med mindre forekomst av ny SCAD og ansees derfor som en viktig behandling ved SCAD.
Flere ulike typer blodfortynnende medisin gis kun til de få som har fått behandling med stent i kransåren. Hvis du har høyt blodtrykk får du i tillegg blodtrykksenkende medisin.
Annen behandling
SCAD skiller seg fra andre typer hjerteinfarkt også med tanke på behandling.
PCI-behandling med stent (PCI = percutaneous coronary intervention) har høyere risiko hos pasienter med SCAD og er i større grad mislykket enn hos andre. I tillegg er det vist at forandringene i kransåren ved SCAD som vi ser ved undersøkelsestidspunktet normaliseres på sikt uten videre tiltak. Det er derfor sjeldent at pasienter med SCAD får behandling med «utblokking» og stent i kransåren.
Som ledd i utredning etter SCAD tar man ofte en CT-undersøkelse av alle de store blodårene i kroppen. Dette kan gjøres både under innleggelsen og poliklinisk i etterkant. Formålet med undersøkelsen er å se om det foreligger forandringer i andre deler av karsystemet.
Det er spesielt to tilstander som er assosiert med SCAD: Fibromuskulær dysplasi (FMD) i nyrearterier og utposninger på blodårene til hjernen (cerebrale aneurysmer). Dersom man finner slike forandringer på undersøkelsen vil man ta stilling til videre kontroll og behandling av dette.
Oppfølging
I tiden etter å ha hatt SCAD er det mange pasienter som kan kjenne seg usikre på fysisk kapasitet. Det er også mange som kan kjenne på uro og engstelse. Dette blir bedre på sikt. Å snakke med lege eller sykepleier under sykehusoppholdet kan være til god hjelp.
Smerter
Mange har ubehag og smerter i brystet i tiden etter SCAD. Det er vanlig at disse plagene avtar i løpet av de første 6-12 ukene.
Kontroll
Hos mange sykehus skal du ha kontroll på poliklinikken etter 12 uker, fysisk eller på telefon.
Ved denne kontrollen gjennomgår vi hendelsesforløpet, aktuelle symptomer og faste medisiner. Vi snakker også om fysisk aktivitet (se under). Hos noen pasienter er det aktuelt å snakke om graviditet, prevensjon og annen hormonbehandling.
Merk at det er svært viktig at kvinner som ønsker å bli gravide etter SCAD tar opp dette med kardiolog.
Vi anbefaler jevnlig kontroll av blodtrykk hos fastlege. Dersom du utvikler høyt blodtrykk bør det være lav terskel for behandling hos pasienter med tidligere SCAD.
Trening
Det tar cirka 3 mnd for at forandringene i kransåren ved SCAD tilheler. I denne perioden anbefaler vi som regel ikke hard fysisk aktivitet. Vi anbefaler rolig til moderat fysisk aktivitet som gå- og sykkelturer, lett jogging, svømming osv.
Etter de første 3 mnd kan man øke både intensiteten og varigheten av fysisk aktivitet.
Det er viktig å ikke bli inaktiv selv om du kan ha bekymringer rundt helsen.
Vi anbefaler ikke langvarig høy-intensiv trening, styrketrening med tunge vekter (spesielt med bruk av bukpresse) eller ekstrem utmattelse. I tillegg anbefaler vi god oppvarming slik at den økte blodstrømmen i kransårene under trening skjer gradvis.
Vi anbefaler at du deltar på tilpasset hjertetrening i regi av ditt lokalsykehus, gjerne etter 3 mnd. Du vil bli henvist i forbindelse med ditt sykehusopphold, men dersom du ikke hører noe kan det være lurt å ta en telefonsamtale til ditt lokalsykehus.
På sykehusområdet på Øya er det offentlige parkeringsplasser og offentlige parkeringshus. Disse driftes av Trondheim Parkering AS (parkeringshus) og Trondheim kommune (gateparkering).
På Østmarka og Tiller er det betalingsparkering på gateplan. Disse driftes av Trondheim Parkering AS.
Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).
Fra Trondheim Sentralstasjon og andre deler av Trondheim er det god bussforbindelse til St. Olav på Øya. Noen ruter har holdeplass på sykehusområdet på Øya. De fleste benytter holdeplassen ved Studentersamfunnet i Elgeseter gate. Dette gjelder også regionale bussruter. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).
Bussbillett kan blant annet kjøpes med appen AtB Mobillett og SMS:
Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet i Elgeseter gate på vei til og fra flyplassen (Værnes). Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)
Utstyr og forbruksmateriell til hjemmebehandling leveres ut etter avtale med behandlingsansvarlig klinikk. Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB) har ansvaret for denne tjenesten.
Eksempler på behandlingshjelpemidler er både forbruksmateriell som sonder, kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og medisin teknisk utstyr som CPAP, insulinpumper, forstøvere for hjemmebehandling.
Når du blir behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse) må du som regel betale en egenandel.
I tillegg må du som regel betale en egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser, og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.
Hvis du ikke møter til avtalt time, så kan du bli avkrevd et gebyr.
When you receive treatment at an outpatient clinic (without being admitted to hospital), you will usually be required to pay a patient fee.
You will also normally need to pay a patient fee for X-ray and ultrasound examinations, as well as for nuclear medicine imaging examinations when you are not admitted to hospital.
Some groups of patients are exempt from paying the patient fee.
If you do not attend your scheduled appointment, you may be charged a non-attendance fee.
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.
Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.
Av hensyn til allergiske og syke pasienter har vi blomsterforbud (avskårne eller i potter) på noen avdelinger. Grønne planter og tørkede blomster tillates noen steder.
Sjekk med avdeligen om det er greit å ta med blomster til pasienter du besøker.
Røykfritt sykehus
Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.
Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.
Smoking is not permitted in any of our hospitals, grounds or hospital transport.
Shops inside the hospital area do not sell tobacco products.
From 1 July 2017 there is a change in the Smoking Act, which states that e-cigarettes are also covered by the ban and therefore not permitted within the hospital.
Du kan kontakte oss med e-post og eDialog. Hvis du vil sende sensitive helse- eller personopplysninger anbefaler vi å bruke eDialog.
E-post skal sendes til felles e-postmottak for St. Olavs hospital: post@stolav.no
Merk: vi publiserer ikke kontakinformasjon/e-postadresse til ansatte på sykehuset. Vårt felles postmottak formidler ev. kontakt videre til ansatte.
Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.
